Nye løsninger for overvann
Publicerad: 5 juni, 2018
-Nå er det et skifte i strategien for overvannshåndtering. Alt kan ikke løses med store rør. Nå handler det om infiltrasjon, fordrøyning og naturbaserte løsninger. Det er mange eksempler på at store mengder nedbør ødelegger infrastruktur. Det er på tide at vi stress-tester nye løsninger.
Det sa daglig leder i Storm Aqua AS, Per Møller-Pedersen (bildet), underde norske kommunevegdagene som i slutten av mai ble arrangert på Lillehammer med et par hundre veiforvaltere og andre deltakere fra hele landet. Kommunevegdagene arrangeres av Norsk Kommunalteknisk Forening, veg og trafikk.
Økte nedbørsmengde,
inkludert kraftigere og hyppigere nedbørsperioder, er en situasjon norske veimyndigheter må forholde seg til, og som lokale veiforvaltere må oppdatere seg på i forhold til hvordan utfordringene skal møtes i hverdagen, mener Møller-Pedersen.
- Vi må ha et bevisst forhold til hva som skjer dersom det kommer 160 millimeter i løpet av et par timer. Slike ekstremsituasjoner har inntruffet både på Østlandet og Sørvest-landet de siste årene.
Flere nyttige rapporter er utgitt i forbindelse med overvannshåndtering. Statens Vegvesen har utgitt rapport og lærebok om drenering og håndtering av overvann. Norsk Vann har også utgitt en rapport om overvannshåndtering i urbane strøk. Dette er rapporter som må tas i bruk i norske kommuner og blant operatører innen veiforvaltning, mener Møller Pedersen. Her er det mye både praktisk og forskningsbasert materiale å ta med seg på veien, bokstavelig talt.
Utvikler løsninger
Per Møller-Pedersen brenner for en helhetlig tilnærming til overvannsdisponering. Selskapet han leder, Storm Aqua AS, ønsker å bidra med kompetanse, rådgivning og løsninger til overvannsdisponering. Selskapet har et mål om å bli en utviklings- og kompetansepartner for praktiske overvannsløsninger. Tilknyttet Skjæveland Gruppen og sammen med Skjæveland Cementstøperi og Multiblokk, utvikler selskapet nye overvannsløsninger og er dermed en leverandør av komplette systemer for overvannsdisponering.
I foredraget på Lillehammer tok han for seg både dagens praksis for overvannsdisponering, utviklingstrekk og også utfordringer knyttet til rensing av veivann. Han mente det var god grunn til å ta i bruk kreative løsninger for å håndtere de stadig større utfordringene med vann i vei og vann på avveie.
På grunn av stor fortetting i byer blir det mye vann på avveie. Arealer som før holdt på store vannmengder blir nå bygget ut, og det er ikke lenger plass til vannet. Kommunale veiplanleggere har til oppgave åsikre regularitet og god avrenning fra vegbane og skulder. I tillegg må veikroppen ha god drenering.
Dessverre er det mange tilfeller av at framkommeligheten blir redusert på kommunale veier når det regner kraftig. Årsakene er blant annet alt for mange lavtliggende veier med underdimensjonerte bruer, drensledninger og stikkrenner. Innvasking av finstoff eller erosjon langs grøfter og veikanter er også et gjentagende problem. Det som er sikkert er at vannet alltid finner en måte å komme nedover på, slo Møller-Pedersen fast.
Veivann på renses
Statistikk viser at 20.000 kilometer med offentlig veg tilfører overvann til kommunale avløpsledninger. Det er i seg selv en enorm utfordring med tanke på rensetiltak
Forurenset veivann må renses før påslipp til resipient. Sedimenter i overvann som skal fordrøyes, infiltreres eller fraktes videre må tilbakeholdes. Det er avgjørende å velge riktig rensing og produkt, mente Møller-Pedersen.
Sedimenter som tilføres overvannssystemet vil over tid redusere kapasiteten, eller i verste fall føre til at avrenningssystemet ikke virker. Derfor er tilbakeholdelse av sedimenter helt avgjørende for en driftssikker løsning. Sandfang hjelper godt til med dette, men dessverre er mange sandfang tette og uten effekt når bevilgingene til tømmingen blir en salderingspost.
Rensing er aktuelt fra overvann fra veibane. Etter dagens praksis, defineres overflatevannet som forurenset dersom veien har årsdøgnstrafikk på mer enn 15 000. Da må vannet renses før det slippes til resipient. Det samme gjelder overvann fra parkeringsarealer med størrelse av betydning. Krav til rensing vil nok bli betydelig strammet opp i årene fremover. Det mest forurensede trafikk-vannet kommer fra vasking av tunneler, hevdet Møller-Pedersen.
Sandfang med infiltrasjon
Forutsetning for at kapasiteten skal opprettholdes i fordrøyningsmagasin eller rensedammer er at systemet ikke tilstoppes av sedimenter. Derfor er korrekt dimensjonering og tømming av sandfangkummer avgjørende.
-Det er mulig å etablere moderne sandfangkummer med infiltrasjon, mente Møller-Pedersen. Infiltrasjonssandfang-kummene fanger, forsinker, fordrøyer og flomsikrer. Kummene kombinerer to funksjoner, nemlig infiltrasjon og sandfang.
Møller-Pedersen viste til en rekke eksempler der kommuner og veimyndigheter har gjort en innsats for å håndtere overvann på en bærekraftig måte. Et spenstig eksempel er Box Culvert, som ble utviklet av Skjæveland i forbindelse med anbudskonkurranse for prosjektet Lunden i Sandnes. Et 400 meter langt strekk skulle legges om. Box Kulverten legges grunt og følger veien som snor seg oppover langs det gamle bekkeløpet. Et annet eksempel er e t 40 år gammelt stålrør, som leder en bekk under veien. Det var i ferd med å kollapse, grunnet korrosjon. Den akutte faren for sammenbrudd av veien gjorde at prosjektet ble prioritert som krisetiltak og måtte gjennomføres raskt. I arbeidet ble det besluttet å montere Box Culvert.
Mange produkter og virkemidler
Selskapet har også utviklet en ny kombinert type støttemur og plantekum som kan tidsforsinke over 2000 liter nedbør på en kvadratmeter grunnflate. Dette samtidig som elementene danner en forstøtningsmur og et grønt landskap.
Flere kommuner har etablert gater med V-profil slik at de fungerer som flomveier ved store nedbørsmengder. I mange tilfeller er de bygget med slisserenner i midten av veien slik at den vanligvis er tørr. V-formen i slisserennene gir god selvrens, også ved små vannmengder. Skal vannføringen være åpen, kan kanalelementer væreen løsning. Montasjen er enkel ved at kanalelementene sammenstilles med not og penn. Er det behov for å forsinke avrenningen av større vannmengder, kan et fordrøyningsmagasin være en løsning. En rekke ulike typer fordrøyningsmagasin er på markedet fra ulike leverandører. I samarbeid med Statens Vegvesen og som et pilotprosjekt i forskningssamarbeidet Klima 2050 har vi selv vært involvert i byggingen av et nedgravd sedimentasjonsanlegg for veivann som vil bli utviklet til å bli et testanlegg for nye løsninger.
En rekke virkemidler og produkter er på markedet, men det er viktig at veimyndigheter og forvaltere gjør seg kjent med disse, og tar dem i bruk for å sikre at infrastrukturen blir minst mulig skadelidende når det flommer ned, konkluderte Møller-Pedersen.