Ivrige vannfag-studenter på OsloMet

Publicerad: 6 november, 2024

Illustrasjonsbilde: Prisen for beste bacheloroppgave i vann og miljø 2023 gikk til byggingeniørstudenter ved OsloMet. På bildet studentene Elin Nordskaug, Marie Otneim Forshaug, Lovise Mulstrand Nyhagen og Gerd Une Fjerdingstad sammen med representanter fra Rådgivende ingeniørers forening.

Leste du artikkelen om studentgruppen ved OsloMet som i november i fjor ble tildelt Rådgivende Ingeniørers Forenings pris for Årets bacheloroppgave i vann og miljø? Veilederen deres var universitetslektor Tom Baade-Mathiesen. SSTT inviterte ham til å fortelle fra studiet i vannfag og metoden som ble anbefalt i vinneroppgaven.

En etterlengtet mastergrad

Prisen for beste bacheloroppgave i vann og miljø 2023 gikk til byggingeniørstudentene Elin Nordskaug, Marie Otneim Forshaug, Lovise Mulstrand Nyhagen og Gerd Une Fjerdingstad for oppgaven «Kampen om plassen – over og under bakken».

Veilederen deres, Tom Baade-Mathiesen, som er universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitetet, underviser innen bygg- og miljøteknikk, med spesialisering innen vann- og avløpsteknologi. Baade-Mathiesen har betydelig erfaring fra Norconsult og legger vekt på temaer som bærekraftig overvannshåndtering, teknisk infrastruktur, og innovative vannløsninger. Universitetslektoren har også ansvar for masterprogrammet i smart vannteknologi ved OsloMet. Studiet ble presentert tidlig i 2023, med oppstart i august samme år. 

Kunnskap og motivasjon

Selv om sivilingeniørstudiet i smart vannteknologi er nytt, bygger studien på gamle Oslo Ingeniørhøgskole, og går rundt 100 år tilbake i tid. Dagens studie er en spesialisering innen vann. De første studentene som valgte studien startet i 2022. I fjor høst valgte de spesialisering, hvor Vann – og miljøteknikk er en av tre linjer. Det første kurset innen «vannspesialiseringen» begynte i januar i år. Studentene tar tre emner, med 10 studiepoeng i hvert emne. I tillegg gir bacheloroppgaven 20 studiepoeng. Til sammen får de 50 studiepoeng innen vannfaget. Interessen for og søknaden til vannfagene er god. Så jobber da også Tom Baade-Mathiesen aktivt for å motivere studentene.

– Jeg sier det rett ut til dem allerede i de første timene, at grunnen til at jeg er her, er at jeg skal gi dere grunner for å jobbe med vannfagene. Kunnskap om faget gir motivasjon, som er superviktig for å velge vannfaget og bli værende i dette, sier han. 

Mange studenter er ivrige 

En vesentlig årsak til å velge spesialisering innen vann- og avløpsteknologi, er at det er lett å få jobb etter endt studie. En annen grunn for motivasjon er mer oppmerksomhet rundt miljømulighetene og fagets betydning.

– Studentene har ulik bakgrunn. Mange er fra andre nasjonaliteter, og har kommet til Norge. Noen har bare bodd her i 4 til 5 år. Undervisningen er på norsk, likevel er de ivrige og lærer fort. I studiet deltar også ei jente som rett og slett er super interessert i rør, helt ned på de tekniske detaljene, forklarer universitetslektoren med ansvaret for vannfagene på OsloMet.

Også interesse for NoDig

Til våren skal nye bacheloroppgaver skrives. Selv om studentene ikke skal ha temaet klart før i desember, har flere studentgrupper allerede begynt å «være på» ham for å få Tom Baade-Mathiesen som sin veileder.

– Flere av disse er interessert i NoDig-løsninger. I vinter gav Borghild Folkedal (fra SSTT, og tidligere styreleder i SSTT) en dagsforelesning. Vi har også hatt representanter fra Oslo VAV inne. Det har delt omfattende kunnskap og praktiske eksempler i faget teknisk infrastruktur, beskriver Tom Baade-Mathiesen.

Selv deltar han i en arbeidsgruppe for revisjon av NS 3040, en Norsk standard som spesifiserer retningslinjer for kostnadsfordeling ved kommunale anlegg. Standarden brukes ofte ved utbygging av vann- og avløpsledninger, veianlegg og andre kommunale infrastrukturer, der flere parter deler kostnadene. NS 3040 rommer blant annet en prosedyre som skal følges ved arbeid knyttet til graving i bygater. 

– Jeg mener det første som skal gjøres før en graver en grøft i en bygate, er å kartlegge mulighetene for å gjennomføre prosjektet med NoDig, understreker den erfarne va-ingeniøren. 

Hel kulvert eller litt kulvert

Bacheloroppgaven som vant i fjor, vurderte ulike metoder for oppgradering av ledningsnettet i en konkret bygate sentralt i Oslo. Konklusjonen var at det det beste på sikt, er å etablere en kulvert. Begrunnelsen er blant annet at: «I en kulvert vil all infrastruktur ligge i trygge omgivelser, og være lett tilgjengelig for vedlikehold og nyetablering av infrastruktur. Til tross for at dette er det dyreste alternativet, vil det være kostnadsbesparende i form av lang levetid. Lang levetid vil igjen være positivt for klimaet, ved å slippe gravearbeider i sentrale områder.»

– I bygater er kulverter hvor du kan gå inn og drifte anleggene, en god løsning. I Oslos gater er det allerede flere av dem. Da begynte arbeidet mitt som rådgiver, planla jeg gangbare kulverter. En utfordring er at det er høy meterkostnad på disse. Men – en ide kan være å etablere de som en delt løsning; hva om vi fremfor å legge alt i kulvert, bygger delstrekninger, for eksempel på 20 meter? Da kan kulvertene bli som store kummer, hvor en kan støpe inn ledningsnett og anlegg. Da kan vi både få ned kostnadene og etablere anlegg hvor vi i fremtiden ikke trenger å grave, beskriver Tom Baade-Mathiesen

Dra nytte av bacheloroppgaver

– Hvordan var det å oppleve at studentene du var veileder for vant prisen for beste VA oppgave på bachelornivå? 

– Det var gøy, selvfølgelig! Instituttlederen har spurt meg hvert år: Har du vunnet prisen i år? I fjor kunne vi endelig si ja! svarer han, fortsatt begeistret.

– Det gir synlighet, som er fint for å kunne rekruttere nye studenter. Det er også en solid honnør til studentene som skrev oppgaven. Selv skal jeg også dra nytte av den, forklarer universitetslektoren.

I undervisningen sin trekker han inn stoff fra noen av de beste bacheloroppgavene, og bruker det i forelesningene for aktuelle tema. 

– Bacheloroppgaver representerer et solid stykke faglig arbeid. Denne aktuelle oppgaven ble løst av fire studenter. De har hver seg 500 timer, som skal benyttes på en oppgave. Samlet blir det 2000 timer inn i en besvarelse. Med så mange tilgjengelige timer blir det ofte bra resultat. Jeg mener at denne innsatsen må utnyttes både i undervisning og i bransjen. Studentene har en frihet til å bruke virkelig mange timer på en oppgave. Den friheten får en ikke i arbeidslivet. Derfor er det viktig at resultatet blir brukt videre, og at de utnytter muligheten. De er litt privilegerte som kan bruke tiden på denne formen for fordypning. Å skrive en bacheloroppgave er også en gylden anledning for å bygge nettverk og bli kjent med bedrifter, mener universitetslektor Tom Baade-Mathiesen.