Ledningsnettet – den største utfordringen og muligheter

Publicerad: 2 september, 2025

Billedtekst: – Vi vet noe, vi tror mer, men vi kan aldri være helt sikre. Likevel er det vårt ansvar å være så forberedt og beredt som mulig. Hva må vi gjøre – sammen og hver for oss – for å sikre trygge vann- og avløpstjenester også i 2050? sa Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann (t.h.), da hun åpnet årskonferansen sammen med organisasjonens styreleder Anna Maria Aursund.

Årets Norsk Vann-konferanse løfter blikket mot 2050 og stiller de store spørsmålene: Hvordan møter vi fremtiden med nye krav, økt kompleksitet, klimautfordringer og teknologiske muligheter? Over 250 deltakere fra kommuner, rådgivningsselskaper og leverandørindustri var samlet til årskonferansen, der målet er å ivareta verdens beste vann- og avløpstjenester – nå og fremover.

FAKTA: Norsk Vann utvikler kunnskap og kompetanse gjennom prosjekter, bygger kompetanse gjennom kurs, konferanser og nettverk, og jobber for de rette rammebetingelsene gjennom påvirkning av politikere og forvaltning. 

Nye krav og muligheter

– Oppmerksomheten rundt oss er stadig økende, og med det møter vi nye krav og forventninger, for eksempel til kostnadseffektivitet og kvaliteten på avløpsrensing. Det gir også muligheter – til å bygge kunnskap hos innbyggere, kommuneadministrasjon og politikere – om hva som faktisk må til for å opprettholde riktig kvalitet på verdens beste vann- og avløpstjenester – i hele vårt langstrakte land, innledet Norsk Vanns styreleder Anna Maria Aursund, da hun åpnet årets konferanse sammen med Ragnhild Aalstad, Norsk Vanns direktør.

 Årets konferanse løfter blikket frem mot 2050 og stiller de store spørsmålene:

• Hvordan skal vi lukke investeringsgapet?
• Hvordan ruster vi oss for nye trusler og beredskapsutfordringer?
• Hvordan kan teknologi og innovasjon gi oss løsninger som går utover det tradisjonelle?
• Hvordan sikrer vi kompetansen og rekrutteringen som hele vårt samfunnsoppdrag hviler på? 

– Spørsmålene treffer selve kjernen i vannbransjens innsats: Trygg folkehelse, robust beredskap og et rent og bærekraftig miljø! De neste dagene får vi faglig påfyll, vi blir utfordret, og vi får muligheten til å diskutere de spørsmålene som kommer til å forme vår framtid. Jeg håper dere er nysgjerrige og blir inspirert – og at dere bruker tiden til læring og nettverksbygging, hilste Norsk Vanns styreleder den lydhøre forsamlingen.

Ledningsfornyelse er hovedkostnaden

Årskonferansen startet med det grunnleggende temaet: «Investeringsbehov og økonomiske rammebetingelser for vannbransjen.» Sentralt i bolken var Norsk Vanns ferske rapport: Rapport 294/2025, som beskriver investeringsbehovet i vannbransjen 2025–2045.

I rapporten estimeres det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp for perioden 2025–2045 til å ligge mellom 411 og 535 milliarder kroner.

• Ledningsfornyelse er den dominerende delen av investeringsbehovet, og utgjør mer enn halvparten av totalen.
• Et aldrende ledningsnett, økte rensekrav og økt oppmerksomhet rundt forsyningssikkerhet er identifisert som de største driverne bak investeringsbehovet.
• Investeringsbehovet vil doble det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret, og økningen er estimert til å være prosentvis størst i fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nordland.
• Kostnadsestimat 20 år frem i tid er beheftet med en stor iboende usikkerhet. 
• Analysen viser at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået gjennom hvordan man velger å innrette og gjennomføre sine investeringer.

Sentrale funn og tema

Hovedinnholdet i rapporten ble beskrevet av oppdragsleder André Holte fra Norconsult AS. Rapporten er utformet i et samarbeid mellom Norsk Vann, Norconsult AS, Menon Economics og SINTEF, og har hatt en styringsgruppe bestående av representanter fra kommuner og andre aktører fra vannbransjen.

– Levealderen på ledningsnettet er en av de sterkeste driverne for kostnadsutviklingen. Fra 2030 og utover blir det økt behov for fornying av ledningsnettet. Mange kommuner prioriterer separering av fellesledningene. Resultatet av arbeidet viser at det er et godt samsvar mellom denne innsatsen og behovet for fornying av avløpsledningene, fordi disse har en høy snittalder og et generelt behov for fornying, utdypet André Holte.

Drikkevannsproduksjonen i Norge holder generelt en god og stabil kvalitet, med høy regularitet i forsyningen. For at den skal være det også i fremtiden, kreves en jevn og høy reinvesteringstakt i eksisterende vannbehandlingsanlegg.
Økte krav til rensing av avløpsvann gir behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg. Mange av investeringene må gjøres i små og mellomstore kommuner, med andre forutsetninger for å løse utfordringer i denne størrelsesordenen.

Forventet investeringsbehov i mrd. kr

Ledningsfornyelse er den desidert største enkelkostnaden, med 229 milliarder kroner som forventet investeringsbehov. Estimert kostnad til drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger er 99 milliarder kroner, mens avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger er estimert til 86 milliarder kroner. Biogass og slambehandling er estimert til 3 milliarder kroner i tidsperspektivet.

Markedskonjunktur og kapasitet

• Med investeringer som strekker seg over 20 år, vil globale og nasjonale konjunkturer svinge, og man vil med all sannsynlighet oppleve både lav- og høykonjunkturer.
• Det skal gjennomføres mange og like investeringer innen både vann og avløp, noe som bør gi mange muligheter for standardisering av prosjekter med påfølgende reduserte kostnader.
• Samtidig kan man få en opphopning av prosjekter og press på markedskapasitet, som trekker prisene i motsatt retning.

Helsort eller håp?

I det at mange kommuner skal bygge avløpsrenseanlegg samtidig ligger det betydelige utfordringer, men også muligheter: Når et anlegg skal bygges for første gang innebærer det en betydelig investering i prosjektering, planlegging og bygging. Når prosessen er gjennomført 100 ganger, og flere, bør investeringskostnaden per anlegg bli betydelig lavere.

– Det blir en betydelig utfordring om alle tiltakene skal etableres samtidig. Derfor er det avgjørende med prioriteringer kommunene gjør hver for seg og sammen. Effektivisering og samarbeid i kommunal sektor i Norge har store effektivitetsgevinster. Det gjelder å finne tilfeller hvor det er lurt å samarbeide for å utnytte ressursene på en bedre måte.
Dette vil ha en avgjørende betydning for om man kan gjennomføre tiltakene til en lavere eller høyere kostnad, beskrev André Holte.

Mulighet for betydelige besparelser

– Det er et tak for hvor mye av samfunnets midler som kan gå til en sektor. Det betyr at vi må bruke midlene riktig og sette i gang tiltakene som har størst kritikalitet på riktig tidspunkt, minnet han om.

André Holte understreket i den forbindelse betydningen av å utvikle og ta i bruk systemer og metoder for ledningsfornyelse som prioriterer funksjon og systemkritikalitet fremfor teknisk levetid.
– Det er viktig å gjøre ledningsfornyelse basert på funksjon og kritikalitet, og ikke ut fra teknisk levetid. I dette ligger betydelige besparelser ved å la ledninger ligge når de har tilstrekkelig funksjon!

Oppdragsleder André Holte fra Norconsult AS beskrev hovedinnholdet i Norsk Vanns rapport som beskriver investeringsbehovet i vannbransjen 2025–2045.