Rehabilitering av vannkummer – NoDig

Publicerad: 29 augusti, 2022

Stenersens foredrag er satt opp på dag to på konferansen i Finnland. Her er hele programmet.

Bedre samfunnsøkonomi

Foredraget tar utgangspunkt i et OFU-prosjekt hvor de har utviklet en metode for sanering av vannkummer tilpassing eksisterende trafikk/aktivitet. Gjennomført gravefritt kan dette arbeidet legges til kveld/natt eller korte «arbeidsvindu». 
– NoDig er en metode som tilpasser seg samfunnet på en mer bærekraftig måte. Selv om de direkte utgiftene kan være opp mot de samme beløpene som ved oppgraving, så er de samfunnsøkonomiske kostnadene mye lavere ved NoDig, beskriver Jan Stenersen fra TroVA.

OFU-prosjektet startet i 2014 og gjennomføres som et samarbeid mellom No Dig Miljø AS og Tromsø kommune. Så langt er 75 vannkummer sanert i prosjektet.

Ikke bare rør

– Vårt mål er at vannavstenging ved rehabilitering av enkelt vannkummer skal gjennomføres i tidsrommet mellom kl. 08 og kl. 18. Dette blant annet fordi vi ønsker å unngå provann, og heller setter ut vanntanker for abonnentene til den avstengte vannkummen, forklarer Stenersen. 

Han har lenge vært opptatt av at i arbeid med rehabilitering av ledningsnettet, så er det i hovedsak rørene som får oppmerksomheten.
– Hva med kummene? Innlekkingen i utette kummer forringer miljøet i kummen, og lekker videre inn på avløpsnettet hvor det gir en merbelastning på hele systemet. Alle snakker om 100 års levetid, Trondheim har en klausul om 200. Men det er ingenting som lever hvis det ikke blir vedlikeholdt i levetiden. For at ledningsnettene skal være operative må de vedlikeholdes, det omfatter kummene. Fremfor å grave opp og erstatte kummene kan de både repareres og forbedres, beskriver han. 

Kreftene i kummen

Drivkraften er både økt HMS og økt ansvarlighet knyttet til forvaltningen av samfunnets ressurser. 

– Mange kumbilder viser avstemplinger med trevirke på kryss og tvers for å ta av kreftene i kummen, men over tid råtner disse. Når avstemplingene i utgangspunktet er montert, betyr det at de som er ansvarlige for montasjen er kjent med kreftene i vannkummen. Disse kreftene skal en ikke undervurdere. Andre utfordringer er at anleggseierne ikke har registrert avstemplingene systematisk. Dette utgjør en klar HMS-risiko i dag. I prosjektet har vi utviklet en løsning hvor armaturen forankres samtidig som det legges til nye funksjoner, forklarer den erfarne VA-mannen. 

Skreddersydd 

I dag er det helt vanlig å måtte grave opp kumkjeglen, eventuelt topp-platen og kumtoppen, for å skifte armatur. Stenersen har savnet en kombi-armatur som kan fraktes via mannhullet, demonteres på bakken og remonteres i kummene. 

– Det er ikke gravefritt hvis du må grave! Jeg vet at det er uenighet omkring dette i bransjen, men det mener jeg. Å unngå å grave handler om kvalitetssikring, fremtidige setninger, re-asfaltering og annet unødig mer-arbeid, understreker Stenersen. 

Vannkum-armaturet som er integrert i prosjektet bygges for hver enkelt kum, nesten som når en bygger med Lego. Hver utgang har den dimensjonen en ønsker, det kan monteres gjennom mannhullet og utvides ved behov. Forankringen er koblet til selve armaturet, og ikke minst er det serviceuttak for tilknytning av sensorer etc. Montering av brannventiler på kombi-armaturene i kummene kommer som er et ekstra pluss.

Krav og forventninger

I foredraget, som retter seg spesielt mot kommuner, anleggseiere og konsulenter, vil Stenersen beskrive hvordan de i prosjektet gjentatte ganger har erfart at ventiler i kummene ikke tetter. Derfor setter de krav om at det skal gjøres prøveavstenging før de starter.

– Hva skylles de defekte ventilene?
– Enten er spindelen rustet, eller så står det «vannstein»/rust i ventilsetene. Dette viser også at sanering av vannkummer står sentralt, og at ledningseiere må vedlikeholde dette.

– Ser du selv frem til konferansen?
– Ja, det er alltid gledelig å kunne presentere oppdatering innen temaet, og ikke minst møte folk igjen. Jeg ser også frem til å møte NoDig-miljøene, særlig fra Sverige og Danmark som vi arbeider noe tettere med, svarer Tromsø-mannen med hjerte for NoDig-bransjen. 

Tekst: Inger Anita Merkesdal. Foto: Privat.