Kronikk om tiltak for lekkasjereduksjon

Publicerad: 7 augusti, 2024

Utblokking er én av flere grøftefrie NoDig-metoder for reparasjon og fornying av ledninger. Bildet er fra et prosjekt NoDig-entreprenøren Eco Drilling AS gjennomførte for Lillestrøm kommune i 2023. (Foto: Jørn Søderholm)

Utblokking er én av flere grøftefrie NoDig-metoder for reparasjon og fornying av ledninger. Bildet er fra et prosjekt NoDig-entreprenøren Eco Drilling AS gjennomførte for Lillestrøm kommune i 2023. (Foto: Jørn Søderholm)

«Behovet for et godt system er etter min mening det aller viktigste å fram når vi snakker om håndtering og reduksjon av vannlekkasjer». Det skriver VA-rådgiver og ledder av den norske arbeidsgruppa i SSTT Jan Stenersen i kommentaren: «Slik kan vi redusere lekkasjer i vannforsyningene», publisert på Hallingplasts Rørblogg. 

Den følgende teksten er hentet fra kommentaren hans. 

Det fordrer taktskifte

Ingen tror vi blir kvitt vannlekkasjene i din og min levetid. Norsk Vann har satt et nøkternt og ærlig mål på en bærekraftig lekkasjeandel på 20 prosent i snitt, et mål man mener bør være nådd innen 2030. Det er fryktelig kort tid til. Vi kan nå det målet, men da trenger vi et seriøst taktskifte og et mer aktivt forhold til lekkasjer.

Drikkevann lekker ut av distribusjonsnettet for vann i norske kommuner i relativt stort omfang. I snitt lekker ca. 30 prosent av det produserte drikkevannet ut før det når fram til abonnenter og vannmålere. Om snittet for landet er stabilt, så er spriket mellom kommunene kjempestort. På lekkasjetoppen finner vi kommuner der godt over halvparten av vannet forsvinner på veien fra vannbehandling til abonnent. Eksempelvis Hurdal (61,8), Engerdal (67,9) og Sogndal (63,2).

I motsatt ende av skalaen finner vi en hel del kommuner med forsvinnende liten lekkasjeandel. Eksempelvis Rennebu (3,1), Salangen (5,0) samt Måsøy og Porsanger (hhv 9,9 og 9,8).

Alle tallene over angir prosent drikkevann til lekkasje, og er KOSTRA-tall hentet fra SSB i midten av juli 2024.

Hovedpunkt

Det er på mange måter store forskjeller mellom kommunene i Norge. Men det er også noen tydelige og viktige likheter i årsakene til vannlekkasjene. I forenklingens navn har han kokt det ned til tre grupper:

  • Sterkere bevissthet om årsaker til lekkasjer (materialbruk, monteringsfeil m.m)
  • Kunnskap og info om eget nett
  • Mer NoDig som teknikk for å punktreparere skader

Punktene har han utdypet i kommentaren, som ligger her.