Mange svar i ny Norsk Vann-rapport
Publicerad: 22 september, 2023
- Vi er bundet til dagens systemer og må ta utgangspunkt i disse, gjennom en langsom transformasjon frem mot et mer bærekraftig system, beskrev Anette Kveldsvik Desjardins.
Hvordan bør vi bygge og rehabilitere VA-transportsystemer i dag, for å komme i mål med ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte?
Ett svar med to streker under har vi ikke. Men i en ny Norsk Vann-rapport er det tydelige anbefalinger og beskrivelse av løsninger og teknologier. Anette Kveldsvik Desjardins presenterte innholdet i rapporten og prosessen frem mot den, for et lydhørt publikum under Norsk Vanns årskonferanse nylig. Hun er fagansvarlig for VA planer og forvaltning hos Asplan Viak, har ledet prosjektet som munnet ut i rapporten og hatt ansvaret for utformingen av den.
Rapporten publseres i Norsk Vanns bokhandel om ikke lenge.
Perfekt tidspunkt
Målet med prosjektet er at vannbransjen i fellesskap skal komme med anbefalinger for utbygging og fornyelse av vann- og avløpsledningsnett for å møte fremtidens krav og rammebetingelser.
– Bakgrunnen for prosjektet er det samme som vi har snakket om i mange ti-år: Det er store feil og mangler i ledningsnettene vi har i dag, og vi har fortsatt ikke kommet i mål med å løse problemene. I tillegg er strengere krav fra EU på trappene, blant annet knyttet til utslipp, samt utfordrende rammebetingelser som for eksempel konsekvensene av klimaendringene, innledet hun.
Som en konsekvens av dette har vi et formidabelt investeringsbehov foran oss, frem mot 2040.
Ledningsnettet har et evighetsperspektiv, men enkeltkomponentene skal vare i minst hundre år. Det betyr at det vi gjør i dag, gir føringer for hvordan de neste generasjonene kan drifte og forvalte systemene.
– Derfor er det utrolig viktig at når vi nå skal investere så betydelige summer, må vi vite hva som er de bærekraftige løsningene for fremtiden. Det betyr at dette er et perfekt tidspunkt for bransjen å samle seg, for å prøve å finne svar, mener den erfarne kvinnen.
Har knekt en kode
Gjennomføringen av prosjektet har vært i et tett samarbeid mellom Asplan Viak og NTNU, som i tillegg har engasjert og involvert vannbransjen bredt.
– Vi har tømt hodet til Sveinung (Sveinung Sægrov, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk, ved fakultetet for ingeniørvitenskap ved NTNU, red. anm.). Vi har fått masse innspill fra bransjen og gått «all in» for at dette skulle bli et godt prosjekt. Vi fikk også lov til å organisere og gjennomføre tre heldags arbeidsmøter, hvor vi inviterte inn representanter fra ulike deler av bransjen. De har gitt viktig innputt til prosjektet, forklarte Anette Kveldsvik Desjardins.
Prosjektlederen fortalte også hvordan hun selv, i fjor sommer - før arbeidet kom i gang, drømte om en kort og visjonær rapport med konkrete svar og helt nye løsninger. Slik gikk det ikke. Resultatet er en rapport på 80 sider, uten fasitsvar. På den annen side: Rapporten representerer «State of the art» når det gjelder kunnskap om drift og forvaltning av VA- transportsystemer, sett opp imot fremtidige krav, behov og utfordringer.
– Det har vært et utfordrende prosjekt, på bakgrunn av store, viktige spørsmål. Innspillene fra bransjen pekte i mange retninger. De har ikke funnet alle svarene i prosjektet, men de har knekt en kode. Rapporten danner et solid utgangspunkt for arbeidet som må gjøres, innledet hun.
Hovedinnhold oppsummert
Vi er bundet til dagens systemer og må ta utgangspunkt i disse, gjennom en langsom transformasjon frem mot et mer bærekraftig system.
Hovedutfordringene kjenner vi. Det er økende forfall og funksjonssvikt i ledningsnettene, vannlekkasjer, fremmedvann, samt feilkoblinger og overvannsproblematikk. For å løse disse problemene finnes ingen quick-fix.
Vi må starte med å løse problemene, men vi må samtidig gjøre det med bærekraftige løsninger. For å oppnå dette må vi ha en bred tilnærming, som starter med et godt plangrunnlag. I hvert enkelt tilfelle må det først utarbeides en god plan, som gjør at en kan se hva som er riktig løsning for hvert enkelt VA-system.
I rapporten beskrives ulike strategier som kan velges, for å løse utfordringene i det enkelte VA-system. Og det er der en må starte, med hvert enkelt ledningsnett. Det er i tillegg avgjørende å begynne med å få en god oversikt over tilstand og funksjon på egne anlegg, for hvordan skal man vite hva man bør gjøre hvis man ikke engang vet hva man har? Trangere økonomiske tider, energi- og klimakrise gir økte utfordringer, som gjør at det i ytterligere grad er behov for kostnadseffektive, grønne løsninger. Dette ligger også som krav i de statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, i tillegg kommer forpliktelsene i FN ́s bærekraftmål som norske kommuner også er forpliktet til å oppfylle.
Dette betyr blant annet at ledningseierne må velge materialer med vekt på klimafotavtrykk, som å kjøpe produkter produsert i Norge, fremfor billige rør fra Kina. Energioptimalisering, energiproduksjon i anleggene, massehåndtering og gjenbruk av masser har også store potensialer.
Fremtidsrettede teknologier
Fordi det er stor usikkerhet i rammebetingelsene, er det vanskelig å planlegge langsiktig. I rapporten pekes det likevel på teknologi som må tas i bruk.
– Vi mener at digitalisering er nødvendig for å komme i mål. Vi må få bedre oversikt over vannstrømmer og vannkvalitet i anleggene. Digitalisering vil gi bedre styring og kontroll av vannstrømmene, slik at en kan utnytte kapasiteten i ledningsnettet bedre og på den måten redusere utslipp fra ledningsnett og forbedre rensegraden på renseanleggene. Vi må ta i bruk grøftefrie løsninger (NoDig) i større grad. Mange kommuner er flinke til å gjøre dette allerede i dag. Men det er fortsatt alt for mange kommuner som ikke gjør det. Med så mange prosjekter som skal gjennomføres fremover, må flere tørre å gå den veien. Det finnes teknologi, det finnes fagfolk. Det er billigere, det er raskere og det gir betydelig lavere klimagassutslipp, understrekte Anette Kveldsvik Desjardins.
Jobb målrettet og tenk bærekraft
Videre: Anboringer i grøft er en betydelig utfordring, det er også et hinder for grøftefri rørfornying. Derfor bør tilkoblingene til vannledningene være i kum. For mange kommuner er dette nytt. Men i flere kommuner har det lenge vært normalen. Tilkobling av vannledning i kum er viktig for å redusere lekkasjene og for å komme i mål med økt bruk av grøftefrie anlegg. Også rør-i-rør løsninger eller bruk av kulvert, vil bidra til bedre bærekraft.
Økt bruk av lokal overvannsdisponering, fordrøyningsmagasin og flomveier vil være nødvendig for å redusere skader forårsaket av flom. Andre bidrag for økt bærekraft er mer optimalt grøftetversnitt og muligens grunnere grøfter, stikkledninger lagt i rør-i-rør-løsninger og behovsprøvd antall og plassering av kummer.
Mer bruk av lettseparering er kostnadseffektivt. I mange tilfeller er det også en tilstrekkelig løsning. Kampen om grøfta er stor. Det hullet vi har i bakken i dag, er en ressurs. Å legge flere rør inn i den gamle AF-ledningen er en løsning stadig flere ser på.
– En drøm er at alt vi legger i dag kan ligge, uten noen gang å måtte graves opp. Vi vet ikke om det er mulig. Men det er noe vi må ha med oss, at vi skal tilrettelegg for grøftefrie løsninger, beskrev prosjektlederen.
Kontroll, kunnskap og kommunikasjon
Underveis oppdaget de at mye av utfordringene handler om andre faktorer enn selve ledningsnettet. Det er en rekke hindringer som gjør at arbeidet går unødvendig sakte.
– Vi trenger bedre kontrollrutiner i grøfta. Vi har mer enn nok utfordringer med at vi sliter med feil på gammelt ræl som ligger i bakken i dag, vi trenger ikke feil på nyanlegg i tillegg. Det fungerte mye bedre før, da alle kommuner hadde egenkontroll og mye bedre oversikt over egne systemer. Kommunene må ta tilbake kontrollen i grøfta for å unngå feilkoblinger. Det er mye billigere å ha en person ansatt for å være ute og gjennomføre kontroll, enn å bruke tid på å finne feilene og rette de opp i etterkant, minnet hun om.
Digitalisering av ledningsnettet må på plass. Vi mangler fortsatt teknologi. Men dette er en avgjørende brikke for å komme i mål med et bærekraftig system i fremtiden. Lag en strategi for digitalisering og innfør den.
Vi må få til mer kommunikasjon og samarbeid. Hver enkelt kommune kan ikke sitte på sin egen tue, lage egne løsninger og sin egen VA-norm. Del og lær av hverandre!
– Og tenk om vi rådgivere kunne fått, i hvert eneste prosjekt, si 40 timer til å være i grøfta og være tettere på entreprenørene. Da hadde vi sluttet å feilprosjektere. Ikke minst hadde entreprenørene sluttet å egne snarveier. Når entreprenør ser at virkeligheten ikke stemmer overens med tegningene, så må de gjøre tilpassninger, og det kan ofte resultere i dårlige løsninger fordi de ikke kjenner bakgrunnen for at anleggene er prosjektert som de er. Hadde vi fått være tettere på det som skjer i grøfta, hadde vi redusert andelen feil på nyanlegg. Det hadde blitt langt mer gøy å jobbe også for både rådgiver og entreprenør!
Dette må følges opp
Anette Kveldsvik Desjardins oppsummerte det innholdsrike foredraget for et lydhørt publikum, med helt konkrete råd og en etterlysning.
- Start med din situasjon, ditt anlegg. Få oversikten over det og finn svaret hos deg ved å utarbeide en plan. Det kan du starte med i dag, om du ikke har gjort det.
- Mange sitter på gjerdet fordi det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Men fremtiden er nå, den har begynt, vi må starte nå.
- Husk kommunikasjon og samarbeid. Bruk kunnskap fra større kommuner, som kanskje har kommet lengre. Inviter inn og lær av hverandre.
- Bruk samspillskontrakter for all del! Vi trenger mer kommunikasjon og samarbeid. Ha tillit til hverandre og de ulike leddene i bransjen. Det er helt avgjørende for å komme i mål.
- Det er også avgjørende at bransjen, at noen, tar tak i utfordringene og setter i gang prosjekt. Det er flere spørsmål vi fortsatt trenger svar på ...
Det ble en engasjert sofaprat etter foredrage. Fra v. Astri Fagerhaug, Norsk Vann, Anette Kveldsvik Desjardins fra Asplan Viak og Bjørn Zimmer Jacobsen fra VAR - Seksjon forvaltning i Bymiljø og utbygging i Stavanger.