Oppsummering Hallingtreff dag to
Publicerad: 15 januari, 2024
Hallingtreff 2024 besto blant annet av to dager med faglige foredrag, fabrikkbesøk, utstillere og 350 deltakere. Artikkelen oppsummerer dag to.
Å dele erfaringer, idéer og å diskutere problemløsninger er sentrale mål ved Hallingtreff. Dag to av Hallingtreff 2024 startet med alvorlige toner om beredskap, fortsatte med inspirasjon knyttet til datafangst og digitalisering, og avsluttet med oppløftene miljørelaterte nyheter.
Arrangørene, Hallingplast, RIN og SSTT, har utviklet et konsept som virkelig fungerer. De faglige foredragene gir innspill til gode samtaler, både ved avslutningene av hver foredragsbolk og i vel plasserte pauser. Foredragene har høgt faglig innhold, og uventede underholdningsinnslag bryter opp, tidvis med solide lattersalver. Konferansen ble ledet av Borghild T. Folkedal og Martina Bergh Svedahl, begge fra Asplan Viak og representanter for henholdsvis SSTT og RIN. De har full kontroll og bidrar i tillegg med gode faglige innspill og trivsel.
Beredskap mot ytre trusler
Dag to av Hallingplast 2024 startet i dypt alvor. Første foredragsholder, Ola Kaldanger, beskrev utfordringer knyttet til beredskap og hybride trusler. Vi lever nå i en geopolitisk virkelighet som er fullstendig annerledes enn den vi har kjent siden slutten av den kalde krigen. Forandringen startet for om lag 10 år siden, og vi merket det for alvor da Russland februar 2022 gikk til fullskalakrig mot Ukraina. Ola Kaldager er offiser, har i flere år arbeidet med utenlandstjeneste for Forsvaret og har i Etterretningstjenesten bygd opp og ledet E-14, seksjonen for spesiell innhenting.
Sentrale spørsmål er: Når er det krig? Og hva er krig? forklarte Ola Kaldanger. Han innledet ved å beskrive sammensatte trusler med synkronisert bruk av ulike maktmidler, for å ramme spesifikke sårbarheter i hele bredden av samfunnsfunksjoner for å oppnå synergieffekter. Norge er sårbart, vi rammes og vil bli rammet, og må forberede oss på en ny virkelighet.
Hull boret i vannledning
Trusselen ble bekreftet i Kaj-Werner Grimens foredrag, om et gjennomført hærverk mot en MOVAR-ledning under bygging. Han er sektorsjef VA og leder for vann- og avløpsvirksomheten MOVAR IKS, som eies kommunene Moss, Vestby, Råde og Våler. Selskapet bygger for tiden ny hovedvannledning. Under trykktesting av deler av denne oppdaget entreprenør Råde Graveservice flere lekkasjer. Entreprenørens oppfatning er at noen har boret små hull flere steder langs deler av ledningen. Hendelsen er politianmeldt, men en vet fortsatt ikke hvem som har gjennomført hærverket eller hva målet med dette var. Les gjerne mer om hendelsen her.
Kommunene skal ha kontroll
Kommunene er den grunnleggende byggesteinen i beredskapen, men beredskap konkurrerer om kommunale kroner og oppmerksomhet i samme klasse som barnehageplasser og trygge sykkelstier.
Ola Kaldanger, som i tillegg til mye annet har vært varaordfører i hjemkommunen, bidro også med foredrag om beredskap i kommunal sektor. God krisehåndtering krever nærhet til hendelsene. Alle kommuner har det samme ansvar for kritiske tjenester. Ulik geografi, økonomi og innbyggertall byr på betydelige utfordringer. Sentralt i beredskapsarbeidet er
oppdatert, lokale sårbarhetsanalyser, som igjen skal benyttes i arbeidet med planverket og oppdateringen av dette. I løpet av foredraget ble det enda tydeligere at kommunene har langt igjen for å bli oppdatert, også innen dette grunnleggende ansvarsområdet.
Start i det små
Bolk to av andre dag var viet datafangst og digitalisering. På video fikk deltakerne se hvordan Dokka Entreprenør gjennomfører innmåling med drone, samt fotogrammetri i regi av Dykkerteknikk. Disse videoene, og andre videoer som ble vist under arrangementet, blir med tiden publisert på Hallingplasts Rørblogg.
Sindre Øystese, som er BIM-strateg innen området Vann i Norconsult Norge, snakket om BIM prosjekt og datakvalitet ved å beskrive prosjekt de har hatt ansvar for i regi av Bærum kommune. Ved å digitalisere eksisterende strukturer over og under bakken har de fått et formidabelt verktøy til bruk i byfornying. All relevant data registreres på en hjemmeside, dvs. at det ikke er behov for å kjøpe og ta i bruk ny programvare. Fordelene er knyttet til bedre koordinering, feil som oppdages før bygging, bedre muligheter for å tilrettelegge for god HMS og all relevant og aktuell data samlet på ett sted. De får også ut modeller som viser elementene plassert i kulverter, kummer, pumpestasjoner og annet. Det visualiser høydenivåer og plasseringer.
Til alle som lurer på hvordan en kan starte og om ens eget prosjekt egner seg for digital gjennomføring, hadde Sindre Øystese et godt råd: – Gjør som Bærum kommune. Start med ett prosjekt og lær fra det, og ta erfaringene videre til neste prosjekt. Best læring får en ved å gjøre seg erfaringer fra utvalgte, enkle prosjekt, gjerne fra en kum eller et noe større tverrfaglige prosjekt.
Enkel registrering, innmåling og datafangst
Sjur Reiremo, overingeniør i kommunalteknikk i Færder kommune, beskrev en smart måte å samle inn data på, som Ferder har benyttet. Med hjelp fra studenter på sommerjobb har kommunen i løpet av tre år registrert inn data fra 4891 kummer. Den første sommeren fikk de registrert inn 1341 kummer og 578 sluker og sandfang. Målet var å heve kvaliteten på kommunens lendingskart, og det virker.
Studentene kunne ingenting om VA da de startet. De fikk et firetimers krasj-kurs før de sammen med fagfolk brukte noen timer utendørs på å finne en kum, åpne kummen og lukke den, forsvarlig. Allerede dag to var de to ute i feltet og registrerte inn kummer, på egenhånd.
– Drømmen er at kartet vårt skal bli en digital kopi av ledningsnettet, fortalte Sjur Reiremo.
Senteret for kunnskapsdeling
Nora B. Mangen, sivilingeniør i forvaltningsavdelingen i Vann og avløp i Drammen kommune, var invitert til Hallingtreff for å beskrive utfordringer og muligheter med datafangst: Hvordan få dataene som er samlet inn til å snakke sammen, slik at de kan brukes til noe? var tema for hennes foredrag.
Den siste hovedbolken på Hallingtreff 2024 var viet miljø, i bred forstand. Her fikk deltakerne beskrevet tema knyttet til grøft og omfyllingsmasser, etableringer av hoved- og stikkledninger med elektrisk drift samt fremdriften på Nasjonalt senter for vanninfrastruktur.
Først ut var daglig leder Sjur Tveite ved Vannsenteret på Ås. Kursvirksomheten har startet, senteret skal tilgjengeliggjøres for studenter og andre og det pågår et arbeid med å prioritere problemsstillinger og rigge erfaringsseminar på senteret.
Overskuddsmasser som ressurs
Tore Gulli, prosjektdirektør i Bærum kommune for Bærum ressursbank, beskrev hvordan det som startet som et lokalt behov, for å håndtere store overskudd av masser, på få år har utviklet seg til en nasjonal løsning for bedre bruk av ressurser.
Bakgrunnen var utbyggingen av Ringeriksbanen, E16, E18, Fornebubanen, ny vannforsyning til Oslo og nytt vannverk i Asker og Bærum, som samlet genererer store overskudd av masser. Bærum Ressursbanks formål er at overskuddsmassene skal bli en ressurs som har en verdi som kan bli gjenbrukt, fremfor å bli behandlet som avfall. Les gjerne mer her.
Elektrisk drift i NoDig
Eco Drilling er et to år gammelt firma, med 12 årsverk og 130 år samlet NoDig-kompetanse. Miljø-hensyn og bærekraft er grunnleggende verdier for selskapet. Gravefrie og grøftefrie NoDig-metoder er i seg selv miljøvennlige og gir bedre bærekraft. Selskapet har tatt dette ett skritt videre og investert i elektrisk drevet utstyr for styrt boring og utblokking. I Norge var de først ute med en 80 tonns rigg for styrt boring, de tilbyr også elektrisk drevet utblokking.
Men elektrisk drift er ingen plug and play. I alt for mange tilfeller mangler det tilstrekkelige el-kapasitet. På den annen side: NoDig har så stor verdi i seg selv, at det ikke blir riktig å tvinge frem elektrisk drift uansett hva det koster, mener daglig leder i Eco Drilling, Roger Trøsviken. Han oppfatter bærekraftmål nr. 17: Samarbeid for å nå målene, som et av de viktigste bærekraftmålene.
– Hvorfor tenker vi miljø? Vi ønsker at de som kommer etter oss også skal ha gode liv. Det må bli mer attraktivt å velge grønt, og vi må få betalt for investeringene i grønn drift. Kontakt oss og se hva vi kan løse sammen, oppfordret han.
Hallingtreffs siste foredrag i 2024 var ved Caroline Hovind Fantoft fra Oslo VAV og Jørgen Kristensen, fra Olimb. Sammen beskrev de stikkledningsriggen Olimb har utviklet i et prosjekt på oppdrag av Oslo kommune. Riggen er tidligere beskrevet av SSTT.
Nå er vellykkede forsøk gjennomført på Vannsenteret på Ås. Neste steg blir testing i virkeligheten, fra en kjeller i Oslo sentrum.
Også denne gangen har fagtreffet vært preget av god takhøyde og -stemning. På oppdrag av Hallingplast har Jørn Søderholm i Praktisk Taltprodusert om lag 10 videoer relatert til tema for foredrag. Videoene ble vist mellom og under foredragene og bidro til å utfylle innholdet i disse. Disse videoene vil med tiden bli publisert på Hallingplasts Youtubekanal, og delt via Rørbloggen.
Festmiddagen om kvelden er ett av mange høydepunkt under Hallingtreff.