Utblokking eller graving? Faktorer for metode-valg

Publicerad: 17 april, 2026

Illustrasjonsfoto: Skjermbilde fra Marius Damlien Nymoens foredrag om kostnader ved NoDig sammenlignet med tradisjonell graving, som han gav under SSTTs forrige introkurs til NoDig-metoder. Oslo VAVs representant tok utgangspunkt i to prosjekter i Oslo, hvorav utblokking ble benyttet i ett av disse. Foto: Stig Hernholm, Seniorrådgiver VA Kommunalteknikk og Geodata.

Illustrasjonsfoto: Skjermbilde fra Marius Damlien Nymoens foredrag om kostnader ved NoDig sammenlignet med tradisjonell graving, som han gav under SSTTs forrige introkurs til NoDig-metoder. Oslo VAVs representant tok utgangspunkt i to prosjekter i Oslo, hvorav utblokking ble benyttet i ett av disse. Foto: Stig Hernholm, Seniorrådgiver VA Kommunalteknikk og Geodata.

Valg av metode i VA-prosjekter kan utgjøre flere millioner kroner i forskjell. Erfaringer fra to Oslo-prosjekter, beskrevet av Oslo VAV under SSTTs NoDig intro-kurs i mars, viser når grøftefri teknologi gir gevinst – og når graving fortsatt er det beste alternativet.

Engasjementet under og utbyttet fra SSTTs forrige Introduksjonskurs til NoDig-metoder var svært bra. Både under og etter kurset, som ble gjennomført i Lillestrøm i mars, fikk kursansvarlig Espen Killingmo, prosjektdirektør i Sweco, riktig hyggelige tilbakemeldinger. På dette kurset var flere entreprenører involvert. I tillegg holdt Marius Damlien Nymoen, fra Oslo VAV, et foredrag om kostnader ved NoDig sammenlignet med tradisjonell graving. Han tok utgangspunkt i to prosjekter i Oslo, hvorav utblokking ble benyttet i ett av disse. 

Her får du kortversjonen:

Valget mellom utblokking og graving

Eksempelstudie 1: Nordseter terrasse

Ledningsstrekk: 296 meter

Omfang:

  • 14 punktoppgravinger for stikkledninger
  • 3 utblokkinggroper
  • 5 kumgrupper
  • 21 % oppgraving av traséen

Ledningstyper:

  • Vannledning (VL) og avløp-fellesledning (AF), eller
  • VL,spillvann (SP) og (overvann) OV

Kostnader:

  • Utblokking, kost entreprenør: 10,325 millioner kroner
    • Pris per meter: ca. 35 000 kr
  • Full graving, kost entreprenør: 13,275 millioner kroner
    • Pris per meter: ca. 45 000 kr

Differanse: 2,950 millioner kroner i favør av grøftefri metode. Prosjektet ble gjennomført NoDig.

 

Eksempelstudie 2: Munkerudveien

Ledningsstrekk: 508 meter

Omfang:

  • 14 punktoppgravinger for stikkledninger
  • 3 utblokkinggroper
  • 9 kumgrupper
  • 33 % oppgraving av traséen

Ledningstyper:

  • VL og AF, eller
  • VL, SP og OV

Kostnader:

  • Utblokking, kost entreprenør: 17,780 millioner kroner
    • Pris per meter: ca. 35 000 kr
  • Full graving, kost entreprenør: 22,860 millioner kroner
    • Pris per meter: ca. 45 000 kr

Differanse: 5,080 millioner kroner i favør av grøftefri metode.

Munkerudveien ble gjennomført som et graveprosjekt, ettersom alle tre ledningene måtte byttes. I deler av traseen var det også nødvendig å etablere en overvannsledning. Valget av graveprosjekt ble videre begrunnet med at det uansett var mange stikkledninger som måtte punktgraves.

Det er totalkostnaden som gjelder

For å få et realistisk beslutningsgrunnlag må alle tilleggsarbeider inkluderes i kostnadsbildet før metodevalg.

– Punktgravinger, omlegging av stikkledninger, utskifting av gamle rør og etablering av kummer må inngå i totalregnskapet. Det samme må kostnader til trafikkavvikling og reetablering av overflater, understreket Nymoen.

Foruten økonomi handler metodevalg om tekniske forhold, miljøpåvirkning og belastning på lokalmiljøet.

Tekniske vurderinger ved metodevalg

Nymoen trakk frem flere tekniske forhold som må vurderes:

– Kontroller horisontal og vertikal klaring. For liten avstand øker risikoen for skade ved utblokking. Vurder om avstanden er tilstrekkelig for å unngå deformasjon av nærliggende anlegg under trekking.

Mange stikkledninger gir mange punktoppgravinger, noe som reduserer nytten av utblokking. Det må også vurderes om stikkledninger må føres inn i kum, krever varerør eller må skiftes ut. Stor økning i rørdimensjon kan gjøre utblokking teknisk uegnet. Sjekk også hvordan dimensjonsøkning påvirker risiko, spesielt i fjellgrøfter eller trange masser.

Grunnforhold og trasé

Grunnforhold og trasévalg har stor betydning: Løsmasser, ustabile masser og fjell påvirker metodevalget. Fjell og harde masser kan øke risikoen ved utblokking og føre til deformasjon mot andre ledninger.

Utblokking følger eksisterende trasé og gir begrensede muligheter for justering. Graving gir derimot mulighet til å korrigere fall og oppnå hydrauliske forbedringer.

Fordeler for miljø og lokalmiljø

Utblokking gir:

  • mindre massetransport
  • færre lastebilbevegelser
  • lavere CO₂-utslipp

Dette er særlig relevant i tettbygde områder og smale veier.

Graving medfører større mengder gravemasser og behov for deponi. Det er derfor viktig å avklare tidlig hvordan masser – inkludert eventuelt forurensede masser – skal håndteres. Tiltakenes påvirkning på omgivelser og trafikk er også viktig: Vurder inngrep i hager, trær, hekker, innkjørsler og uteområder. Utblokking kan redusere konflikter knyttet til privat grunn, men mange punktoppgravinger kan svekke denne fordelen. Graving kan påvirke kollektivtrafikk, gangfelt og trafikksikkerhet. Utblokking gir normalt mindre behov for omkjøringer og redusert støy- og støvbelastning.

HMS og gjennomførbarhet

Sikkerhet, arbeidsforhold og fremtidig drift må også vurderes.

  • Utblokking kan skade parallelle ledninger dersom avstanden er liten eller massene er trange. Kartlegging av eksisterende infrastruktur er derfor avgjørende.
  • Arbeid i områder med drift eller parallelle entrepriser krever god koordinering, felles rutiner og grundige risikovurderinger. Fysiske forhold som tilkomst, trafikk, terreng og rømningsveier må vurderes nøye.
  • Graving gir åpne grøfter med behov for sikringstiltak. Utblokking gir mindre eksponering, men ofte flere punktoppgravinger. Når det gjelder fremtidig drift, kan graving benyttes til å flytte VA-anlegg ut av privat grunn. Utblokking låser derimot traséen, noe som kan gi dårligere tilgjengelighet senere.

Konklusjon: NoDig versus graving

Utblokking er best når:

  • det er tilstrekkelig avstand mellom eksisterende ledninger
  • det er få stikkledninger/anboringer
  • behovet for dimensjonsøkning er begrenset
  • grunnforholdene er stabile
  • hensyn til miljø og lokalmiljø tilsier minimale inngrep

Graving er best når:

  • det er høy risiko for skade
  • eksisterende infrastruktur ligger tett
  • det er mange punktinngrep
  • det er behov for betydelig oppdimensjonering
  • trasé eller fall må endres
  • VA-anlegg skal flyttes (for eksempel ut av privat grunn)
  • grunnforholdene er komplekse eller krever høy kontroll