Prisvinnende bachelor-oppgave i vann og miljø

Publicerad: 23 oktober, 2024

Oppgaven tar utgangspunkt i Pilestredet, hvor det er mye trafikk både over og under bakken. I Pilestredet ligger også Storbyuniversitetet OsloMet, som har flere bygg sentralt i sentrum.

I mai 2023 leverte fire studenter ved OsloMet Storbyuniversitetet bacheloroppgaven: «Kampen om plassen – Over og under bakken». Formålet med oppgaven var å undersøke om det finnes én eller flere gode løsninger som kan sikre at infrastrukturen i en trang gate fungerer godt sammen og bidrar til bedre samspill med infrastrukturen på overflaten.

En ekspertgruppe mener at oppgaven oppfyller kravene til prisen Årets bachelor i vann og miljø, i regi av Rådgivende ingeniørers forening. Kriteriene til Årets bachelor er at den skal være nytenkende, ha nyhetsverdi, og være praktisk og nyttig for rådgiverbransjen. Oppgaven ble levert av byggingeniørstudentene Elin Nordskaug, Marie Otneim Forshaug, Lovise Mulstrand Nyhagen og Gerd Une Fjerdingstad, og tildelte i november 2023.

Søkelys på aktuell problemstilling

Bacheloroppgaven tar sikte på å løse problemstillinger knyttet til oppgradering av ledningsnettet i en 450 meter lang, trafikkert strekning i Pilestredet i Oslo. Her møter aktørene utfordringer knyttet til avstandskrav og plassbehov når trafikkavvikling for trikk, biler, gående og syklende skal kombineres med en effektiv og framtidsrettet overvannshåndtering.

Juryen la i sin vurdering vekt på at bacheloroppgaven setter søkelyset på en svært aktuell problemstilling ved planlegging og prosjektering av gateoppgradering i by, i en tid hvor behovene knyttet til arealer og infrastruktur i denne type prosjekter stadig øker mens tilgjengelige arealer forblir de samme. «Bacheloroppgaven har på en god måte synliggjort typiske utfordringene ved planleggingen og prosjekteringen av gateoppgraderinger. Ekspertgruppen mener at oppgaven oppfyller kravene om at årets bachelor skal være nytenkende, ha nyhetsverdi, og være praktisk og nyttig for rådgiverbransjen.»

For å minimere fremtidig oppgraving

Oppgaven ble utarbeidet i samarbeid med Norconsult, og skrevet som en avsluttende oppgave for bachelorgraden deres innen ingeniørfag – bygg ved OsloMet Storbyuniversitetet, Fakultet for teknologi og design.

Fra forordet: Arbeidet med denne oppgaven har lært oss viktigheten av en rekke forskjellige fag, og spesielt om tverrfaglighet innenfor ingeniøryrket. Det blir stadig mer viktig å prosjektere gateoppgraderinger for å minimere oppgraving i fremtiden. Det vil føre til en mer strukturert og bærekraftig infrastruktur med gateoppgradering for flere av Oslos sentrale gater. Med å fokusere på samarbeid vil en unngå ødeleggelser av eksisterende infrastruktur, og få en opprydding av gamle ledninger som tar opp plassen. Vi har fått nyttig erfaring gjennom å være i kontakt med flere forskjellige aktører i bransjen. Vi har hatt gleden av å delta i «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen».

«Trafikk» over og under bakken

Studentene refererer til Norsk Vanns rapport, Ledningsfornyelse 2021, hvor det anslås at om lag «halvparten av ledningsnettet i Norge må byttes ut før 2040, da ledningene begynner å bli utdaterte. Samtidig står verden ovenfor store klimaendringer som vil utfordre kapasiteten til rør og ledninger.» Arbeidet deres tar utgangspunkt i Pilestredet, som er «et høyt trafikkert område i Oslo sentrum. Området består av flere veikryss, parkeringsplasser, trikkespor, bussholdeplasser, hoteller, restauranter, butikker og ikke minst, OsloMet campus. I tillegg til at gaten er utsatt for mye trafikk over bakken, har den minst like mye «trafikk» under.»

Problemstillingen for oppgaven deres er: «Er det mulig å etablere et godt alternativ hvor overflate og ledninger i grunnen virker godt sammen i en trang gate som Pilestredet?». 

Trangt om plassen

Fra sammendraget: «Fra krysset ved Holbergs gate har Pilestredet store variasjoner i bredde. Dette er en utfordring da alle ledningsaktørene under bakken har sine individuelle avstandskrav, noe som blir utfordrende å gjennomføre i praksis i gater der det er trange partier. De forskjellige aktørene ønsker å overholde sine avstandskrav for å «beskytte» egen infrastruktur. Samtidig ønsker hver enkelt aktør å ta minst mulig av felleskostnadene ved tverrfaglige løsninger. Økt omfang på oppgavene som må løses, øker kostnadene for tiltakene. Bærekraftige løsninger krever godt samarbeid mellom aktørene, ikke bare på tverrfaglig samarbeid. Nødvendigheten av felles planlegging og gjennomføring av tiltak, tvinger aktørene til økonomisk samarbeid og felles investeringstakt. Tiden da hver enkelt anleggseier kunne fokusere på sitt eget, og "det mest nødvendige" av reparasjoner og investeringer, er over.» 

Mål og midler

Studentenes mål med oppgaven var å både belyse gode løsninger for infrastrukturen under bakken i trange gater og samtidig tilføye mer lokal overvannshåndtering ved hjelp av grønne overvannstiltak, som bidrar til å gi gaten et mer innbydende og estetisk preg.

Visjonen var at gaten kunne danne et eksempel på en «ideell» gate for fremtidens behov og krav i lys av kostnader, miljøpåvirkning og levetid.

Etter intervjuer og litteratursøk definerte de tre alternativer for oppgradering av Pilestredet. Alternativene skiller seg fra hverandre ved stort sprang i kostnader, klimapåvirkning og levetid. Avgjørende faktorer for konklusjonen er kvaliteten på utformingen, klimavennlighet og kostnader.

Landet de på en vinner-metode? Ja. Lærte de mye undervegs? Også ja. 

Innholdsrik oppgave

Veilederen deres ved OsloMet var Tom Baade-Mathiesen. Han har, som de beskriver, arbeidet med tematikken i mange år og «brenner» for vannfaget. Det var også Tom Baade-Mathiesen som presenterte problematikken for dem. Han vet hva problemet består i og hadde oversikt over hvordan tilstanden var i området like utenfor OsloMet, gjennom sitt arbeide for Norconsult.

Bacheloroppgaven er grundig. Studentene beskrev bakgrunnen for problematikken, klimaendringer, dagens situasjon, mm. De gjorde rede for forhold knyttet til grøft, ledningsnett og kummer, beskrev andre elementer i grunnen, NoDig-metoder, LOD, med mye mer. 

De tre alternativene de fire studentene landet på var:

• Alternativ 1: Spuntgrøft og OPI-kanal
• Alternativ 2: Den grønne gaten
• Alternativ 3: Kulvert

Svaret

På bakgrunn av intervjuer, undersøkelser og funn er deres konklusjon ja, med visse forbehold. «Det finnes gode alternativer for å utbedre gaten og tilrettelegge for fremtiden, men det vil kreve at alle aktører er villige til å bidra.»

Alternativ 3, etablering av kulvert, er i en trang gate som Pilestredet tiltaket som får «aktørene til å virke godt sammen, spesielt i smale partier der det er trikk i begge retninger.» 

Begrunnelsen

I en kulvert vil all infrastruktur ligge i trygge omgivelser, og være lett tilgjengelig for vedlikehold og nyetablering av infrastruktur. Til tross for at dette er det dyreste alternativet, vil det være kostnadsbesparende i form av lang levetid. Lang levetid vil igjen være positivt for klimaet, ved å slippe gravearbeider i sentrale områder.

Avgjørende faktorer for konklusjonen kan oppsummeres som:

• Solid konstruksjon som skjermer infrastruktur fra ytre påkjenninger.
• Ingen gravearbeider ved vedlikehold, som er klimavennlig.
• Lang levetid vil redusere kostnadene langsiktig. 

Best, samlet sett

Over året etter at oppgaven var levert, intervjuet SSTTs journalist to av studentene: Lovise Nyhagen og Marie Foshaug. De understreker at konklusjonene i oppgaven bygger på deres begrensede arbeid knyttet til ett prosjekt. 

– Vi har snakket med enkeltpersoner og tilegnet oss kunnskap, men ikke vært på besøk. Derfor er innholdet i oppgaven et utdrag, som beskriver vår opplevelse i dette ene prosjektet. Det betyr at våre erfaringer ikke er gjennomgående over alt, beskriver de.

– I oppgaven konkluderer dere med at å etablere en gangbarkulvert i Pilestredet bidrar til et mer fremtidsrettet og holdbart alternativ, som også er en god løsning på lang sikt. Dette til tross for at det er det mest kostbare alternativet og innebærer betydelig graving. 

– Ja, det blir fryktelig dyrt. Men slik vi anså det, er det denne løsningen som er mulig. De rimeligere alternativene går ut over kvaliteten og helheten. Av hensyn til alle behovene på gaten og i grunnen, er det også lite sannsynlig at de i praksis er gjennomførbare, svarer de.

Bred erfaring

Lovise Nyhagen har valgt å jobbe videre med vann og avløp i byprosjekter. Hun opplever det som ekstremt lærerikt først å arbeide med oppgaven og så begynn å jobbe med temaet. Marie Foshaug har valgt å studere videre. Nå tar hun en master ved universitetet i Stavanger, innen industriell økonomi. Også hun opplever at hun lærte mye av å arbeide med denne bacheloroppgaven.

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen med i etterkant?

– Jeg vil ikke si at det var en konflikt mellom aktørene, men det var en uenighet om hvem som skal ta eventuelle ekstrakostnader. Derfor var det viktig med avklaringer. Jeg tror også dette var en av årsakene til at Tom Baade-Mathiesen ønsket å utfordre oss på temaet. Et slikt prosjekt har virkelig så mange sider, og det er vanskelig å få ting gjennom. Da det nærmet seg slutten, forsto vi også hvor mye vi hadde valgt å bite over. Kanskje vi skulle ha konsentrert oss om ett tema for å lære enda mer. Samtidig; vi lærte jo mye bredt, svarer Lovise Nyhagen.

Marie Foshaug beskriver at hun opplevde å lære mye om uenigheter og ansvarsfraskrivelse som kan oppstå. På forhånd hadde hun gjort seg noen tanker om samarbeidsforholdene mellom aktørene. Hun erfarte at det er forbedringspotensial i samarbeid og forståelse for hverandre.

Kilder: Rådgivende ingeniørers forening, Oslo Met – Storbyuniversitetet og intervju.