Uklarheter om søknadsplikt for NoDig-prosjekter
Publicerad: 9 december, 2021
Søknadsplikt i Alta kommune da det ble benyttet styrt boring under Alta-elva. Foto: Olimb Anlegg
Er det søknadsplikt ved fornyelse av eksisterende vann- og avløpsledninger for NoDig-prosjekter? Svaret er både ja eller nei, og det avhenger av hvilken kommune som svarer. Det viser en undersøkelse SSTT har foretatt blant entreprenører og kommuner.
Bakgrunnen for SSTT sin rundspørring er erfaringer med varierende praksis for byggesaksbehandling hos forskjellige kommuner, blant annet en konkret sak der IVAR IKS tidligere i år la ut en konkurranse om rehabilitering av gammel hovedvannledning mellom Forus og Gausel, ved inntrekking av ny vannledning.
Den eksisterende vannledningen krysset grensen mellom Stavanger kommune og Sandnes kommune. Sandnes kommune forlangte byggesøknad for den delen av ledningen som lå i deres kommune, et strekk på totalt 50 meter. Stavanger kommune opplyste at dette oppdraget ikke var søknadspliktig. Prosjektleder i IVAR, Helene Lie, innrømmer overfor SSTT at hun var noe forundret over ulik praksis i to nabokommuner.
Ingen tvil i Sandnes
Rådgiver i byggesak i Sandnes, Rune Idsøe, sier til SSTT at det her handlet om vesentlig vedlikehold, og dermed er dette prosjektet søknadspliktig, uavhengig om det handler om rehabilitering i samme trasè. Idsøe viser til Plan og bygningslovens paragraf 20-1a som omhandler oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg. I dette tilfellet er det et anlegg som kommer inn under 20-1 b: vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a.
-Jeg mener loven her er meget tydelig, og derfor er det også udiskutabelt, slik vi ser det. Vi fikk en søknad på bordet, og behandlet den ut fra den tolkning vi mener er korrekt. Vi kan selvsagt ikke legge oss opp i hvordan andre kommuner tolker bestemmelsene, sier Idsøe.
Ulik tolkning i Stavanger
Ingeniør Oddvar Wersland ved Byggesak, By og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune, behandlet henvendelsen fra IVAR i forbindelse med den aktuelle ledningsfornyelsen. Han konkluderte med at fornyelse av et ledningsnett i eksisterende trasé er å anse som reparasjon og dermed ikke er søknadspliktig.
-Å søke etter plan og bygningsloven i dette tilfellet mener jeg er uten relevans. Her er det IVAR som er byggherre og det er IVAR som også skal drifte ledningen videre. Jeg ser derfor ikke hva vi i Stavanger kommune kan tilføre saken utenom å forsinke prosjektet, sier Wersland til SSTT.
-Dersom det skulle avdekkes spesielle forhold som vil få konsekvenser for grunneiere, har vi imidlertid bedt byggherre ta kontakt med oss, avslutter han.
Byggesaksforskriften håndteres dermed ulikt i kommunene, men hovedregelen i de kommunene SSTT har vært i kontakt med er at NoDig-prosjekter er unntatt fra søknadsplikt og byggesaksbehandling.
Trondheim kommune
Prosjektleder i kommunalteknikk i Trondheim kommune, Frode Andrew Selvik, forteller at dersom man skal rehabilitere en vann- eller avløpsledning på inntil 200 meters lengde er det ingen søknadsplikt. Over 200 meter gjelder søknadsplikten. Dette gjelder både NoDig-prosjekter og ved konvensjonell graving.
Dersom det benyttes NoDig metoder er det ingen søknadsplikt ved renovering i eksisterende traseer, men ved etablering av nye traseer er det søknadsplikt uansett metode.
Lillestrøm kommune
Avdelingsleder Stefan Lehn Hermandsen i Miljøteknikk i Lillestrøm kommune forklarer at den nye storkommunen har videreført praksisen fra tidligere Skedsmo kommune. Det innebærer at rehabilitering av rør i eksisterende trasé ikke er søknadspliktig.
-Her skiller vi ikke mellom tradisjonell graving og NoDig. For nye traseer er det alltid søknadsplikt.
Stefan Lehn Hermandsen trekker fram at det likevel er gråsoner i dette spørsmålet.
-Dersom det er noe som tilsier kvikkeleire eller andre geotekniske forhold vil dette bli tatt opp til vurdering i vår avdeling i samråd med byggesaksavdelingen i kommunen. Når det gjelder pumpestasjoner og andre VA-bygg blir dette håndtert i vår avdeling for Miljøteknikk, og her er det uansett søknadsplikt, sier Lehn Hermandsen.
Bærum kommune
Bærum har nylig gjennomgått sin praksis på dette området. Senioringeniør vann og avløp, plan i Bærum kommune, Reidar Kveine, opplyser at kommunen nå vurderer søknadsplikten ut fra hvilken metode som velges. Dersom det er snakk om renovering i eksisterende traseer med strømpeforing, PU eller utblokking, kan dette gjennomføres uten søknad. For alle andre anleggsmetoder gjelder søknadsplikten. Dersom det eksempelvis benyttes styrt boring innebærer det i praksis etablering av en ny trasé, som dermed er søknadspliktig, sier Kveine.
Hammerfest og Alta kommuner
Prosjektleder Espen Salomonsen i Hammerfest kommune opplyser til SSTT at kommunen ikke har praktisert søknadsplikt ved renovering av eksisterende ledningsnett med NoDig-metoder.
-Her er det snakk om minimalt med graving, og da er ser vi ingen grunn til å innføre søknadsplikt, sier han.
Olimb Anlegg har nylig gjennomført styrt boring under Alta-elva og her måtte rådgiverselskapet Rambøll inn med søknad før entreprenøren kunne iverksette den jobben kommunen selv ønsket. Dermed kom byggesaksavdelingen inn i prosjektet, noe som også forsinket oppstart noe.
Kjeldaas, Båsum og Steg
NoDig-leder Hendrik Panmann i Kjeldaas AS opplyser at han kun unntaksvis har måttet søke om tillatelse i forbindelse med fornyelse av eksisterende traseer. Ved rørfornying langs Fossumbekken i Oslo var bymiljøetaten tydelig på at en godkjennelse måtte foreligge før oppstart. Det samme gjaldt i tidligere Sørum kommune der Kjeldaas utførte oppdrag med styrt boring under Glomma.
Avdelingsleder for NoDig i Båsum Boring AS, Rune Gundhus, opplyser at hans firma ikke har måttet levere inn søknader i forbindelse med rørfornying i eksisterende traseer, men dersom det skal etableres en ny trasè er dette søknadspliktig.
Avdelingsleder Espen Glømme i Steg Entreprenør rapporter om tilfeller av søknadsplikt ved dimensjonsendring også i eksisterende traseer. Det siste tilfellet er i forbindelse med utvidelse av tverrsnittet på eksisterende vannledning på Årvoll i Oslo kommune. Så langt har avdelingene Plan og bygg og bymiljøetaten brukt 7 uker på behandling av søknaden. Dermed vil denne delen av prosjektet neppe komme i gang før over nyttår. Uten dette byråkratiet ville denne jobben trolig vært avsluttet, sier Glømme.
Ingen søknadsplikt i Bærum for rørfornying i eksisterende traseer med PU, strømpe eller utblokking.