Tøffe krav til materialkvalitet i Oslo VAV

Publicerad: 15 mars, 2022

Vann og avløpsetaten i Oslo kommune vil ha minst 100 års levetid og dessuten 100 år feilfri driftstid på nye rør, sa Elisabeth Hovda, som er sjefsingeniør og leder av materialkomiteen i VAV.

-Ansvaret vårt er kvaliteten på alle deler i rørnettet. Det sa Elisabeth Hovda, som er sjefsingeniør og leder av materialkomiteen i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune, da hun la fram kommunens målsetting om 100 års feilfri driftstid på nye rør i Oslo.

Samtlige seter i konferansesalen under VA Messene på Telenor Arena var besatt for å høre hva lokomotivet i norsk vannbransje har som hovedfokus når det gjelder utvalget av materialvalg.
Vanntapet i Oslo er nå på 39 prosent, og gjennomsnittsalderen på ledningsnettet er 59 prosent. Kommunen har et mål om en fornyelse på 1,2 prosent på vannledningsnettet. Dette tilsvarer om lag 18 kilometer med vannledninger i året.

Faktorer som er viktige
for riktigere valg av materialer handler om å oppfylle blant annet drikkevannsforskrifter, TEK 17, dokumentforskriften, produkt- og teststandarder og sertifiseringsordninger.
Det er også viktig å ha tredjepartskontroll, understreker Elisabeth Hovda, som ønsket god monteringsvennlighet på det som skal benyttes i Oslo. Logistikk er også et viktig stikkord med rett vare levert til rett tid og rett sted.

Fra midten av 60-tallet
kom duktilt støpejern inn i vannledningsmarkedet, og i dag er det PE og duktile støpejern som benyttes som hovedmateriale på rørene til vannledningsnettet i Oslo.
PE-belagte støpejernsrør benyttes i betydelig grad som konsekvens av grunnforholdene i kommunen, som i stor grad består av alunskifer. I noen grad benyttes også epoxybelagte støpejernsrør der oppstår brudd eller ved andre reparasjoner.
Oslo kommune skiller på nye og gamle anlegg, og kategorien nyanlegg er alle anlegg som er yngre enn 50 år. Her er det ulike krav til skjøtemuffer. Kommunen benytter i dag tre ulike skjøtemuffer, forklarte hun fagfolkene på Telenor Arena.

Ved bruk av PE-rør
er det et absolutt krav at dette skal være diffusjonstette rør, og råmaterialet skal være av høyeste kvalitet. I dag er det kun leveranse fra tre leverandører som er kommet gjennom nåløyet til kommunen, der en av leverandørene er norsk. Rørene skal også ha Nordic Polymark-godkjenning. 

Sveising av rør
har vært en utfordring, og Oslo har egne sveisekrav i sin VA-norm. Kommunen krever sertifiserte sveisere og krav til kalibrering av utstyret.  Det blir alltid gjennomført inspeksjon av sveiseresultatene. I november i fjor ble det gjennomført tester av 8 ulike el-muffer fra ulike produsenter. Det viste seg at produktene holdt god kvalitet, men feilene skyldes i de aller fleste tilfeller menneskelig svikt.
Kommunen har også tatt i bruk «digital røntgen» som er en ikke-destruktiv test. Dette er en kontroll som utføres ved et testsenter i Gøteborg. Her viste det seg at feilene øker med økende dimensjon.

Miljø og bærekraft
EPDene er på vei inn i offentlig anskaffelser. Her har produsentene vært framoverlent, og kommunene må bli bevisst på hva de ønsker og krever innen miljø og bærekraft, mente Hovda.

Hun trakk fram NoDig som en bærekraftig metode for ledningsfornyelse.  Fornyelse av vannledninger med strømpeforinger vil også gi kommunen en utsettelse på minst 50 år på totalrenovering av ledninger. Forutsetningen er at foringene er godkjent for bruk til drikkevann, og at den de består trykktestene.

Fem pilotprosjekter
Det iverksettes nå fem ulike pilotprosjekter i 2022 på vannledninger. Det korteste strekket er på 160 meter mens det lengste pilotprosjektet er på 1800 meter. Her er det snakk om rette strekk i dimensjoner fra 150 til 400 mm og uten anboringer. Jobben med gravefri tilkobling av stikkledninger pågår fortsatt i regi av Oslo VAV og Trondheim kommune, og her håper kommunene å ha resultatene klare i midten av 2023.  

FHI-bidrag
Folkehelseinstituttet har bidratt med 785.000 kroner til å dokumentere egenskaper til vannstrømper i bend for å sikre kjent levetid og fornyelsestakt. Oslo VAV er prosjekteier, men har med seg kjente aktører som Ås kommune, Kjeldaas AS, Pipeliner AS, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur NMBU og Norsk Vann.
I FHIs prosjektbeskrivelse står det at det i dagens marked er få fullstrukturelle vannstrømper tilgjengelig og bare to strømper er godkjent for bruk i Oslo og Norge. Strømpenes egenskaper er testet for rette strekk, mens de fleste ledningsstrekk har en eller flere bend. I bend vil strømpen rille seg i innersving og strekke seg i yttersving. Det har vist seg vanskelig å verifisere størrelsen på disse rillene ved bruk av dagens rørinspeksjon, og de mekaniske egenskapene til strømpen i bend er hverken dokumentert ei heller kjent. Dette må bli kjent for å sikre kjent levetid og rett fornyelsestakt. I prosjektet skal det bygges en testjigg som skal kunne gjenskape det som skjer under bakken i et strømpeprosjekt. Ved bruk av testjiggen skal man lett kunne installere, verifisere og teste strømper. 

100 års feilfri drift
Elisabeth Hovda konkluderte med at riktig materialvalg gir lengre levetid. Det er ikke alltid de eldste ledningene som er de dårligste. Det er årene rett etter 2. verdenskrig som er av dårligst kvalitet i Oslo. I hovedstaden er et strengt materialvalg forutsetningen for å oppnå minst 100 års levetid og minimum 100 års feilfri driftstid. Material kombinert med riktig utførelse gir resultater, slo hun fast.