Frykter ny skandale i det norske ledningsnettet
Publicerad: 18 augusti, 2021
Vi kan ikke leve med at 30 prosent av renset vann renner ut av ledningsnettet. Det er ikke bare et samfunnsøkonomisk problem. Det er en hån til den del av verden som ikke har rent vann, mente visepresident i NITO, Kjetil E. Lein.
Der det lekker og eller oppstår brudd oppstår også faren for innsig av forurenset vann og kloakk. Jeg frykter en ny Askøy-skandale når det gjelder det norske ledningsnettet.
Advarselen kom fra Kjetil E. Lein, visepresident i NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. Lein har 23 år bak seg i Kongsvinger kommune, blant annet som enhetsleder for teknisk forvaltning.
Fra en forsiktig start utviklet det seg til høy temperatur mellom politikere og fagpersoner da investerings- og kompetansebehovet i VA-sektoren ble debattert under Arendalsuka tirsdag. Panelet besto av en miks av stortingsrepresentanter og fagpersoner, inkludert NITO-lederen.
Mange unge ingeniører i privat sektor
Tall fra 2020 viser at det er totalt 1.280 sivilingeniører i norsk vannbransje, en økning på 50 prosent fra 2013. Det store flertallet har imidlertid gått til privat sektor. Antallet sivilingeniører i offentlig sektor er gått ned med 20 prosent. Antallet ingeniører er gått noe ned i samme tidsrom, og også her er flertallet gått til privat sektor. Tall viser også at det er drøyt 3.000 driftsoperatører som nå jobber i bransjen, og behovet for rekruttering er stort på alle nivåer.
For å rekruttere driftsoperatører mener Norsk Vann det er behov for å øke status gjennom tydelige kompetansekrav og ved å etablere sertifiseringsordninger. Norsk Vann er alene om å tilby dette i dag.
NMBU og NTNU er de eneste universitetene som tilbyr masterutdanning innen vann og miljø. Flere høgskoler ønsker å tilby utdanning, men mangler finansiering.
Divisjonsdirektør i Norconsult, Truls Inderberg, mente det var behov for økt kompetanse hos bestillere, entreprenører og rådgivere.
Administrerende direktør i HIAS IKS, Morten Finborud, mente vannbransjen må hente inn kompetanse fra olje- og gassindustrien, som også har god erfaring med rør og forsyningssystemer.
-Vi jobber i en nedgravd bransje som er alt for introvert, slo han fast.
Flere vil inn i bransjen
-I dag er det en ubalanse mellom bestillere i offentlig sektor og oss som skal levere. Det positive er at vannbransjen er blitt en mer populær arbeidsgiver de siste årene. Mange unge sivilingeniører vil inn i bransjen, og da må bestillerne også slippe disse unge opp og fram selv om de ikke har lang yrkeserfaring, sa Truls Inderberg.
-Det nye vannsenteret på Ås vil også bli en viktig bidragsyter på kompetanse, selv om hoveddelen av de som kommer hit vil være driftspersonell, mente daglig leder Sjur Tveite. Tilknytningen til NMBU på Ås vil imidlertid gi gode synergieffekter, mente han.
-Det mest positive er at bransjen har samlet seg om et senter. Her skal vi bygge kompetanse og sende operatører og ingeniører tilbake til kommunene for å heve nivået i bransjen, mente Tveite.
Bekymret over tilstanden
-Kommunene må skjerpe seg for å tiltrekke seg unge teknologer og ingeniører, slo tidligere kommuneingeniør i Kongsvinger og nå visepresident i NITO, Kjetil E. Lein, fast. Han ga samtidig Norsk Vann honnør for å sette utfordringene på dagsorden.
-Dette er en bransje som ikke er blitt hørt nok av politikerne, og de vet heller ikke nok om situasjonen. Personlig er jeg bekymret over tilstanden på drikkevannet. Vi kan ikke leve med at 30 prosent renner ut av ledningsnettet. Det er ikke bare et samfunnsøkonomisk problem. Det er en hån til den del av verden som ikke har rent vann. Der det lekker og der det oppstår brudd oppstår også faren for innsig av forurenset vann og kloakk. Jeg frykter en ny Askøy-skandale når det gjelder det norske ledningsnettet. Situasjonen blir ikke bedre når 15 prosent av alle vannkummer er kombinasjonskummer. Det vil si vann og avløp i samme kum, med fare for innsig i vannrørene. Bakterier i drikkevannet er en utfordring, slo Lein fast, som mente at sentrale politikere nå må våge å gå på valg også på vann og avløp.
Dermed fyrte han opp Venstres Ola Elvestuen som har kjempet for bedre tryggere vann- og avløpsleveranser både som politiker i Oslo, i Storting og regjering. Han mente selvkostprinsippet er den beste måten å sikre finansiering av VA-tjenestene rundt om i kommunene.
-Det er viktig at lokalpolitikere våger å gå til valg på rør og samtidig finne det nødvendige gebyret for å tilby trygge tjenester, mente han.
Delt ansvar
Elvestuen mente også at Staten bør kunne bidra med VA-relaterte oppgraderinger i de mindre kommunene, men at de større byene bør klare finansieringen på egenhånd.
-Bevisstheten om betydningen av et oppdatert vann og avløp er mye sterkere enn det har vært. Så må vi se på rammebetingelsene og få på plass både finansiering og ansvar for overvannshåndtering og en egen sektorlov. Det samme gjelder gjødselvareforskriften som har vært ute på en evighetsvandring i det norske byråkratiet. Nå må vi trykke på knappen og få dette ut i praktisk politikk, sa Elvestuen, og fikk bifall både fra Høyres Liv Kari Eskeland og Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen.
De tre politikerne var også enig om at selvkostprinsippet fortsatt skal gjelde for bransjen, men NITOs representant mente selvkostprinsippet ikke fungerer. En ledningsfornyelse på èn prosent er et bevis på manglende vilje til omstilling og fornyelse, mente han, og foreslo et nasjonalt VA-fond for statlige tilskudd i tillegg til kommunal egenfinansiering.
Samarbeid og effektivisering
-Små fagmiljø bør slå seg sammen slik at de kan løse oppgavene på en bedre måte på tvers av kommunegrensene. Det er for mange små kommuner med for dårlige forutsetninger, understreket Eskeland.
Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen mente utfordringene og investeringsbehovet nå er så stort at begrepet sosial fordelingspolitikk må innføres i enkelte kommuner. En dobling eller tredobling av gebyrene vil bli en stor belastning på familier eller eneboere med middels eller lav inntekt.
-Det viktigste spørsmålet er hvordan vi skal effektivisere norsk vannbransje, mente divisjonsdirektør i Norconsult, Truls Inderberg. Målet er å få mest mulig samfunnsnytte for hver krone som går til vann og avløp. Nå skal alt skje samtidig, og det blir en krevende øvelse for alle involverte, slo han fast.
Behov for innovasjonsprogram
-Det haster med å løse utfordringene i vannbransjen, og det er mulig Staten nå tvinges til å gå tyngre inn i dette, mente Ola Elvestuen. Han mente også muligheten for næringsutvikling måtte utredes, slik at Norge kan bli et foregangsland innen vann og avløp, slik Danmark er i dag.
Thomas Breen minnet Elvestuen om at «Vannbransjens Innovasjonsprogram» ble utarbeidet for tre år siden, nettopp for å løse utfordringene med innovasjonsarbeid innenfor selvkostprinsippet. Ved å øke VA-gebyret med 50 kroner i året bransjen kunne opparbeide et innovasjonsfond på 100 millioner kroner.
Elvestuen var umiddelbart positiv til dette, fordi økt innovasjon også betyr kostnadseffektivisering. Arbeiderpartiets Sivertsen mente dette kunne løses innenfor dagens gebyrordning, og det er ikke flertall i Stortinget for dette. At bransjen trenger et innovasjonsprogram var imidlertid et samlet panel enig om.
Sivertsen mente også at Staten må stille krav til kommunene om økt samarbeid innenfor denne sektoren. Et annet spørsmål er om vann og avløpstjenestene skal overføres til fylkene for å opprette større enheter og dermed også større kompetansemiljøer.
Så lenge Norsk Vann er kommunenes egen organisasjon ønsket ikke direktør Thomas Breen å ta den ballen på direkten, men han mente Norsk Vanns medlemmer var klar for en bred debatt om framtidens organisering. Den debatten fortsetter under Norsk Vanns årskonferanse i Bergen 7-8.september.
Et stort panel med politikere og fagpersoner var enig om at vannbransjen trenger et løft, og da er samarbeid, økonomi og kompetanse viktige virkemidler.