Min arbeidshverdag - Trond Alm
Publicerad: 28 augusti, 2023
Bild: Inger Anita Merkesdal
Trond Alm, styremedlem i Rørinspeksjon Norge (RIN), er innleid byggeledere for Nasjonalt
Vannsenteret, som nå etableres på Ås. Intervjuet med ham ble gjennomført på RINs fagdager i
Molde, hvor han blant annet skal holde foredrag om nettopp fremdriften for vannsenteret, som han
er tungt involvert i.
Trond Alm er født i 1965 og bor på Nesodden. Arbeidskarrieren sin startet han på 1980-tallet, ved å
kjøre søppel. Blant oppgavene var å hente sekker med toalett-innhold i. Nå arbeider Trond Alm som
konsulent, rådgiver og kursholder, ut fra sitt eget firma: Tubus as.
Av utdannelse har den engasjerte mannen fagbrev i tyngre kjøretøy. Tidlig på 1990-tallet etablerte
han eget firma for første gang, da med å kjøre tipp-bil. Så ble Trond tilbudt arbeid i et firma som drev
med sugebiler og tømming av septiktanker. Derfra gikk det slag i slag. Hele prosessen kan du lese om
i presentasjonen av Trond Alm her (legg inn lenke: https://rin-norge.no/mot-trond-alm/)
1: Kan du beskrive arbeidshverdagen din?
Trond smiler spontant før han svarer:
– Arbeidet mitt er ubeskrivelig variert. Nå nettopp, rett etter at jeg landet i Molde, fikk jeg en telefon
om en pumpeledning for overvann og vann i kjelleren til et borettslag. Jeg er engasjert i arbeidet på
vannsenteret, bistår kommuner og interkommunale selskap ved rehabilitering av ledninger, jeg peiler
infrastruktur i forbindelse med oppmålinger, vegarbeider, langs jernbane og knyttet til rivning av
bygninger og mye mer.
– I tillegg driver du med kursvirksomhet i regi av Rørinspeksjon Norge?
– Ja, jeg deltar på spylekursene, samt stikkledningskursene, svarer Trond.
Han er også leder av RINs faggruppe for spyling.
2: Du har gått gradene fra manuell tømming av toaletter via spyling til rørinspeksjon og
kunnskapsdeling. Hvorfor brenner du slik for nettopp dette arbeidsområdet?
– Jeg er vel skrudd sammen slik at jeg liker utfordringer og variasjon. Før jeg begynte i denne
bransjen var det lengste jeg arbeidet på en plass 14 måneder, det korteste var 4 dager. Her møter jeg
nye utfordring hver dag, og får løse de på kostnads- og utførselseffektive måter, til topp kvalitet. Det
har virkelig en verdi. Å få bidra inn i vannbransjen er et pluss i seg selv. Vann er vårt viktigste
næringsmiddel og tjeneste. Den nest viktigste tjenesten er å få unna avløp på en trygg og effektiv
måte. Den største skrekken knyttet til problemer med vannleveransen i store byer, er ikke at folk kan
tørste i hjel: Den store faren er å ikke få skyllet vekk avløpet. Det er livsfarlig. Derfor har arbeidet vi
gjør også betydning i den store sammenhengen.
3: Bedrifter innen grøftefrie metoder for ledningsfornying har vært blant kundene dine i «alle år.»
Hvilke tanker har du om NoDig og tiden fremover?
– Bransjen har fra starten av vært i rivende utvikling, og får stadig bedre utsyr og muligheter. Bare
tenk deg skrittet fra herding med oppvarmet vann, til lys-togene som brukes i dag. Å slippe å bruke
diesel til å produsere damp får stor miljømessig betydning. Nå trenger de bare en stikk-kontakt for å
gjennomføre herdingen. Det er ikke lenge før det kommer batteripakker som levere energi til lyset. I
tillegg er herdetiden betydelig kortere. Ikke minst på de små dimensjonene får montørene gjort
fantastisk mye mer på en dag nå, enn for kort tid siden.
– Hva tenker du fremover da?
– Det er ikke lett å forutse utviklingen i en bransje som utvikler seg så fort. Men det er ikke tvil om at
mulighetene og behovet er formidabelt. Nå må bare flere kommuner få øynene opp for grøftefrie
metoder. Min erfaring, fra å ha arbeidet for en rekke kommuner, er at det er veldig lett å binde seg
opp i en metode og en type rør. Når NoDig fortsatt er fremmed for mange kommuner, er det svært
uheldig. Grøftefrie metoder er så mye mer effektivt og skånsomt. Alle må få øynene opp for
mulighetene for å utbedre ledningene i gata fra kum til kum på en dag.
4: Du har vært styremedlem i RIN i 8 - 9 år, og kjenner godt til SSTT. Hva er det viktige ved disse
organisasjonene?
– Kunnskapsdeling, det er ikke minst viktig for SSTT. Men for både RIN og SSTT er gode fagtreff og
informasjonsflyt ut til medlemmene svært viktig. Vi må og også nå gjennom til politikerne. De må vite
hva bransjen egentlig driver med og viktigheten av det vi gjør. Dette burde vært pensum. Jeg er også
opptatt av å synliggjøre kompetansen for å nå gjennom til de unge, og øke rekrutteringen til
bransjen. Den må ikke forgubbes!