Min hverdag: Jan Stenersen, TroVA AS, Tromsø
Publicerad: 25 maj, 2020
Bildet: Etter mange år i kommunal sektor valgte Jan Stenersen for tre år siden å starte sitt eget rådgiverselskap, TroVA AS. Foto: Odd Borgestrand
Jan Stenersen (53) er lidenskapelig opptatt av utfordringer og løsninger innen vannbransjen. Som medlem av den norske arbeidsgruppa i SSTT har han vist stort engasjement, og er også benyttet som foreleser på en rekke vannbransje-relaterte konferanser.
Jan har sin utdannelse fra Høgskolen i Narvik, der han tok studier innen vann og avløp i perioden 1987-1990.
Han gikk deretter rett inn i rådgiverbransjen hos tidligere Grøner AS, nå Sweco, og deretter en kort tur innom Asplan Viak. Han har også vært innom selskaper som Altinex og konsulentselskapet Barlindhaug Consult AS, før han inntok posisjonen som driftsleder avløp i Tromsø kommune i 2008. Her var Jan en sentral medarbeider i 9 år, før han i 2017 valgte å starte sitt eget rådgiverselskap TroVA AS.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
Det blir en del kontorarbeid med telefoner fra kommuner, entreprenører og utbyggere. Jeg gjennomfører dessuten befaring på anlegg tre ganger i uken. De siste månedene har det vært lite reising på grunn av Corona-situasjonen, men når kommunene «åpner igjen» blir det nok en del reising rundt om i Norge.
Hva er du mest opptatt med i jobben din akkurat nå?
Jeg har byggeledelse på et stort VVA-anlegg samt at jeg jobber opp mot en del kommuner med kartlegging av fremmedvann i avløpssystemene. Jeg skal også videreføre en rehabiliteringsjobb av vannkummer nå i sommer. Jeg prøver også å ordne sommerjobb til to studenter med etablering/supplering av ledningskartverk ute i kommunene.
Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din?
Jeg mener det er svært viktig å hjelpe med å finne nye løsninger som er robuste og fremtidsrettede. Det å kunne redusere behov for driftsoppfølging i hverdagen for anleggseiere opptar meg sterkt.
Hva mener du er den viktigste oppgaven SSTT står overfor i månedene som kommer?
Integrering av en ny omdømmeprofil og fokusere på å kommunisere fordelene NoDig-løsningene mener jeg er viktig. Vi må få fram at dette ikke er et enten-/eller case, men et verktøy for de som arbeider med vann- og avløpsanlegg.
I en masteroppgave fra NMBU ble 59 kommuners forhold til NoDig kartlagt. Nærmere 40 prosent viste liten eller ingen interesse for NoDig. Din kommentar til dette?
Det er generelt liten kunnskap i kommunene omkring de mulighetene vi i dag har innen NoDig. Jeg tror anleggseiere blir usikre når de ikke kartlegger tilstand og forholdene nede i grunnen før valg av metoder gjøres. Tradisjonell oppgraving anses som tryggeste valg selv om det både er dyrere og mindre bærekraftig ved at man ikke hensyntar konsekvenser med nedstenging av gater, butikker og andre miljømessige og økonomiske konsekvenser for samfunnet.
Jeg skulle dessuten ønske at de anleggseiere som ikke har prøvd NoDig-metoder utfordrer sine konsulenter til å beskrive minst ett anlegg for å øke kunnskapen hos byggherre. Det har eksempelvis skjedd mye inn kartlegging av status med rørscanning, satellittfilming, georadar og seismikk som er med på å redusere risikoen i NoDig-prosjektene.