Fremmedvannsreduksjon – se til Bergen

Publicerad: 27 mars, 2026

Erfaringsmessig kommer mye fremmedvann inn fra kummer som lekker. Bergen Vann har redusert den unødige, og ressurskrevende belastningen på avløpsystemet gjennom en målrettet innsats for fremmedvannsreduksjon. Foto: Trude Haugen/Bergen Vann.

– Se til Bergen, oppfordret Jan Stenersen, leder i SSTTs norske arbeidsgruppe, da han tok ordet under en debatt under Hallingtreff i januar. Årsaken er at Bergen Vann over tid har arbeidet frem en trinnvis, målrettet strategi for fremmedvannsreduksjon, som gir resultater.

Arne Rolland, Prosjektleder Fornying i Bergen Vann, deler gjerne kunnskap med SSTTs lesere.
Bakgrunnen for innsatsen er nedbør som gir unødig og belastende fremmedvann til kommunens renseanlegg. I prosjektet har de kort oppsummert definert området, snevret inn til stadig mindre soner, funnet verstingene, utbedret disse og fulgt opp med nye kartlegginger.

Måling, filming, strømping

Vi gir ordet til Arne Rolland.
– Vi har en egen gruppe som jobber med mengdemåling og fremmedvannsøk, og rammeavtale med Miwas, et firma som blant annet driver med mengdemåling. Gruppen valgte ut et renseanlegg som er spesielt belastet med mye fremmedvann. Så startet de med de store sonene; her i Bergen er det på bydelsnivå. Tre bydeler er knyttet til dette renseanlegget. De snevret inn søket og fant at Fyllingsdalen var den sonen som leverte mest fremmedvann til det aktuelle renseanlegget. Så ble bydelen delt inn i nye soner, og sonene kartlagt igjen, beskriver han.

Kartleggingen og rørinspeksjon

Bergen Vann har en egen gruppe med ansvar for feltarbeid. De har systematisk filmet kummer først i tørrvær, så i regnvær. Det er denne innsatsen, i tillegg til mengdemålingene, som gir kunnskap om hvor verstingene er.
– Erfaringsmessig kommer mye fremmedvann inn fra kummer som lekker. Folkene som arbeider i felten, ser også på vannstrømmen opp imot registrerte data og tar en visuell kontroll i kummene og områdene utenfor. Feltarbeidet og den visuelle kontrollen er viktig. Det gir god kunnskap om tilstanden til de aktuelle kummene, i tillegg til informasjon om bekker, myrer og alt annet som kan påvirke vannmengden i ledningene.
Når verstingene er kartlagt, gjennomføres rørinspeksjon. Den konkrete bestillingen går ut på å filme når det er nedbør, og har vært nedbør i noen dager. Da får de inn korrekt grunnlagsdata som gir hele bildet.

Organiseringen

Bergen Vanns planavdeling initierte innsatsen. De koblet på driftsavdelingen, som utfører feltarbeidet ute og har ansvar for rørinspeksjonene. Derfra går ansvaret for oppfølgingen over til prosjektavdelingen, som har ansvar for ledningsrenovering og kommunens rammeavtaler, blant annet innen strømperenovering av avløp. Det er i denne avdelingen Arne Rolland jobber som prosjektleder.
Resultatet fra kartleggingen brukes til å definere hvor de skal strømperenovere avløpsledninger og tette kummene mot innlekk. Prosjektet har gått over noen år, og bare i Fyllingsdal-området har vi strømperenovert 8000 meter avløpsledning.
Etter renoveringen kjøres nye runder med mengdemålinger for å registrere effekten. Da avdekkes ofte feil på det private stikkledningsnettet.

Flere fordeler

– Selv om jobben er initiert av behovet for å redusere fremmedvann, fanger vi også opp andre feil og skader på ledningsnettet. I dette området er mye lagt på 1960-tallet; der begynner behovet for fornying å melde seg uansett, beskriver Rolland.
I Fyllingsdalen er det tett bebyggelse, med store borettslag og et omfattende privat ledningsnett. I et så konkret arbeid som dette har vi myndighetsansvar som innebærer mulighet for å gi pålegg for å redusere innlekk også på privat ledning.
– Det normale er at vi gir pålegg for å redusere utlekk fra skader, som gir forurensningsproblem. I fremmedvannsprosjektet har vi måttet være strenge mot de private for å få stoppet innlekket, som også kan være markant, understreker prosjektlederen.

Nyttig kartlegging

Underveis har de også avdekket feilkoblinger og stikkledninger som ender opp i ingenting. Kanskje stikkledningen var tiltenkt noe da ledningene ble lagt en gang på 1960-tallet, så har ledningen drenert inn grunnvann siden da.
– Noen ganger må det graves ned for å utbedre, andre ganger kan vi fjerne problemene grøftefritt. Uansett – det har vært en del overraskelser, knyttet til løsninger laget for mange år siden. Disse har det vært svært nyttig å få avdekket, forteller han.
I områder hvor feil er funnet og mye av de kommunale ledningene er renovert, og ledningsnettet fortsatt er nedbørspåvirket, må en kanskje vurdere tiltak knyttet til frakobling av taknedløp fra private boliger, eller kartlegge innlekk med røyktesting.

Fire suksessfaktorer

– Det tverrfaglige samarbeidet mellom avdelingene i Bergen Vann har vært avgjørende for suksessen. Vi har oppsummeringsmøter månedlig, noen ganger med to måneders mellomrom, for å avsjekke hvor de ulike avdelingene står. En positiv konsekvens av dette er at vi har løftet samarbeidet mellom avdelingene, og at samarbeidet er forbedret. Systematikken i prosjektet, med forarbeidet, filmingen og målingene, er også helt avgjørende, understreker han.
Oppsummert er suksessfaktorene i prosjektet:
• Godt forarbeid
• Tverrfaglig innsats fra alle involverte avdelinger
• Feltarbeidet som gjøres ute, i tillegg til mengdemålingene
• Ettermålingene, for å kartlegge om målene er nådd eller ei

Overføringsbart

Arne Rolland opplever at de i Bergen Vann er heldige, som en stor kommune med en veletablert, faglig organisasjon rigget for og med ressurser til innsatsen. Det betyr ikke at tilsvarende innsats ikke kan gjøres i mindre kommuner. Kommuner kan samarbeide med hverandre, eller gjennom driftsassistanser, for å supplere hverandre, dele kunnskap og være ressurser for hverandre både når det gjelder registreringer, rammeavtaler og annet.
– Vår erfaring er at arbeidsmåten gir gode resultat. En utfordring er at med store bydeler tar gjennomføringen tid. Men om en skalerer innsatsen ned til et lite renseanlegg eller en pumpestasjon som er tungt belastet med fremmedvann, vil arbeidet gå raskere. I store bydeler må vi holde en rød tråd lenge – men dette har effekt!

Fra venstre: Arne Rolland - Prosjektleder rørfornying, Eivind Grinde - Driftsleder fremmedvann og Steffen Natland - Byggeleder rørfornying, alle i Bergen Vann. Foto: Trude Haugen/Bergen Vann.