Min arbeidshverdag - Espen Killingmo
Publicerad: 29 januari, 2024
Bild: Inger Anita Merkesdal
Espen Killingmo er prosjektdirektør i Sweco og kursleder for SSTTs kurs i NoDig
anlegsmetoder. Det skal arrangeres igjen, nå i Trondheim allerede 20. og 21. mars.
Ut over det: Hva arbeider han med, hvorfor er han engasjert i SSTT og hva er
inspirasjonskildene hans?
Espen Killingmo er utdannet ingeniør, med et tilleggsår innen vannforsyning og
anleggsteknikk, og har arbeidet i Sweco siden 2004. Det betyr 20-årsjubileum i år!
Forrige gang han ble intervjuet i SSTT-sammenheng var i forbindelse med et
formidabelt og fremtidsrettet avløpsprosjekt i Nordre Follo kommune. Prosjekt
Vevelstad-Kongslia er en stor grenledning på hovedstammen i avløpssystemet
mellom Ski og Haugbro. Det sprenges en avløpstunnel - en «motorvei for avløp» - 30
meter under bakken. Det har Sweco vært ansvarlig for utførelsen av
konseptvalgfase, forprosjekt og detaljprosjekt, innen alle fag. Artikkelen kan du lese
her. (legg inn lenken: https://www.sstt.se/?cid=5503)
SSTTs NoDig-introkurs har i fire år blitt arrangert på ulike steder i Norge, sist i
Sandvika. (legg inn lenken: https://www.sstt.se/?cid=5415) Det har også vært
gjennomført som digitalt kurs.
– Vi opplever at vi har truffet et marked og et behov med innholdet i kurset.
Tilbakemeldingene er gjennomgående gode og for bransjen og samfunnet som
helhet er det viktig at flere blir nysgjerrige på de grøftefrie metodene og våger å ta de
i bruk. Entreprenørene begynte med strømperenovering av avløpsledninger i Mjøs-
regionen på 1970-tallet. Dette er langt fra nye metoder lengre, beskriver lederen.
– Hva er du mest opptatt med i jobben din, akkurat nå?
– Oppdraget med Nye Aker sykehus, hvor jeg har ansvar som prosjekteringsleder for
all utvendig infrastruktur, svarer Killingmo raskt.
Nye Aker sykehus er Norges største byggeprosjekt, hvor det skal bygges og
rehabiliteres 200.000 kvadratmeter, samlet for nybygg og rehabilitering. Som
prosjekteringsleder har han et team på 20-25 personer under seg.
– Denne oppgaven tar 90 prosent av tiden min, og er det største prosjektet jeg har
vært involvert i. Arbeidet skal pågå til 2031, og det er nok mulig for meg å fortsette
der til jeg blir pensjonist. Men når prosjekteringen er avsluttet om 2-3 år, og
byggingen starter for alvor, blir det et veiskille i prosjektet. Uansett er hverdagen
utfordrende og hver arbeidsdag er unik. Jeg har lang erfaring, men noe så komplekst
har jeg aldri sett før.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Prosjekteringsgruppen består av fire firma i et ANS, med en samlet styrke på 150
medarbeidere på maks belastning de nærmeste årene. I andre prosjekt kan jeg flyte
på erfaringer og gjøre prioriteringer riktig, men her er det ubeskrivelig mye nytt hele
tiden. Jeg merker det når jeg har jobbet en typisk 9-timers arbeidsdag. Da er jeg helt
kake! beskriver den erfarne lederen med en liten latter.
For tiden bruker de involverte mye tid på grensesnittkoordinering og faseplanlegging,
ikke minst for å avklare hva som skal bygges når, slik at de ulike fagene og alt som
skal etableres ikke kommer i veien for hverandre.
– Jeg arbeider på et prosjektkontor med 70 – 80 mennesker. Som leder må jeg
forholde meg til mange ulike personlighetstyper, som er svært dyktige fagfolk. Det
krever mye, men gir også mye. Den menneskelige faktoren er uhyre viktig i et slikt
prosjekt. Det er det i alle prosjekt, men spesielt i det aktuelle tidsperspektivet og når
det er så mange mennesker og store pengeverdier involvert.
– Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din?
– Å trekke i lag, og å lykkes i fellesskap. Jeg er også opptatt av å involvere yngre inn
i et slikt gigantprosjekt. I prosjekteringsfasen er det mye samlet erfaring. Da er det
viktig å trekke inn yngre folk, og bidra til å lære dem opp med god støtte fra erfarne
folk rundt dem. Et slikt prosjekt er en formidabel mulighet for unge til å blomstre. Å
fremme de unge er givende. Spesielt innen VA har vi fått noen nye stjerner, som
virkelig glitrer nå, beskriver lederen.
Han har alltid likt å jobbe sammen med andre i et stort tverrfaglig miljø, hvor yngre og
eldre utfyller hverandre og trekker i samme retning.
– Kontakten med andre, og å jobbe sammen med mange hver dag, opplever jeg som
gøy. I tillegg inspirerer fagområdet. For meg er VA og NoDig fortsatt spennende, etter
alle disse årene. Når du har passert 60 er det mange som ikke brenner like mye for
arbeidet sitt som før. Selv har jeg samme engasjement fortsatt.
– Du har et langt engasjement i SSTT bak deg, og ansvar for et sentralt kurs. Hva
betyr organisasjonen for deg?
– SSTT-arbeidet er viktig i min arbeidshverdag. Det gir en fin avveksling, samtidig
som grøftefrie løsninger er metoder jeg brenner for. Det er spennende å fortsatt få
være engasjert i organisasjonen.
Han tenker seg om, og fortsetter.
– SSTT er som friminutt i hverdagen min. Det er et bransjeforum hvor jeg møter
kreative fagfolk. Spesielt på entreprenørsiden er det mange nye ideer, og
entreprenører som står på. Vi må være ærlige å si at VA-bransjen generelt ikke
preges av innovasjon, men innen NoDig treffer du mennesker som er godt over
snittet nysgjerrige og bidrar til utvikling. Et annet forhold er at når jeg nå har vært med
i så mange år, har jeg gjennom engasjementet fått god kontakt med kollegaer i
bransjen. Med flere har jeg også etablert tette og sterke bånd, som gjør at vi også
kan dele mer enn det rent faglige.
– Hva mener du er den viktigste oppgaven til SSTT nå?
– Jeg mener at SSTT må prioritere å jobbe mer utadrettet og synlig. Vi må nå
studiesteder, besøke kommuner og tilby enkel informasjon om grøftefrie metoder
uten nødvendigvis å ta betalt for det. Vi må også få vekk «menighetsstempelet» og
samarbeide bredere med andre. Norsk Vann er og blir motoren i bransjen. Kanskje vi
skal bli tettere på dem, hvor det skjer mye bra? Vi må også ta ansvar overfor
Vannsenteret og gi dem støtte og oppbakking. Jeg har i det hele tatt stor tro på
verdien i å samarbeide med andre, for å nå felles mål sammen.