Må ta lærdom av Gjerdrum-raset
Publicerad: 20 april, 2022
Det var merkbart stille i den store konferansesalen under årets Arctic Entrepreneur da tidligere direktør i Norsk Vann, nå regionsjef i Norges vassdrags- og energidirektorat, Toril Hofshagen, fortalte om de intense og dramatiske timene fra den tragiske natten 30. desember i Ask i Gjerdrum kommune og det omfattende etterarbeidet som fortsatt pågår etter det store leirskredet.
Selv ble Toril Hofshagen vekket kl. 04.30, en halv time etter at skredet ble utløst denne uværsnatten. Politiet ba om faglig bistand fra NVE, som mobiliserte egne mannskaper i tillegg til fagressurser fra NGI og Multiconsult. Toril og en kollega dro så raskt som mulig fra Hamar til Gjerdrum, mens andre kollegaer arbeidet hjemmefra med kvikkleirekart over området. Det var stor usikkerhet om skredomfanget helt i starten. Første fagekspert på stedet var en geotekniker fra NGI som konstaterte at skredet hadde forplantet seg inn i tre kjente kvikkleiresoner i Ask. Politiet satte i gang umiddelbar evakuering og kommunen satte krisestab i kommunehuset. Kommunehuset var imidlertid i en av kvikkleiresonene, og krisestaben, NVE med sine rådgivere, samt politi og nødetater jobbet videre fra kulturhuset i Gjerdrum, som lå utenfor de berørte sonene.
Det viktigste i den første kritiske fasen var å redde menneskeliv og søke etter savnede. Her bidro NVE med geofaglig bistand til politi og øvrige nødetater. Her handlet det om overvåking av skredutviklingen, først fra helikopter og etter hvert med bruk av droner.
Ansiktet utad
Alle som fulgte med på de dramatiske TV-bildene kunne raskt registrere at Toril Hofshagen ble NVEs ansikt utad. På en profesjonell måte håndterte hun norsk og utenlandsk presse med faglige svar innenfor NVEs fagområde, samtidig som hun var påpasselig med å henvise til politi, øvrige nødetater og kommunens ledelse for andre spørsmål.
At skredet gikk denne kalde desember-natten 2020, var ifølge det regjeringsoppnevnte Gjerdrum-utvalget et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for gården Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og førjulsvinteren i 2020. Kvikkleiresonene i Gjerdrum var kjent, og et arbeid med nærmere utredning av kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker var i gang da skredet gikk.
Skredet utløste 1,35 millioner kubikkmeter med jordmasser, som forplantet seg hele 2 kilometer videre i terrenget. 10 personer omkom i skredet, i tillegg til et ufødt barn. Nærmere 1500 personer ble evakuert, og om lag 200 av dem kan ikke flytte tilbake fordi et trettitalls boliger forsvant i skredet eller er blitt revet i etterkant.
-Kvikkleireskred lar seg ikke varsle med dagens teknologier, men Hofshagen forsikret at NVE jobber målbevisst med alt rundt skredfare og med å styrke det forebyggende arbeidet, opplyste Toril Hofshagen.
Høster lærdom
Hofshagen understreket betydningen av å høste lærdom av denne tragiske hendelsen. Her har NVE en rekke oppgaver, blant annet å ivareta de statlige forvaltningsoppgavene innenfor kartlegging av skredfare og sikring av eksisterende bebyggelse mot skred.
NVE legger vekt på å dokumentere alt de gjør av arbeider i tilknytning til Gjerdrum-skredet, både for å gi befolkningen tilgang til god informasjon og for at man skal kunne bruke erfaringene i det forebyggende arbeidet og i forsknings- og utviklingsarbeid på kvikkleirefeltet.
-Ved VA-tiltak, kan man vurdere om det er mulig å unngå kvikkeireområder. Hvis ikke, må nødvendige tiltak settes inn for trygghet både i anleggsfasen og i den permanente situasjonen. Det er også viktig med fokus på overvann og risiko for erosjon. Hofshagen tipset om at det er mye nyttig informasjon å hente på NVE sine nettsider www.nve.no, og minnet samtidig om viktigheten av å følge byggteknisk forskrift og NVEs kvikkleireveileder.