Effektiv utblokking – godt samarbeid og fin fremdrift
Publicerad: 13 maj, 2026
I gropen pågår arbeidet med å etablere en stedstøpt brannkum. Den nye PE-ledningen er trykket på plass. Fra v. Oslo VAVs prosjektleder, Pål Aanstad i en grop sammen med Szymon Paw, Braathen Landskaps anleggsleder.
Prosjektet viser hvordan utblokking kan gi effektiv rehabilitering med minimale inngrep – samtidig som tett samarbeid mellom byggherre og entreprenør gir rask gjennomføring.
I Forskningsveien i Oslo, omgitt av nybygg, universitetsmiljøer og forskningsinstitutter, rehabiliteres en vannledning fra 1950-tallet grøftefritt ved hjelp av utblokking, i regi av Oslo Vann- og avløpsetaten {VAV}.
Den opprinnelige vannledningen er av seigjern – et typisk materiale fra etterkrigstiden. I området har det over tid vært flere lekkasjer, og ledningen ble derfor prioritert for full rehabilitering. Arbeidet utføres av Braathen Landskapsentreprenør AS. Oslo VAV har rammeavtale med entreprenøren. Dette prosjektet ble lyst ut på anbud og tildelt Braathen.
Fakta: 430 meter vannledning rehabiliteres grøftefritt ved hjelp av utblokking – og prosjektet ligger fire måneder foran planen.
- Byggherre: Oslo VAV
- Entreprenør: Braathen Landskapsentreprenør AS
- Metode: Utblokking
- Lengde per fase: 100 – 160 meter
- Antall kummer: Fem nye kumgroper, fire enkeltkummer og fire rehabiliterte kummer.
- Ledningsdimensjoner: Ø180
- Material ny ledning: PE ledning
- Fremdriftstid: 12 måneder
Velegnet prosjekt for NoDig-rehabilitering
Dette er en metode der eksisterende rør splittes og blokkes ut, og nytt rør trekkes inn i samme trasé. Dette er den eneste rehabiliteringsmetoden der en kan oppdimensjonere eksisterende ledning og samtidig få et helt nytt rør.
Utblokking innebærer at det eksisterende røret blokkes ut med en utvider, et trekkehode, som trekkes fremover ved hjelp av trykkluft eller hydraulikk. Trekkehodet har større dimensjon enn det eksisterende røret og det eksisterende røret sprekker derfor opp. På trekkehodet sitter det ofte «kniver» som hjelper til med å splitte det gamle røret. Bak trekkehodet installeres ett eller flere nye rør, vanligvis PE-rør. Les gjerne mer om metoden her, i SSTTs metodebeskrivelser.
Grøftefritt, ikke gravefritt
Selv om rehabiliteringen er grøftefri, er prosjektet ikke helt uten graving. Tilkomst til ledningene skjer via kummene, og det må i tillegg graves ved hver anboring.
– Materialet i den eksisterende ledningen egner seg godt for utblokking. Her ligger vannledningen i relativt rette strekk, med få anboringer. I dette området var de også litt forut for sin tid. Spillvanns- og overvannsledningene ble lagt separat, så vi slipper å gjennomføre separering av avløpet her. Det gjør området svært godt egnet for utblokking, forklarer Oslo VAVs prosjektleder, Pål Aanstad.
De kummene som kan restaureres, utbedres og bevares. Mens de som er i en så dårlig stand at de må fornyes, erstattes av nye kummer. Det etableres også nye brannkummer på strekket. Da må det inn mer blågods i kummen, noe som straks fordrer mer plass.
– Der vi restaurerer og beholder eksisterende kum slapp vi å grave og fikk fjerne blågods igjennom kumåpningen, og så pigget ut veggene for blokkehodet. Der vi etablerer ny kum graves det og da utgår behovet for pigging vanligvis.
I enkelte tilfeller må vi testgrave ved tidligere reparasjonspunkter for å avdekke hvilke reparasjonsmuffer som er brukt. Enkelte eldre reparasjonsmuffer har kraftige støpejernsflenser som ikke lar seg ødelegge innenfra, sier Aanstad.
Fire måneder foran fremdriftsplanen
Prosjektet omfatter totalt 430 meter vannledning. Ledningsnettet er formet som en Y og er delt inn i tre faser. Nå pågår fase 3 – i den smaleste delen av veistrekningen.
I prosjektet trekkes det inn en ny ledning med moderat oppdimensjonering. Enkelte strekk rehabiliteres fra kum til kum, mens det andre steder trekkes gjennom flere kummer i én operasjon. I dette prosjektet har entreprenøren trukket gjennom fire kummer i samme strekk.
– Braathen Landskapsentreprenør har vært svært effektive. Dette har vært et godt samarbeid, og prosjektet ligger faktisk fire måneder foran fremdriftsplanen, forteller Aanstad.
Helelektrisk prosjekt
Selv om prosjektet er grøftefritt, preges området av anleggsarbeidet. I tillegg er det mange mennesker i området, på vei til og fra jobb og studier. Gatenettet benyttes også til nødvendig varetransport og annet. Men det er ikke noen som bor ved anleggsområdet. Nabohåndtering og trafikkavviklingen har gått veldig greit.
Under intervjuet passerer en helelektrisk tipbil nærmest lydløst gjennom området. Samtalen kan gjennomføres uten forstyrrelser fra tradisjonelle dieselmotorer.
– I Oslo har dere stilt høye krav til elektrisk drift på anlegg ganske lenge?
– Ja, vi har tildelt og stilt strenge krav på miljø delen siden rundt 2020. Fra årsskiftet 2025 ble det krav om at alt skal gjennomføres med elektrisk drift.
– Og det klarer entreprenørene å oppfylle?
– Det går veldig fint. Braathen har jobbet lenge for kommunen og er blant entreprenørene som har kommet langt med elektriske maskiner, svarer prosjektlederen.
Også entreprenørens representant er fornøyd med både samarbeidet og den elektriske driften.
– Det er behagelig å slippe støyen fra dieselmaskiner som står og går. Vi er veldig fornøyde med dette prosjektet. Her har vi også hatt god plass til rigg, maskiner og utstyr, og det setter vi stor pris på, forteller Szymon Paw, Braathen Landskaps anleggsleder.
Foto: Szymon Paw, Braathen Landskaps anleggsleder.