Norske kommuner må få kontroll med utslippene
Publicerad: 12 maj, 2022
Regionavisen Sunnmørsposten har skrevet mye om kloakkutfordringene i Ålesund. Rådgiver Anette K. Desjardins i Asplan Viak (innfelt) oppfordret kommuner og rådgivere til å samarbeide for å få oversikt over feil og mangler i kommunen.
Ålesund kommune på vestkysten av Norge er en av mange norske kommuner som har sluppet ut avløpsvann fra tusenvis av innbyggere rett ut i fjorden, men nå har Statsforvalteren gitt beskjed om at nok er nok. Av byens 17 renseanlegg er det bare tre som fungerer slik de skal.
Da er det ikke rart at Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal satte avløps- og overvannsituasjonen på agendaen under sin årskonferanse denne uka. Og konferansen ble avholdt nettopp i Ålesund. Linda Aaram hos Statsforvalteren opplyser til NRK Møre og Romsdal at flere kommuner har problem med renseanleggene sine, men at det er spesielt at feil ikke er utbedret etter flere år med pålegg om dette. Her er det regelrette lovbrudd, og dermed innfører Statsforvalteren stopp i godkjenning av reguleringsplaner og byggesaker i kommunen.
Norge bryter EUs Avløpsdirektiv, og i tillegg bryter mange kommuner utslippstillatelsen(e) gitt av Statsforvalteren. Alle anlegg som har fått pålegg om sekundærrensing må oppfylle dette kravet innen 2027 og det kan i tillegg komme krav om nitrogenrensing for flere anlegg. Et revidert og strengere Avløpsdirektiv er også ventet allerede i 2024. Stadig strengere krav øker gapet mellom dagens situasjon og gjeldende krav.
En alvorlig situasjon
Rådgiver Anette K. Desjardins fra Asplan Viak ble hentet inn til årskonferansen for å komme med gode råd for saneringsplaner i kommunene, nettopp med tanke på de nedslående resultatene fra tilsynsaksjonen i fjor, der 55 kommuner fikk tilsyn. Over halvparten av disse kommune hadde manglende utslippskontroll og miljørisikovurdering. Hver tredje kommune brøt med utslippstillatelsen på grunn av manglende handlingsplaner.
-Det er en svært alvorlig situasjon, slo Asplan Viak-rådgiveren fast.
-Hvordan skal man vite hva man skal gjøre når man ikke engang vet hva man har, var hennes utfordring til ledningseierne i fylket.
Hun var bekymret over at planer og skisseprosjekter nå lyses ut med korte frister og begrensede rammer. Hastverksarbeid kan ofte bli mer villedende enn veiledende og korte frister kan også føre til store kommunale feilinvesteringer, mente hun.
Viktig å investere riktig
- Det hjelper ikke å spare noen hundre tusen og noen måneder på å lage en plan, hvis konsekvensene blir store feilinvesteringer de neste årene. Erfaringen tilsier at en hovedplan fort koster over 1 million kroner og det er godt brukte penger for å sikre at man investerer de titalls millionene de kommende årene i riktig prosjekt til riktig tid, slo hun fast.
Hun slo dermed et slag for den såkalte DiVA-metodikken. DiVA er forkortelse for Digital VA-forvaltning, og er en guide som leder fagpersoner steg for steg gjennom prosessen med å utarbeide en hovedplan eller saneringsplan. Metodikken bygger på 15 års forskningssamarbeid i Europa og representerer beste praksis innenfor infrastrukturforvaltning. Den kan benyttes for både hovedplaner og saneringsplaner og kan brukes av både kommuner og konsulenter. Den passer dessuten for både små og store kommuner.
Finn feilene
Anette K. Desjardins oppfordret kommuner og rådgivere til å samarbeide for å få oversikt over feil og mangler i kommunen. Da er det viktig å involvere de ansatte på drift. Det er de som vet mest hvor skoen trykker og gjennom involvering får de også motivasjon og forståelse for de tiltakene som blir foreslått. Metodikken sikrer at man arbeider målrettet ut i fra de viktigste mål og risiko som er valgt, slo hun fast overfor en lydhør forsamling i Ålesund.
Når samfunnet nå skal investere opp mot 400 milliarder kroner i infrastruktur under bakken er det kritisk at disse pengene investeres på riktig sted, konkluderte hun.