Velkomne til å snakke sammen

Publicerad: 6 september, 2022

Fra h. Thomas Breen, direktør i Norsk Vann takker foredragsholdere Aleksander Øren Heen, som er statssekretæren i Klima- og miljødepartementet. Foto: Inger Anita Merkesdal.

Fra h. Thomas Breen, direktør i Norsk Vann takker foredragsholdere Aleksander Øren Heen, som er statssekretæren i Klima- og miljødepartementet. Foto: Inger Anita Merkesdal.

NORSK VANNS ÅRSKONFERANSE: Aleksander Øren Heen, statssekretæren i Klima- og miljødepartementet, var tydelig på at vannbransjen er velkomne til å snakke med myndighetene, da han holdt foredrag om Klima- og miljødepartementets bidrag til å løse utfordringene knyttet til de store utfordringene på avløpsområdet og innen overvannshåndtering under Norsk Vanns årskonferanse.

 – Denne gjengen her ønsker å gjøre jobben, men de ønsker å gjøre den ordentlig. Derfor vil jeg takke for invitasjonen til å snakke sammen for å finne de beste løsningene, sa Thomas Breen, direktør i Norsk Vann, da han takket foredragsholderen etterpå. 

Varsler endringer 

Aleksander Øren Heen, som selv bor ved Sognefjorden, understrekte innledningsvis at å følge opp Oslofjordplanen er prioritert av regjeringen på flere felt. Nå, før presentasjonen av nytt statsbudsjett, kan han ikke komme med avsløringer om innholdet i budsjettet. Uten å gå i detaljer varslet han at dette er et statsbudsjett for en ny tid, en ny verden og nytt Norge, basert på den situasjonen verden er i. Dette vil blant annet påvirke VA-bransjen, og eierne som er kommunene og innbyggerne. 

Budskapet oppsummert

Foruten å understreke det spesielle ved Oslofjorden, som et lukket system med et stort utslippsfelt, fremhevet han følgende faktorer:

ANSVAR: Det er viktig å unngå å skylde på hverandre. Den som har et ansvar, må gjøre sin del av jobben. Her er Norsk vann og Norsk vanns medlemsbedrifter, samt kommunene, en viktig og avgjørende del av løsningen. Vi som er innbyggere må bli med på å betale, fordi forurenseren må ta kostnaden. 

UDEFINERTE ENDRINGER: Etterslepene er omfattende og må tas tak i. Klimaendringene med mer styrtregn og overvann forsterker problemet. Vi må kanskje se på hvordan det bygges i tillegg til hvor vi bygger, og vi må ha system for hvordan overvannet skal håndteres, enten det er i rør eller naturlige bekker. Det blir endringer også innen dette området. Her er kommunal planlegging viktig. At vi har en ingeniørstand som også kan bistå inn i prosesser, og overfor kommunene, utbyggere og innbyggere, er viktig. 

SNAKKE SAMMEN: En må forberede seg på at det kommer krav til rensing om en skal slippe ut kloakk i vannsystemet til Oslofjorden. Vi har vært tydelige på at det blir krav til nitrogenrensing. Det ligger klart i dagen. Denne fremdriften må følges opp sammen med bransjen. Jeg er utfordret på om det kommer en handlingsplan for avløp. Jeg kan ikke love at det skal på plass, men jeg lytter til det andre som blir sagt om at en ønsker dialog med staten og andre aktører. Jeg tenker at det er en naturlig plass å starte med å identifisere det som skal gjøres, og ikke bare lage en plan i departementet. Dette handler også om at det er ulike behov i de forskjellige delene av landet. Det er ikke alltid en nasjonal handlingsplan er den beste løsningen. Der har vi i regjeringen et ansvar for å se at vi klarer å lage system som er tilpasset de store variasjonene vi har i landet.

– Jeg tror vi må snakke sammen og bli enige, men bekrefter at regjerningen ønsker deltakelse og samarbeid med bransjen for å identifisere hva som skal gjøres. Vi som har en rolle må snakke sammen.

LØFTE TEMAET: Jeg har forståelse for at det er store investeringer en står overfor og for kommunene som må ta investeringene. Gebyrstigninger er ikke en kjekk melding å sende til innbyggerne. Samtidig har jeg en tro på at om en klarer å løfte temaet til å bli en større del av den offentlige debatten, vil flere være positive til å betale mer for å få rent vann i springen og at avløpsvannet behandles forsvarlig.

– Der har alle en jobb å gjøre, også vi som myndighet som har vært kommunikasjonskanaler kan også være mer opptatt av å snakke om dette. Dette er et tema som bør løftes høyere opp på dagsordenen.

FAGFOLKMANGEL: Det er avgjørende å få nok fagfolk. Vi lytter til problemene bransjen står overfor, men det er ikke den enste bransjen som mangler folk. Det er ikke en kvikk fiks å si at i morgen skal vi ha 300 ingeniører som skal inn i rådgiverbransjen. De må utdannes og læres opp i bransjen, og det må være attraktivt å jobbe innenfor sektoren. Det tror jeg det er, men det er kanskje ikke en sektor folk flest kjenner til. Det må vi få slutt på. De som vokser opp må se at her er det spennende jobber og også mulighet å skaffe seg et godt levebrød i fremtiden. Bransjen leverer den mest grunnleggende tjenesten til innbyggerne, rent vann i springen.

Oppfordring om å snakke sammen

­ ­– Jeg opplever dette som en alvorstung start og oppfordrer dere til å se mulighetene. Og så har jeg en etterlysninger; Vi må sette oss ned og snakke sammen, sa statssekretæren avslutningsvis på foredraget sitt. Det var da Thomas Breen, direktøren i Norsk Vann, takket for invitasjonen til dialog:

– Dette opplever jeg som veldig positivt. Ved å snakke sammen kan vi bygge morgendagens løsninger. Jeg tolker det du sier som et positivt signal, sa møtelederen, Norsk Vanns avtroppende direktør.

Underveis dukket det opp et spørsmål til statssekretæren knyttet til mulighetsstudien, hvor det ligger ganske mange føringer. Rent konkret: «Pågår det et arbeid for å følge opp innspillene fra mulighetsstudien

Det kunne Aleksander Øren Heen ikke svare på, men han bekrefter at det fra regjeringens hold er et ønske om å snakke sammen.