Min hverdag - Dyktige studenter er «mitt produkt»
Publicerad: 26 september, 2021
Jostein Starbo er nyvalgt medlem inn i den norske arbeidsgruppa i SSTT. Han er født og oppvokst i Narvik, og her tok han også ingeniørutdanning innen konstruksjon og husbygging ved byens ingeniørhøgskole i 1990. I dag har skolen universitetsstatus, under navnet UiT Norges Arktiske Universitet, der han er universitetslærer blant annet i VA-fag.
- Det fantes ingen jobber for oss som hadde denne utdannelsen i Norge i 1990. Jeg mener vi var om lag 8000 arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører på nitti-tallet. Derfor søkte jeg, og fikk jobb i Stockholm hos noe som da het Betongrørsteknik AB, som kan sammenlignes med dagens Basal AS i Norge.
- Her jobbet jeg i utgangspunktet med konstruksjon og styrkeberegninger av runde betongrør og kummer.
Interessen for VA-faget økte, og jeg reiste etter hvert tilbake til Norge og Narvik og har de fleste årene jobbet med salg for en rekke norske produsenter og leverandører til VA industrien. Jeg kan også se tilbake på noen år med kommunal forvaltning innen drift og vedlikehold av VA anlegg. I en femårs-periode jobbet jeg også i Oslo, for produsenter og leverandører innen VA faget.
Flyttet tilbake
- Da jeg flyttet tilbake Narvik i 2015, var det egentlig litt tilfeldig hvordan jeg endte opp ved universitetet. Jeg kontaktet en tidligere arbeidsgiver, som kunne fortelle at en av lærerne akkurat hadde sagt opp. Dette var juni og ny lærer måtte være på plass senest september.
- Jeg hadde tatt en rå sjanse og sagt opp der jeg jobbet på det daværende tidspunktet, og kunne derfor tilby at jeg startet 1. september.
- Da jeg ikke hadde formell lærer-erfaring, ble jeg ansatt på et halvt års midlertidige kontrakter, og har siden den gang vært mer eller mindre tilknyttet universitetet her i Narvik.
Hvorfor takket du ja til å sitte i den norske arbeidsgruppa i SSTT?
- Jeg synes NoDig er spennende og har et enormt potensial, ikke minst med tanke på miljøaspektet og CO2 utslippene.
- I tillegg er NoDig metodene helt klart å foretrekke i tettbygde strøk og hvor trafikksituasjonen er utfordrende. Det er også klare utfordringer med hvordan den kommunale infrastrukturen er bygget opp med tanke på stikk til private både innen vann og avløp, og når det gjelder ansvaret for eierskap.
- Kommunene begynner så vidt å lirke på regelverket for å få mer strømlinjeformet utforming av anleggene, med mer fokus på utforming av hovedledninger uten stikk og egne kum-løsninger å fordele stikkene fra.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
- Hver morgen står jeg opp kl 06:30 med frokost og start på jobben en time senere. Der er det morgenkaffe med kollegiet. Mellom 08:15 og 15:30 er det forelesninger, produksjon av øvingsoppgaver og eksamen, forberede forelesninger eller studere og utvikle fag og forelesningsteknikker. Sensur av prosjektinnleveringer og eksamensoppgaver er også en del av min hverdag. Sensur bedrives både for NTNU og Oslo MET. Vi har et fantastisk arbeidsmiljø, med gode kolleger fra mange land, og et bredt faglig miljø her i Narvik.
Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din?
- Det må være utvikling av gode studenter. De blir liksom litt «mitt» produkt. Jo bedre jeg kan formidle kunnskap – jo bedre blir forhåpentligvis studentene. Det er et poeng for meg at de er produktive og kan/ skjønner marked/ lovverk og eventuelt reguleringer så fort som mulig etter endt utdannelse.
- Jeg føler at jeg har lyktes med min undervisning da jeg etter halvannet år som lærer vant Studentenes pedagogikk ærespris for beste lærer ved Fakultetet. Det er et av mine stolteste øyeblikk.
Hva mener du er den viktigste oppgaven SSTT står overfor i 2021, og klarer SSTT å nå ut med sitt budskap på en effektiv måte?
- Jeg tror at vi ved å øke fokus på CO2-ustlipp kan få øket generelt fokus på løsningene og derigjennom få tilgang til å få beskrevet flere jobber som igjen kan «trygge» skeptikere.
- VA-industrien er kanskje ikke raskeste bransje til å se på nyvinninger og nye elementer eller måter å gjøre ting på. Mennesket iboende motstand mot forandring har jeg litt inntrykk av er sterkt representert.
Er det sterkt nok fokus på miljø i norsk anleggsbransje når andelen NoDig prosjekter fortsatt er en liten nisje i det totale bildet innen VA?
- Jeg tenker at fokuset er økende, men offentlige byggherrer, og for så vidt øvrige byggherrer, har for lite kunnskap til å følge opp og etterse sine egne krav! Der har vi en jobb å gjøre.
