Porsgrunn deler sin NoDig-erfaring
Publicerad: 19 december, 2022
Bildet er fra en presentasjon knyttet til graving og NoDig i regi av Porsgrunn kommune.
Da SSTTs norske redaksjon etterlyste innspill knyttet til betydningen av NoDig, fikk vi epost fra Porsgrunn. Årsaken er enkel. Kommunen har benyttet grøftefrie metoder siden 1980-tallet, målrettet de siste årene, og ivrer etter å dele sine erfaringer.
Henvendelsen til SSTTs redaksjon kom fra Jan Tore Andersen. Han er leder for prosjektavdelingen i Kommunalteknikk i Porsgrunn kommune, og ansvarlig for gjennomføring av prosjekter med en årlig omsetning på ca. 100 – 110 millioner kroner per år.
De siste fire årene har kommunen benyttet NoDig på stadig flere prosjekt, og har satt seg ambisiøse mål for rehabilitering. Etter planen skal over 50 prosent av avløpsrehabiliteringen gjennomføres som NoDig. Kommunen har inngått rammeavtale om strømperehabilitering og blokking/bursting. Blokking gjennomføres både som enkel og dobbel. Kommunen har også fått gjennomført en trippelblokking. Det var i forbindelse med fornying av en 500 mm. AF-ledning med en 150 mm. vannledning ved siden av. I tillegg gjennomføres grøftefrie prosjekt ved styrt boring i løsmasser og fjell, samt slipplining i regi av Porsgrunn kommune.
Det startet på 50-tallet
– Hvorfor bruker dere NoDig i slikt omfang?
– Det handler om miljøperspektivet, og FNs bærekraftsmål, som har kommet til de senere årene, samt prisnivået selvfølgelig. Vi produsere mer rør i bakken til en lavere kostnad, enn det konvensjonelle gravekommuner gjør, svarer Jan Tore Andersen.
Men i Porsgrunn handler NoDig også om historikk, kunnskap og holdninger.
– Den første produksjonen av PE rør i Norge, var i Porsgrunn. Derfor benyttet vi NoDig, i form av sjøledninger, allerede på 1950-tallet. I og med at kommunen ligger langs en elv og ved en fjord, var det naturlig å starte i vannet. Men fra tidlig 1980-talet har Porsgrunn vært aktiv innen NoDig, spesielt på strømperehabilitering av avløp, beskriver lederen.
Med 100 års perspektiv
Strømperenovering ble først tatt i bruk som et levetidsutsettende tiltak på avløpsledningene. Senere i forbindelse med rehabilitering for å redusere fremmedvann.
– Nå ser vi at strømperenoverte avløpsledninger får en ringstivhet og levetid, som gjør at dette er permanente ledninger i seg selv. Vi identifiserer disse som fullverdige rør. Spesielt aktuelt er det i grøfter hvor det i tillegg er vannledning, med kanskje 50 år restlevetid. Det er mulig strømperenoverte avløpsrør har 100 års levetid. Da holder det kanskje med en blokking på ledningsnettet for vann om 50 års tid, forklarer Jan Tore Andersen.
Må våge å prøve
Avdelingslederen beskriver hvordan Porsgrunn kommune har brukt tid på å arbeide frem en kultur som gjør at de våger å være nysgjerrige og å lære nye ting. Internt har det vært en utvikling hvor de skritt for skritt har vurdert nye metoder og løsninger, og også bidratt til utviklingen innen NoDig. Trippelblokkingen er ett konkret resultat av løsninger andre har vært inne på før, og som Porsgrunn våget å prøve.
– Hva hvis det viser seg at et prosjekt som er planlagt som NoDig, av praktiske årsaker likevel ikke kan gjennomføres grøftefritt?
– Vel, da graver vi! Jeg har sagt dette før og jeg mener det; blir det endringer, så er det ikke slik at du ikke får løst oppgaven. Da skjer ikke noe annet enn at du må grave. I så fall blir prisen den samme som om du ikke hadde vurdert NoDig. Lykkes du med NoDig risikerer du å spare noe. Om du bare våger å prøve noe nytt, er det verste som kan skje at du kanskje lærer noe nytt! svarer han, med både humor og alvor i stemmen.
Solid intern kompetanse
Viljen til å ta ting ett skritt videre har vært viktig. Det samme har medarbeidernes samlede kompetanse. I gruppen han leder er det blant annet en materialteknolog, med mastergrad knyttet til PE-rør. En annen kollega har arbeidet i forbindelse med strømperehabilitering siden 1994. Selv har Andersen arbeidet både som undervannsentreprenør med sjøledninger, som driftssjef/seksjonssjef for undervannsentrepriser hos det som da var landets ledende entreprenør innen feltet, og vært daglig leder i et firma som arbeidet med NoDig rehabilitering. Det høres riktig ut når avdelingslederen sier at de er ganske komplementære innen kunnskap om NoDig kontra graving, inkludert NoDig under vann.
NoDig er dagens løsninger
Som representant for NoDig-firmaet han ledet, reiste Andersen rundt i landet for å fortelle om metoden og mulighetene. Etter en presentasjon, nettopp i Porsgrunn, var det en kommuneingeniør som sa: «Dette ser interessant ut og det er nok fremtidens løsning» og med det gav han tydelig uttrykk for at NoDig ikke var noe han vurderte.
Jan Tore Andersen, som hadde hørt så å si det samme utallige ganger landet over, ble så provosert at han klappet sammen presentasjonen, så ingeniøren i øynene og sa: «Nå har jeg snakket om dagens løsninger i en time. Dette erdagens verktøy og dagens løsninger. Jeg arbeider allerede med retningsstyrt boring i Porsgrunn. 100 meter fra her vi sitter nå bore vi under jernbanen, og legger samtidig trekkerør, flere rør om gangen. Riktignok er rørene til fiber og strøm. Men det er rør vi borer og trekker.»
Så fortalte Andersen tilhørerne at om det var noen av dem som hadde lyst til det, så var de når som helst hjertelig velkomne til å komme og se på dagens løsninger.
Det handler om holdninger
Kommuneingeniøren kom mandagen etter og tok opp et prosjekt som han hadde utfordring med. Dette var i 2001.
– Der og da lærte jeg at det er mulig å lære en gammel hund å sitte, hvis du bare finner hva som trigger ham. Kommuneingeniøren var bare noen og femti, men var i ferd med å stivne i formene og bli en gammel mann. Da han forsto det, forsto han samtidig at han måtte gidde å fornye seg, og være villig til å være nysgjerrig, forteller avdelingslederen. Nå er han selv mange og femti og har arbeidet som avdelingsleder i Porsgrunn kommune i ti år. Men stivnet i formene, det har han langt fra.
Det måtte endringer til
I 2017 var virkeligheten i Porsgrunn langt fra rosenrød. I en presentasjon om samspill med totalentreprise beskriver han bakgrunnen med følgende:
- Mer enn 7 av 10 anlegg går vesentlig over budsjett - store forsinkelser
- «Uendelige» beslutningsrutiner og omkamper - kostbart tidspress
- For lite og for dårlige forundersøkelser - uklare risikovurderinger
- For mye «Ad hoc» beslutninger, særlig ift. fornyelser
- En flodbølge av endringsmeldinger og kontraktstillegg fra 1.dag
- Uprofesjonell ledelse og styring
- Mange konflikter, advokatmat og frustrasjoner … for alle!
Konklusjonen var; det er på tide med endring!
Det ble betydelig bedre
Endringen startet året etter. Da med en samspillkontrakt knyttet til totalentreprise på rehabilitering, som normalt ville blitt gjennomført med graving. Erfaringen var at de klarte å oppnå betydelige besparelser og forenklinger ved avgjørelser som tas i prosjekteringsfasen.
Å gå inn på alle detaljene knyttet til samspillskontrakten og erfaringene, får nesten bli en egen artikkel. Men hovedkonklusjonen er: Parallelt med at antall meter produserte rør steg, sank prisen, tidsbruken og frustrasjonene.
Fasit etter fire år med samspill og betydelig NoDig andel, oppsummerer Andersen i en presentasjon med:
- Fire år med to rådgiver/entreprenør konstellasjoner, uten konflikter
- Fire år med fokus kun på prosjektgjennomføringer
- Fire år med tydelig styrket omdømme både blant innbyggere og politikere
I denne SSTT-artikkelen begrunner Bardu sin NoDig-rammeavtale. Hint: Det handler om at de sparer tid å penger. Fra artikkelen: Fornying av ledningsnettet gjennom NoDig koster en tredjedel av prisen sammenlignet med konvensjonell graving, og arbeidet går fort.
Det kan fort gå godt
Nå hender det at kommunen ender opp med å gjennomføre strømpe og utblokking, der de tidligere ville ha gravd, innen spillvann, overvann og vannledninger. Prisen er fra den halve, til to-tredjedeler av kostnaden, ved konvensjonell grøft. NoDig renovering av avløp er en tredjedel av prisen. Med vann og avløp sammenlagt blir besparelsen noe mindre, men er likevel betydelig.
– I avdelingen du leder har dere kompetanse på alt fra teori til gjennomføring. Hvor vil du anbefale kommuner som ikke har erfaring med NoDig å starte?
– En ting er å ikke våge å en gå rett på rammeavtale, men en bør likevel tørre å prøve seg på å lære noe nytt. Husk; trener du lenge på noe, så blir du bedre på det. Da får du også en kultur for å tørre å prøve. Etter hvert blir dette en del av identiteten, svarer han.
– Det verste som kan skje er at en forsøker, og så lander på å gå tilbake til gamlemåten. Men det er det også læring i, så det å omgjøre avgjørelser skal vi tørre å bære. Dette er samme filosofi som gjorde at vi valgte å snu på flisa på entreprisemodellen. Vi sa: «La oss tørre å prøve noe nytt.» Også innen samspillskontrakter er det utfordringer, men det er samtidig forbedring og læring!