Kunnskapsdeling, muligheter og grøftefritt!
Publicerad: 13 november, 2023
Anette Kveldsvik Desjardins, senioringeniør i Asplan Viak, åpnet dagen med sitt foredrag om innholdet i og arbeidet med Norsk Vann-rapporten: «Fremtidens vann- og avløpssystem».
Spesielt når utfordringene er mange og tiden knapp, er det viktig å dele kunnskap om det som fungerer og mulighetene som finnes. Lekkasjereduksjon, overvann som ressurs fremfor problem og bærekraftig nitrogenfjerning fra avløpsvannet var hovedtema på Vannbransjens innovasjonskonferanse i oktober.
Både bransjen, og samfunnet som avhenger av bærekraftige vann- og avløpstjenester, flommer over av utfordringer knyttet til et foreldet ledningsnett, lekkasje inn og ut, store unødige energisluk og tilsvarende utslipp knyttet til unødig pumping, rensing og belastning på infrastrukturen, kostnadssluk, utslippssluk, forurensning, vannskader, klimaendringer med økt nedbør og i det heletatt. På toppen av alt sliter kommunene og bransjen med mannskapsmangel.
Rett på løsninger
Samtidig preges møteplasser som Innovasjonskonferansen, og innsatsen av motiverte, initiativrike og engasjerte mennesker som bidrar. Stemningen var også god på konferansen, fra frokostkaffen ble servert før åpningen 08.30, til dagen ble avsluttet med pølsebuffet og en god prat før alle dro hver til sitt i 18.00 – tiden.
Anette Kveldsvik Desjardins, senioringeniør i Asplan Viak, åpnet dagen med sitt foredrag om innholdet i og arbeidet med Norsk Vann-rapporten: «Fremtidens vann- og avløpssystem». Denne gir svar på hvordan vi bør bygge og rehabilitere VA-transportsystemer i dag, for å komme i mål med ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte.
Langsiktig og bærekraftig
Rapporten er utarbeidet for å gi kommunene et utgangspunkt for å utvikle sin strategiske kompetanse, ved å peke på ulike strategiske valg som bør tas allerede i dag for å oppnå de gode og bærekraftige løsningene i framtiden. Bakgrunnen for arbeidet med rapporten er de store feil og manglene i ledningsnettene vi allerede har og som vil akselerere inntil de er løst, kommende strengere krav fra EU knyttet til utslipp samt utfordrende rammebetingelser inkludert konsekvensene av klimaendringene.
Ledningsnettet har et evighetsperspektiv, men enkeltkomponentene skal vare i minst hundre år. Det betyr at det vi gjør i dag, gir føringer for hvordan de neste generasjonene kan drifte og forvalte systemene. Derfor er det avgjørende at når vi nå skal investere betydelige summer, ved hva som er de bærekraftige løsningene for fremtiden.
– Det betyr at dette er et perfekt tidspunkt for bransjen å samle seg, for å prøve å finne svar, mener prosjektlederen.
Rapporten er også beskrevet her.
Anbefaler grøftefrie metoder
Anette Kveldsvik Desjardins beskrev hvordan vi er bundet til dagens systemer og må ta utgangspunkt i disse, gjennom en langsom transformasjon frem mot et mer bærekraftig system.
I rapporten beskrives ulike strategier som kan velges for å løse utfordringene i det enkelte VA-system. Nye teknologier, som digitalisering, må tas i bruk. I tillegg må grøftefrie løsninger, som etter hvert er en velkjent metode, benyttes i langt større grad enn nå. I tillegg trengs utvikling, FoU-prosjekter, for å videreutvikle NoDig-metoder, spesielt knyttet til drikkevannsforsyningen. Ved full renovering og ved nyetablering er det grunnleggende viktig at ledningsnettet planlegges og etableres for grøftefri fornying. Graving er en miljøversting, og må unngås så sant det er mulig.
Rapporten er publisert i Norsk Vanns bokhandel.
Ønsker NoDig- innovasjonsprosjekt
Etter dypdykket i fremtidens VA-løsninger ledet Charlotte Marie Trovaag, som er rådgiver i VA prosess i Rambøll, en sofaprat med unge innovatører i vannbransjen og seniorrådgiver Anette Kveldsvik Desjardins fra Asplan Viak. Til Charlottes spørsmål om hva Anette Kveldsvik Desjardins ville velge, dersom hun i dag skulle starte et innovasjonsprosjekt svarte seniorrådgiveren:
– Hvis jeg skulle startet et innovasjonsprosjekt nå, ville det være innen NoDig.
Årsaken er at det skal gjennomføres svært mange ledningsprosjekter i årene fremover. For at dette skal være mulig, tidsmessig og økonomisk, i tillegg til at det ikke skal gi for stort klimafotavtrykk, er det helt nødvendig at en øker omfanget av grøftefrie prosjekter i svært mange kommuner, mener hun.
– Disse prosjektene går jo raskere, koster mindre og genererer betydelig lavere CO2 utslipp. I tillegg vil flere av disse løsningene ha betydelig lenger varighet enn de 30 årene som ofte skisseres, begrunnet Anette Kveldsvik Desjardins.
Mye å lære
Den erfarne kvinnen valgte å bli helt til siste post på programmet var gjennomført.
– Hvorfor deltok du hele konferansedagen, når du strengt tatt var ferdig med ditt bidrag før 10.00?
– Det ble presentert flere spennende prosjekter i løpet av denne dagen. Da jeg så programmet syntes jeg det meste var viktig, nyttig og spennende! Det skjer mye nå i bransjen og Innovasjonskonferansen er et bra sted for å holde seg oppdatert. I tillegg synes jeg det er viktig og inspirerende å komme i kontakt med nye og gjerne yngre bransjekollegaer og diskutere med disse og prøve å inspirere dem, sa hun.
Bærekraft og nitrogenrensing
Konferansen startet egentlig kvelden før, med besøk på landets største avløpsrenseanlegg, VEAS på Slemmestad. Avløpsrensing og nitrogenfjerning er et høyaktuelt tema landet over, og spesielt knyttet til Oslofjorden. VEAS tar aktiv del i relevante forsknings- og utviklingsprosjekter. Blant selskapets mål er at det i 2040 ikke skal være noen uønskede utslipp fra virksomheten. Samt at VEAS i tillegg skal skape økonomiske verdier av ressursene i avløpsvannet og ta en tydelig rolle i den sirkulære økonomien.
Charlotte Trovaag, sivilingeniør VA i Rambøll og aktivt medlem i VA yngre, ledet bolken om avløp og avløpsrensing. Hun innledet med foredraget: «Hvordan skal vi klare å fjerne 85% av nitrogen fra det kalde norske avløpsvannet, og samtidig være energinøytrale?». Så fortsatte hun med et foredrag hvor hun beskrev «Bruk av Anammox-prosessen for nitrogenfjerning med et fokus på hovedstrøm».
Cecilie M. Endresen fra LUP og Arne Harr fra Norsk Vann deltok med en presentasjon av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som hjelper kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser. Future City Flow, som gir kontroll på avløpsvannet i sanntid ble presentert av Hilde Johansen som er utviklingsingeniør for Strategi og utvikling ved Veas, samt Christian Almestad. som er avdelingsleder vann og avløp DHI Norway.
Fremmedvann må ned
Samtidig som forbedringer innen avløpsrensing er helt avgjørende, er det også viktig å få fremmedvannet ut av avløpsnettet. Norsk Vanns rapport Fremtidens vann- og avløpssystem beskriver fremmedvann som den største utfordringen innen avløpssystemene våre. Halvparten av vannet som renses skulle aldri vært i avløpet.
Også derfor er det grunnleggende riktig å heve innsatsen for å redusere lekkasjen av drikkevann, som ofte renner rett inn i avløpet. På Innovasjonskonferansen deltok Bjørn Z. Jacobsen, seksjonsleder VA i Stavanger kommune, med foredraget «Redusert lekkasjetap og uttesting av satellittbaserte data for lekkasjereduksjon i Stavanger.» Kommunen ble i september utpekt som landets Bedre Vann-kommune under Norsk Vanns årskonferanse. Kommunen driver en aktiv innsats innen blant annet lekkasjetetting, men rørfornyer ikke for å redusere lekkasjer.
Innovasjonskonferansen 2023 arrangeres av Tekna, i samarbeid med Norsk Vann, VA-yngre, FHI, Vannfakta, Storm-Aqua og Multiconsult. Det gjøres oppmerksom på at SSTTs journalist, Inger Anita Merkesdal, også er innehaver av nettstedt Vannfakta.no.
Bjørn Z. Jacobsen, seksjonsleder VA i Stavanger kommune, beskrev hvordan de har lyktes i å redusere lekkasjetapet fra ledningsnettet i kommunen.