Hva må samfunnet betale for graveskadene?
Publicerad: 17 september, 2019
Nå skal det utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse på konsekvensene av graveskader på alt av det som ligger i bakken av infrastrukturanlegg.
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har utlyst en konkurranse om dette, og bakgrunnen er at det ikke eksisterer noen god oversikt over de samfunnsøkonomiske konsekvensene av alle graveskader. Hvert år meldes det inn om lag 8000 graveskadene på kabler og rør.
Fagdirektør Magnar Danielsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i egenskap av leder i samarbeidsforumet for ledninger i grunnen initiativtaker til denne kartleggingen. Frist for innlevering av tilbud er satt til 7.oktober, og rapport til departementet er ønsket innen 1.juni 2020.
Eget samarbeidsforum
Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i 2013 og er et forum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen.
Med ledninger og annen infrastruktur i grunnen menes anlegg som gjelder strøm, vann, avløp, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, gass, søppelsug og bergrom. Fem departementer er med i samarbeidsforumet i tillegg til en rekke andre statlige instanser. Bransjeforeninger er også godt representert, og blant disse finner vi blant andre Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Fjernvarme, Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening.
Må redusere skadeomfanget
Danielsen opplyser til SSTT at hovedhensikten er å få innspill på hvordan antallet graveskader kan reduseres samtidig som det er viktig og nyttig å få en best mulig oversikt over de samfunnsmessige konsekvensene av alle skadene. Og dette handler om mer enn økonomi, understreker han.
-Departementet ønsker å få en oversikt over følgene av eksempelvis forsyningssvikt for abonnenter, omsetningssvikt for næringsdrivende, og kostnader som følge av forsinkelser i trafikken.
Siktemålet med analysen er å få et bedre faktagrunnlag for å innføre tiltak som skal forebygge graveskader på ledninger, og redusere de negative følger av oppståtte graveskader for den enkelte og samfunnet. I den grad det kan utledes av informasjonsgrunnlaget som innhentes for graveskader, er det ønskelig at analysen også antyder størrelsen på de samfunnsmessige kostandene ved forsinkelse i ordinære graveprosjekter som gjelder etablering av nye, eller vedlikehold av eksisterende, ledningsanlegg.
Av de omlag 8000 årlige graveskader på ledninger i grunnen blir det anslått at direktekostnadene for reparasjon av skadede ledninger i gjennomsnitt beløper seg til kr 26 000. Reparasjonskostnadene ved et komplisert ledningsbrudd i en gate kan beløpe seg til mer enn 100.000 kroner per tilfelle. Disse utgiftene dekkes ofte av netteier selv eller den som er direkte skyld i skadene.
-Derfor er kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av graveskader begrenset, understreker Danielsen.
Sivilingeniør Christen Ræstad har som konsulent og som debattant i mange ulike sammenhenger påpekt at det er feil at de enorme samfunnsmessige kostnadene ikke vektlegges sterkere. Han er glad for at Kommunaldepartementets prosjekt nå løfter disse kostnadene fram i lyset.
-Det er et fellestrekk knyttet til de 8000 årlige graveskadene på kabler og rør og samfunnets kostnader på unødig lange anleggstider for ledningsfornyelse.
Ingen får regning for dette. Dermed glemmer samfunnet disse kostnadene, sier Ræstad .
-Folk står unødig i bilkø, butikker mister omsetning og noen går konkurs. Graveskader gir strømbrudd og stans i internettforbindelser slik bedrifter og allmennheten sitter i mørket uten internett, og da er det også krise i heimen, sier han med et snev av humor midt i alvoret. Selv om det er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til graveskader som fokuseres, er det viktig å få med nøkkeltallene for forsinkelser i trafikken og øvrige ulemper for publikum, forretningslivet og samfunnet for øvrig.
Må fremme mer NoDig
Ræstad mener det nå er viktig at gravefrie metoder løftes fram og at disse løsningene vektes langt sterkere i konkurranse med konvensjonell oppgraving. Ræstad er overbevist om at både omfanget og varigheten av gravingen kan reduseres dramatisk, og dermed også antallet graveskader.
-I pionerprosjektet No Dig Challenge i Oslo har man gjennom bedrifter i Norge og Østerrike fått fram metoder for legging og anboring av stikkledninger for vann, ført fra innvendig i kjelleren hos abonnenten ut til den kommunale vannledningen. Dette skjer uten gravehindringer, med kort anleggstid og sikker teknisk løsning. Vesentlige gevinster av dette mener han nå vil bli synliggjort gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartements prosjekt.
Fagdirektør Magnar Danielsen er enig med Ræstad i at det må være en klar målsetting å unngå graving der dette er mulig. Han tror derfor rapporten, når den foreligger, vil være interessant lesning både for ledningseiere, rådgivere og entreprenører.
Venter på rødt lys
Ræstad mener at de samfunnsmessige kostnadene altfor ofte blir neglisjert av byggherrene.
Det er frustrerende å vente på rødt lys i midlertidige lysreguleringer forbi anleggs steder der maskinene står i ukevis og det ikke er en anleggsarbeider å se, sier han.
Ræstad mener at det i alle store anleggsprosjekter bør avkreves en grov samfunnsøkonomisk vurdering som gjør at byggherrene viser at de ikke har glemt de samfunnsmessige kostnadene.-Dette kan gjennomføres gjennom bedre forundersøkelser, bedre og komplett planlegging samt effektiv anleggsteknologi og anleggsutførelse. Det er åpenbare forbedringsmuligheter spesielt i byene, påpeker Ræstad. Han slår fast at samfunnskostnadene definitivt ikke er null, selv om ingen i dag mottar faktura for disse kostnadene.