Imponert over strømperenoveringen
Publicerad: 12 mars, 2025
Før- og etterbilder av et rørstrekk hvor deler av røret var rast ned i. Dette var på et svært utfordrende strekk, og det ble feiret med kake da Olimb lyktes i å også fornye dette uten graving.
I et omfattende prosjekt renoverer Stavanger kommune flere ledninger, blant dem lange ledningsstrekk som er 99 år gamle, uten graving. Prosjektlederen er imponert over hva entreprenørene lykkes med å løse.
Arbeidet gjennomføres i to parallelle gater med tilhørende sidegater i området Madlavegen i Stavanger. Fylkesveien Madlaveien er en hovedinnfartsåre med høy trafikk, i et langt strekk er det tett boligbebyggelse på begge sider. Når prosjektet er ferdig vil omtrent 1500 meter overvannsledning, 2100 meter vannledning og 2400 meter fellesledning være renovert. Felles- og overvannsledningene er strømperenoverte, mens vannledningene renoveres med tett-tilsluttet rør. Samtidig har kommunen fått renovert 60 kummer på avløpsnettet.
Prosjektet beskrevet før
Arbeidet utføres av Nordbø Maskin AS, som benytter Olimb Rørfornying som underentreprenør. Mye av spylingen gjennomføres av JTR-Gruppen. Mange av avløpsledningene er 100 år neste år, og stedvis i virkelig dårlig forfatning. I denne artikkelen Solid grøftefri rørfornying skjermer sentrum er SSTT på anleggsbesøk på prosjektet. I artikkelen Ledningsrenovering Stavanger: Ros til kommunen beskrives forhistorien fra VA-rådgiverens side.
Så skånsomt som mulig
Det var Asplan Viak AS som bisto Stavanger kommune med rådgivning på prosjektet, og utredet metodevalgene. I artikkelen, som er lenket til over, beskriver rådgiver Martina B. Svedahl at Stavanger kommune er opptatt av god kvalitet på ledningsnettet sitt. Svedal er VA-ingeniør og fagkoordinator for NoDig i Asplan Viak AS.
Fra artikkelen:
«– Målet var en total oppgradering av VA-infrastrukturen i området, med minst mulig graving. Trafikkmengden og kollektivtrafikken i Madlaveien gjorde det utfordrende å stenge veien, og i kombinasjon med dårlige grunnforhold og fare for setninger på eksisterende bebyggelse, var ikke utskifting med graving aktuelt. En annen vesentlig årsak til å gjennomføre prosjektet grøftefritt, er gamle trær i området.
Trærne ville blitt direkte berørt og fjernet dersom fornying med graving ble valgt, dette var førende for metodevalget. Det er inspirerende å få delta i prosjekter med Stavanger kommune, som tar miljø og natur på alvor, understreker Svedahl.»
Solid arbeid også for 100 år siden
Nå leder Mari Wigrestrand prosjektet fra kommunens side. Hun var også med under prosjekteringen, fra 2020. Blant årsakene til at prosjektet har strukket seg langt ut i tid, er kompleksiteten, med gamle rør, tett bebyggelse, høy trafikk og svært dårlige grunnforhold. Det hjelper heller ikke at det er gamle trær, med solide røtter, i store deler av strekket.
Hun beskriver spillvannsledningen fra 1926 og vannledningen fra 1960.
– Det er høy tid, kanskje også overtid, at strekket renoveres. Men egentlig er jeg imponert over kvaliteten på ledningen. Det sier noe om hva de fikk til for 100 år siden.
Bakgrunnen for valg av strømping
– Vi var usikre på hvilken NoDig-metode vi skulle velge. Vi hadde nesten bestemt oss for tunnelering, men da vi fikk kalkulert pris fra rådgiverne, ble den så høy at bestillerleddet i kommunen gikk vekk fra dette, forklarer hun.
Det er kapasitetsproblemer på avløpsledningene, og tunnelering ville økt kapasiteten. Men ved tunnelering må det benyttes groper for å komme til. I området er massene så dårlige at gropene i tilfelle måtte ha blitt spuntet, noe som gir en betydelig kostnadsøkning.
– Derfor valgte vi å gå for fullstrukturell strømping. Det gir ikke økt dimensjon, men vi får nye rør innvendig i de gamle. Samtidig arbeider vi for å redusere fremmedvannmengden oppstrøms ledningene, hvor målet er å lede en del overvann til Mosvannet. Da får ledningene tilstrekkelig kapasitet, samtidig som vi får redusert de negative konsekvensene av fremmedvann i ledningsnettet, beskriver prosjektlederen.
Utfordringer og løsninger
Overvanns- og fellesledningene gjennomføres NoDig, fullt ut. Arbeidet med vannledningene gjennomføres med graving på inntrekkingspunktene og for hver anboring.
– Vi skal gjøre mest mulig som NoDig, og tenkte på dette som gravefritt. Men på vannledningene må det graves for å komme til. Det tar lengre tid, og folk må ha provisorisk vann lenger, forklarer hun.
For at arbeidet skal gjøres effektivt graves det opp groper i et større strekk om gangen, så dekkes anboringshullene av kjøresterke plater. At trafikken ikke hindres av gropene, er til stor hjelp. Den opprinnelige planen var at prosessen med å både trekke inn ny vannledning, og få på plass anboringene, skulle gjøres i en operasjon. Da ved at vannledningen ble trukket inn, for at de så grov seg ned på en og en anboring som de så gjorde seg helt ferdig med og lukket igjen. Så viste det seg at for å opprettholde et effektivt arbeid måtte de først ned på alle anboringene og så ha gropene åpne frem til ny vannledning var trukket inn og alle anboringene koblet på hovedledningen.
I Stavanger eier kommunen stikkledningene i veien og renoverer veldig mange av disse. Der det har vært mulig, har de gjennomført strømpingen fra boligen og ut. Da får huseierne også strømpe på sin del av stikkledningen.
– Når vi kan frese ut grenene på hovedledningen fra innsiden av stikkledningene, er mye gjort. Når det ikke har vært mulig å få tilgang fra kjellerne på grunn av innredning eller annet, har vi funnet ledningen i grøften og strømpet derfra. Det er mer utfordrende og tar lenger tid, forklarer hun.
– Da ble det kake!
De gamle avløpsledningene er til dels av svært dårlig kvalitet. Hovedbildet er før og etter-bilder av et strekk hvor taket i ledningen hadde rast.
– Vi så jordmassene over røret og var redde for at når de spylte, så ville det rase ut mer. Det kunne ha ført til full rørkollaps, og vi hadde beredskap for det verste. Men de spylte forsiktig og lyktes i å strømperenovere også det strekket. Da ble det kake!, forteller Mari Wigrestrand.
Biten som var rast fra taket, som viser på det første bilde, ble ikke spylt ut. Strømpen dyttet tvert imot rørbiten på plass, da strømpen ble blåst opp og herdet. Det gikk over all forventning!
Til nøds kunne de ha gravd ned, men dette var på en svært ugunstig plass. De får bistand av geoteknikker, som beskrev at om de skulle grave, så ville gropene kreve virkelig skrå skråninger – på grunn av de dårlige massene. I så fall måte de ha stenge trafikken i begge retninger på fylkesveien, hvor det går både ordinær bil- og kollektivtrafikk, flybusser, ambulanse og annen utrykning.
Imponert over Olimb
Behovet for tilkomst via fylkesveien gjør at dette prosjektet ville vært usedvanlig vanskelig å gjennomføre ved graving.
– Vi hadde ikke fått lov til å stenge trafikken helt i en så lang periode, og midlertidig omkjøringsvei ved siden av hovedveien er det ikke plass til.
– Hvordan er det å lede et så komplekst prosjekt?
– Vi har en veldig dyktig byggeleder, det gjør mye, og så har vi et veldig godt og tett samarbeid med Nordbø Maskin, som er en svært stabil og god entreprenør. Også Olimb bidrar betydelig med sin erfaring, kunnskap og selve gjennomføringen. Jeg er imponert over Olimb. Det har mange ganger sett litt mørkt ut. Da gir de oss beskjed om at her er det ikke mulig å garantere at resultatet blir helt bra, det kan blant annet bli redusert tverrsnitt. Men så har det blitt topp resultat likevel, jeg er virkelig imponert, understreker hun.
En oppfordring til andre
Kommunens prosjektleder er opptatt av at prosjektet ikke «bare» handler om at strømpingen gir tette og nye rør. Når kommunen også har valgt å renovere de aller fleste kummene, får de virkelig tettet ledningsnettet og luket ut fremmedvannet.
– Om du ikke også tetter kummene, kan fremmedvannet i prinsippet komme rett inn derfra. Tidligere har vi ikke lagt så stor vekt på kumrenovering, men det er nok veldig riktig å også fornye de stakkars kummene våre når arbeidet gjøres. I kommuner er det ofte vanlig å ha mål om å fornye X antall meter ledningsnett i året. Da teller vi meter ledninger. Hvor mange kommuner har også mål om antall kummer som renoveres? spør hun, og svarer selv. Hun tror ikke det er så mange.
Tilrettelegger for minst mulig belastning
Planen er at prosjektet skal være gjennomført til årsskiftet 2025/2026. Men som regel dukker det opp uforutsette overraskelser som gjør at det kan ta lengre tid. Det er kommunen forberedt på. Arbeidet kunne også vært gjennomført fortere, om de hadde bedt Nordbø Maskin om å kjøre på med flere arbeidslag parallelt. Da ville trafikken blitt forstyrret i flere områder samtidig, noe kommunen ikke ønsker.
Uvurderlig utførendekompetanse
– Har dere lært noe underveis i prosjektet?
– Ja … blant annet tok vi kanskje litt lett på det med renovering av stikkledningene for avløp. Vi tenkte at de kunne tas fra boligene. Så enkelt er det ikke. Det kan være vanskelig å få tilgang til bunnledningene. Hvis de går inn via en toalettstuss, og den er koblet til bunnledningen med et gren, kan de ikke strømpe derfra. Det er også en del bunnledninger av plast. I så fall kan de ikke frese opp strømpen i etterkant. For Olimb ble det en jobb å kartlegge hvilke boliger som kan strømpes fra kjelleren. Vi har også brukt konsulenter til dette, og de er kjempedyktige. Men de utførende har en annen kompetanse. Derfor har Olimb vært veldig viktige å ha med. De har gjort en kjempejobb.
Viktig med god nabokontakt
I alle prosjekt som involverer innbyggere er informasjon en vesentlig brikke. I dette prosjektet har Stavanger valgt å engasjere en egen person for dette informasjonsarbeidet, en nabokontakt.
– Nabokontakten har brukt tid på beboerne, og lagt vekt på å trygge dem. Han gjør en fantastisk innsats og har tatt masse av dialogen, som ellers ville falt på oss. Han sender ut sms-er, snakker med næringslivet i området og tar telefoner. Vi vet at vi aldri kan informere nok. Men å informere mye og tett er viktig, og vi har gjort vårt beste. Om vi glemmer SMS-varslinger, eller er sene med disse, så opplever vi straks at det kommer vesentlig mer henvendelser. Men i alt har også informasjonsbiten gått kjempebra, beskriver prosjektlederen.
Beboerne informeres i kvartalene som påvirkes. Ikke bare om at arbeid skal gjennomføres, men også med praktiske tips, som å fylle vannlåsene for å redusere ubehagelig lukt i boligene.
Interessant refleksjon
– Hvis det er noen som skal i gang med et større prosjekt, vil jeg på det sterkeste anbefale en egen ressurs på informasjon. Det er uvurderlig for å avlaste prosjektleder og byggeleder. I tillegg – når jeg er i kontakt med beboere representerer jeg hele kommunen. Det er sykehjem, barnehager, skoler og alt. Da kan det lett kommer så mye annet, som hvorfor fikk ikke vi godkjent byggesøknaden vår. Når en som ikke representerer kommunen tar kontakt, er det ikke naturlige å ta opp manglende sykehjemsplass eller avslag på byggesøknad, beskriver Stavangers prosjektleder for NoDig-gjennomføringen ved Madlaveien.