Ny mann i arbeidsgruppen: – Vi må våge å prøve nytt

Publicerad: 25 maj, 2026

Når en våger å ta i bruk nye løsninger innen grøftefrie metoder er det mye å hente på å diskutere og dele erfaringer med andre. Det handler om å gjøre seg selv og andre tryggere på beslutningene, mener Viggo Lund Follestad, som er prosjektansvarlig og planlegger innen VA i Bærum og ferskt medlem i SSTTs norske arbeidsgruppe. Foto privat.

Min arbeidshverdag: Viggo Lund Follestad i Bærum kommune har etterfulgt Reidar Kveine, som mangeårig representant for Bærum kommune i SSTTs norske arbeidsgruppe. 

Viggo Lund Follestad arbeider nå som prosjektansvarlig og planlegger innen VA i Bærum.I Bærum startet han som byggeleder i 2021, og han har vært nær kollega av Sylwia Baldyga, som nylig flyttet fra Bærum til ny stilling i Tromsø. Etter 2,5 år gikk Follestad over til planavdelingen, hvor han planlegger kommende prosjekter, følger opp prosjekter som er kommet i gang og er ute på befaring. Når driftssentralen har behov for bistand, bidrar han også der.

Bærums nye fagperson i den norske arbeidsgruppen er utdannet VVS-ingeniør, men har i all hovedsak erfaring fra kommunalteknikk. Først som rådgiver i et rådgivningsselskap, deretter i Bærum kommune. Underveis har han også bygget på med videreutdanning og kurs.

Viktig førstehåndsinntrykk

Nå er han involvert i et prosjekt hvor flere større reduksjonskummer skal rehabiliteres og bygges om. Han jobber også med et større utblokkingprosjekt hvor anskaffelse av entreprenør pågår, og er involvert i et større rehabiliteringsprosjekt hvor Sylwia var byggeleder tidligere.

– Du har mer enn nok å konsentrere deg om. Likevel prioriterer du ofte å være ute i felten?

– Ja, jeg er opptatt av å være ute. Er det noe jeg lurer på, vil jeg – så sant det er mulig – dra ut og se på det selv, fremfor å overlate beskrivelsene til andre eller få tilsendt et bilde. Det er i kummene og stasjonene vi lærer og kan følge opp. Derfor prioriterer jeg å dra ut fremfor å se på bilder, kart og Google Maps.

Del av et større miljø

– Nå har du også påtatt deg et verv og ansvar i SSTTs norske arbeidsgruppe. Hva er drivkraften for det?

– Jeg ønsker å bidra og være et bindeledd fra SSTT inn mot andre i kommunen, bidra med erfaringer fra oss og samtidig dra nytte av andres gode og dårlige erfaringer. Når en arbeider med ting under bakken, som en i all hovedsak ikke kan se, jobber en litt i blinde. Da er det vesentlig å dele erfaringer både fra det som lykkes og fra det som ikke gikk etter planen – og som en likevel har mye å lære av, svarer Viggo Lund Follestad.

Å våge og å dele

I VA-sammenheng er han opptatt av at kommunene også må våge å ta sjanser og forsøke nye løsninger og metoder. Å repetere det som alltid har blitt gjort innebærer også at en aldri kommer videre – men da må noen våge å være først.

– Det er ikke alltid det går smertefritt. Men når det går godt, kan gevinsten være virkelig stor sammenlignet med om en skulle valgt sikrere løsninger til mangedoblet tid og kostnad. For den som går i bresjen er det en mulighet for at en taper noe ved å måtte gjøre ting på nytt. Men i den store sammenhengen kan det likevel være mye å hente på at en lærer også av den erfaringen. Når noen er villige til å ta sjansen og eventuelt risikere merkostnadene, vil flere på sikt dra nytte av erfaringene.

En gang vil det være én kommune, en annen gang nabokommunen. Jeg var med og så på da Holmestrand kommune, som den første i Norge, fikk gjennomført ultralydskanning av en vannledning Mens ledningen var satt ut av drift, var det lagt provisorisk vannforsyning fra kveil rett på bakken i hele ledningens lengde.Det var inspirerende å oppleve at en forholdsvis liten kommune våget å prøve noe som tidligere var gjort i utlandet, men som vi ikke kjenner til er gjort i  Norge før.

– Nå vurderer vi å strømpefore en vannledning med så høyt driftstrykk at det, så vidt kjent, ikke er gjort i Norge før i den trykklassen og dimensjonen. Da er det spesielt viktig å dele erfaringer, beskriver han som prosjektansvarlig og planlegger innen VA i Bærum.

Behovet er betydelig

– Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din?

– Hvor utrolig viktige og sårbare tjenestene vi leverer er for innbyggerne. Selv kort nedetid gir store konsekvenser, og i mange deler av kommunen er det mye gammel VA-infrastruktur. Systemet fungerer, men det er mye å gjøre. Da er det godt å få en følelse av at en utretter noe fornuftig, og som alle er avhengige av, svarer han.

Fra gammelt av er det mye som i våre øyne oppleves som merkelig. Ledninger ble lagt over jorder, og da husbyggingen skjøt fart, ble boliger bygget over traseene fremfor at ledningsnettet ble lagt om. Det finnes også tilfeller hvor ledninger ble lagt om kun for å gi plass til nybygg, men i kurver som er så krappe at de ikke kan renoveres gravefritt. Dermed må nye ledninger legges i nye traseer eller rehabiliteres ved utstrakt bruk av grøfter.

I så måte er overingeniøren genuint opptatt av viktigheten av å være bevisst på at valg en gjør i dag kan begrense mulighetene for gravefri rehabilitering i fremtiden.

– Det er også viktig at jobben vi gjør nå gjør det enklere å gjøre neste jobb riktigere. Å legge alle stikkledninger på samlestokk i kum, er mye jobb, men veldig gunstig for nestemann. Dette fremfor å bruke uker og måneder på å peile og lete etter anboringer neste gang hovedledningen skal tas ut av drift og det er behov for provisorisk vannforsyning Det er letingen etter det som er nedgravd som tar tid.

NoDig versus LessDig

En erfaring Viggo Lund Follestad har gjort seg, er viktigheten av målrettet kommunikasjon mot innbyggere som berøres av tiltak.

Begrepene NoDig og gravefritt benyttes som regel også om metoder som innebærer betydelig graving av groper. Når kommunen varsler at et VA-prosjekt i gaten skal gjennomføres gravefritt, og innbyggerne så oppdager et ledningstrekk som er gravd opp ved hver anboring, blir «kommunen» fort gjort til latter.

– Standardbeskrivelsen NoDig skaper formidable forventninger om at beboerne ikke kommer til å se noe graving. Når området så preges av hull på hull, kan det oppfattes som et vanvittig rot – selv om metoden i seg selv innebærer betydelige besparelser for miljøet, omgivelsene og økonomien. Derfor er det vesentlig å synliggjøre hvilke fordeler NoDig-metoden gir, som å skåne miljøet, redusere kostnader og ikke minst redusere behovet for massetransport.

Når det fungerer – og det gjør det som regel – er oppsidene ved NoDig veldig store, og det må vi bli flinkere til å beskrive, mener han.