NoDig-renovering av vannledninger over 50 år
Publicerad: 19 juni, 2025
Øyvind Enger etablerte eget firma i 1972, for å arbeide med NoDig-renovering av ledninger. Over 50 år senere er han fortsatt engasjert og med mye å fortelle.
Rørfornying med PU-Liner er en 100 prosent NoDig-løsning for vannledninger. Metoden bygger på rørfornying med PoxyLine, som ble utviklet og tatt i bruk i Norge av Øyvind Enger i 1988. Teknologien ble i 1999 solgt til NCC, hvor Enger fortsatte som teknisk utvikler og anleggsleder.
Enger gikk fra epoxy til hurtigherdende PU-liner, to-komponent polyuretan som herder på 60 minutter og vannledningen kan settes i drift. Firmaet NDA Pollux AS tilbyr i dag PU-Liner. Dette gjør det høyaktuelt å bli bedre kjent med PU-Liner og mannen som utviklet det.
Historien bak
Metoden ble introdusert i Norge av Øyvind Enger, som etablerte seg med eget firma, STAKO AS i 1972. Godt over 50 år senere stiller han til intervju på en Oslo-kafe for å fortelle om bakgrunnen, i et intervju med SSTTs utsendte. Enger er fortsatt aktiv, og fant likevel en åpning i programmet sitt. Neste post i kalenderen er en seiltur med sin kone.
Med en papirbunke, som viser seg å romme gamle rapporter, avisartikler og annen dokumentasjon sirlig sortert, møter 1945-modellen Øyvind Enger godt forberedt til nok en samtale om grøftefri rørfornying. Det begynner å bli lenge siden de første. Så fulgte hektiske arbeidsår frem til pensjonisttilværelsen. Han var godt over 70 år før han takket for seg i yrkeslive
Metoden i 2025
PU-Liner er en metode for rørfornying hvor et belegg blir påført de innvendige veggene i eksisterende vannledninger. Belegget oppfyller markedets krav til beskyttelse og forlenger levetiden på det eksisterende vannledningsnettet. Metoden gir betydelige økonomiske besparelser, sammenliknet med graving. Samtidig er metoden produksjonseffektiv, skaper minimale forstyrrelser og medfører en betydelig lavere miljøbelastning. Produktet påføres ledningene fra kum til kum, helt uten graving.
– I dag sprøyter vi strukturelt, i 3 mm eller 6 mm. tykkelse Det gir et fullverdig nytt rør, inne i det gamle. Produktet er enestående, men krever nøyaktighet av en entreprenør, sprøytes på ren og tørr ledning. PU- Liner gir veldig god vedheft til stålet i ledningsveggene, og alt er vel dokumentert. Produktet er SINTEF-godkjent, noe som er avgjørende når rørene transporterer drikkevann, beskriver Enger.
– Og hvor lenge varer det nye røret?
– Hvis jobben er gjort nøyaktig, bør løsningen vare 100 år, som et minimum for rør i bakken. Men offisielt går vi ut med 60 til 100 års varighet.
Med ønske om innovasjon
– Fortell!
– Jeg er oppvokst i Oslo, og har arbeidet i byen hele mitt yrkesaktive liv.
– Utdanning?
– Introduksjonen til VVS-bransjen var via yrkesskolen i Oslo. Der begynte jeg på rørleggerfaget i 1962. Etter læretiden jobbet jeg noen år hos ulike rørleggerfirma i byen. Jeg lærte raskt at vannledninger av galvaniserte rør, som omtrent hvert annet hus i Oslo og Bærum ble forsynt via, grodde igjen av rust og slam. Som teknologiinteressert person bestemte jeg meg for at dette måtte det være mulig å gjøre noe med, uten å måtte grave opp alle ledningene, forteller han.
Første NoDig-forsøkene
Øyvind Enger utviklet spyledyser, og fikk anledning til å gjennomføre noen prøveanlegg knyttet til vannledninger som gikk under trikkelinje.
– Ledningene måtte utbedres, og graving var aller siste utvei. Det ble gravd opp et hull ved anboringen, som jeg så koblet meg på. I tre dager satt jeg i gropen og spylte og fikk tredde inn en ny plastledning. Da prøveprosjektet var vellykket, var det bare å kaste seg rundt og få tak i utstyr, forteller han, fortsatt synlig fornøyd.
I motsetning til i dag, når en kan kjøpe spylebil og utstyr når en vil, var utstyr den gangen en mangelvare. Etter hvert fikk han likevel kjøpt høytrykkspumpe og begynte å utvikle og prøve ulikt utstyr for spyling av rør. Det var da han etablerte STAKO AS. Navnet er en forkortelse for staking av kloakk.
– Alt jeg gjorde var pionerarbeider. Det var ingen å ringe til for å diskutere løsninger eller spørre om produkter og maskineri.
– Ikke hadde du spylebil heller?
– Nei! Jeg bygget min egen spylebil, av en gammel folkevogn buss som jeg kjøpte av en onkel for kr. 4000.- Den tok jeg med til Møller bil. De monterte remskiver på akseltappen. Da hadde jeg remdrift til spylepumpe.
Så tok det av
Etter to års drift ble Enger intervjuet av Aftenposten, til en artikkel med tittelen: «Gamle vannrør blir som nye». Innledningen virker nesten skremmende kjent, selv 50 år etter: «Dårlig trykk på vannet skyldes i de fleste tilfeller gjengrodde vannrør. Å rette på dette har medført så store omkostninger og ulemper at mange huseiere, og kommunale myndigheter, har kvidd seg i det lengste for å gjøre noe med problemet.» Så går journalisten over til å beskrive at et nyetablert Oslo-firma nå sørger for skikkelig vanntrykk med minimum av graving, til en pris som ligger langt under det man vanligvis betaler.
– Etter artikkelen i Aftenposten tok det helt av. Det viste seg at markedet var kjempestort, og jeg fikk masse å gjøre.
Hentet kunnskap fra England
Etter noen år med å trykke plastledninger gjennom stikkledninger, begynte han å tenke: «Hva om jeg hadde hatt en maling som jeg kunne sprøyte inn i rørene, og som herder mot rørveggene?» I England var det utviklet et tokomponent epoksyprodukt, som ble godkjent for bruk på vannledninger for drikkevann. Enger sørget for å få eneretten til bruken av produktet i Norge. I 1984 startet han utviklingsarbeidet, med mål om å løse utfordringene knyttet til å sprøyte tokomponent epoxy inn i rørene.
– Epoxy påføres med sentrifugalsprøyting, og herder mot rørveggene i løpet av ca. 20 timer.
Henter kunnskap igjen
– Og dermed fikk du full suksess?
– Å nei, jeg møtte motgang. Gevinsten lå i at dette er mulig. Det første utstyret jeg laget fungerte, men det var mye gå på for å få det bedre. Jeg var først innom epoxy, polyuretan var ikke funnet opp enda, og hadde selvfølgelig heller ikke drikkevannsgodkjennelse. Så kom produktet som ble kalt for PoxyLine. Den første jobben med dette var for Gol kommune i 1988. Da hadde jeg herjet med sprøyter og epoxy i flere år. Heldigvis hadde jeg samtidig tjent såpass at jeg hadde investeringsmidler til å satse videre med PoxyLine, beskriver gründeren.
De første famlende stegene med produktet ble tatt i England på slutten av 1970-tallet. Enger reiste dit for å se om dette var noe det var verdt å ta med seg tilbake til Norge på tidlig 1980-tall, og fant ut at det var det – med noe forbedring før han gikk i gang med metoden her. Nå anslår han at i England er belegget blitt benyttet på ca. 100.000 km vannledning, fra 3 toms og opp til de største dimensjonene.
I forbindelse med at NDA Pollex AS tar metoden i bruk heter den PU-Line. Årsaken er at polyuretan erstatter epoxyen, på grunn av betydelig bedre herde-egenskaper. En time etter gjennomføringen kan vannledningene settes i drift.
Teknologi går alltid videre
Tilbake til utviklingen i forrige århundre. Da Saneringsplan vann ble lansert i Oslo, kom både vilje og investeringsbehov som gjorde det mulig for ham å videreinvestere i PoxyLine.
– Hva var utfordringen med epoksyen?
– Den trenger blant annet et døgn på å herde, og var det i det minste grad kjølig, gikk det lenger tid. Polyuretanen som etter hvert tok over for epoxy har egenskaper som meget kort herdetid, ned til 30 minutter. Det kan legges på i to lag a 3 mm, da som semistrukturelt, eller i tre eller strukturelt i 6 mm tykkelse uten sig. PU har i tillegg glimrende vedheft til rørveggen, svarer han.
I 1999 begynte Øyvind Enger å bli trøtt av å «bære alt på egne skuldre», han hadde tjent godt med penger og kjente seg ferdig med å stadig ny-investere i egen regi.
– Da solgte jeg firmaet til NCC, med rettighetene og teknologien og alt, og startet som prosjektleder der. I NCC fikk jeg ubegrensede ressurser og midler til å inngå store kontrakter. Vi signerte avtaler for 20 – 30 millioner kroner med Vannverket i Oslo, og senere også Bærum, som meldte seg på.
En veldig utvikling
I 2007 gjennomførte Øyvind Enger en demonstrasjon for SSTT. Da hadde han tanker med base og herder på bilen.
– Da satt operatørene i bilen, og kunne lese av all data fra et panel, beskriver han.
Enger fortsatte å arbeide hos NCC til han var 74 år gammel. Så sent som i fjor bisto han dem innen produktutvikling knyttet til rehabilitering av vannledninger. Så solgte NCC rettighetene til NDA Pollex AS.
– Totalt er det i Norge belagt ca. 130.000 meter hovedvannledning, fordelt epoxy og polyuretan. Nå er polyuretan enerådende, på grunn av de suverene egenskapene, beskriver grunnleggeren i Norge.
Utstyret han bygget, og også utviklet i samarbeid med NCC, står nå hos NDA Pollex AS og er klart til å bli tatt i bruk når de starter med den første kontrakten sin.
Fortsatt fullt engasjement
– Du har arbeidet med NoDig et langt og innholdsrikt yrkesliv. Hva tenker du om situasjonen nå?
– At grøftefrie metoder er enda viktigere enn noen gang. Å slippe å grave er avgjørende. Det handler ikke bare om penger, NoDig gir også en betydelig samfunnsnytte.
– Da du arbeidet frem denne løsningen og introduserte metoden til Norge, må du ha vært drevet av tro, vilje, mot og engasjement. Nå er du 80 år. Det virker som om du fortsatt er engasjert?
– Ja, jeg er det. Jeg brenner fortsatt for rørrehabilitering uten graving. Det er blitt livet mitt dette.