Tok master i planer og prosesser i VA-Norge
Publicerad: 5 maj, 2020
Bildet: Vi har gjort et forsøk på å gi et bilde av hvordan det faktisk jobbes ute i kommunene. Det er mye å hente ved å benytte en mer enhetlig beslutningsprosess på tvers av kommunene, mener Andrea Loe Rønvik (til venstre) og Sofie Fjelle. Til høyre Olimb Rørfornying i arbeid i Bergen, som er en av kommunene som satser mye på NoDig. Foto: Privat og Odd Borgestrand
Det er på høy tid at norske ledningseiere tenker nytt og samarbeider tettere rundt sin praksis for fornyelseplanlegging for å ta igjen det store etterslepet i vann og avløpsnettet. Det mener de to tidligere masterstudentene ved NMBU på Ås, Sofie Fjelle og Andrea Loe Rønvik, som har kartlagt situasjonen i 59 norske kommuner.
24 åringen Sofie Fjelle jobber i dag som prosjektingeniør i rådgiverselskapet AFRY i Sarpsborg, mens 25-åringen Andrea Loe Rønvik har fått jobb som trainee i utbyggingsdivisjonen på økonomi og prosjektstyring i Bane NOR i Oslo. Begge studerte industriell økonomi på NMBU, og masteroppgaven inngår i et doktorgradsarbeid ved fakultetet for realfag og teknologi.
I sin masteroppgave fokuserte de to på beslutningsprosesser og beslutningsstøtteverktøy i prosjektgjennomføring ved fornyelsesplanlegging, spesielt knyttet mot utbredelsen av NoDig som strategi for fornyelse av vann- og avløpsrør.
De to skulle egentlig presentert sine funn og kommet med sine anbefalinger under årskonferansen til SSTT i Bergen i slutten av mai. Men denne konferansen ble avlyst, noe de er svært lei seg for.
Fire kommuner i hvert fylke
-Vi kan slå fast at det er store forskjeller mellom norske kommuner når det gjelder både beslutningsprosesser og måten prosjekter blir gjennomført på, sier Sofie Fjelle.
For å danne seg et representativt bilde av situasjonen rundt om i landet valgte de to studentene å kontakte fire kommuner i hvert av de tidligere fylkene. Valget falt i hovedsak på fylkets største og minste kommune, og to kommuner med et mellomstort folketall. I tillegg til spørreundersøkelsen, som ble besvart av 59 kommuner, foretok Fjelle og Loe Rønvik også dybdeintervjuer med 16 av disse kommunene.
Mange uten NoDig-erfaring
Hovedfokuset var kommunenes bruk av beslutningsstøtteverktøy for å kunne foreta kvalifiserte beslutninger, samt strukturering av beslutningsprosessen. Kommunene ble også utfordret på hvordan de kan ta bedre valg, blant annet ved å ta i bruk ulike NoDig-metoder der dette viser seg å være mest hensiktsmessig. Snaue 40 prosent av kommunene har liten eller ingen erfaring med NoDig-metoder, og mener konvensjonell graving fortsatt er det tryggeste og mest hensiktsmessige. Det er de store bykommunene som ser de store miljømessige og økonomiske fordelene ved å benytte NoDig-metoder.
-Det må legges til at det finnes flere kommuner som er svært offensive med tanke på å benytte gravefrie metoder, og som har det som sitt klare førstevalg, slår Andrea Loe Rønvik fast.
-Planen for masteroppgaven var et sterkt fokus på beslutningsprosesser for valg av NoDig-løsninger, men vi så at vi måtte ta to skritt tilbake og heller se på prosesser og gjennomføringsevne i et bredere perspektiv, legger Andrea til.
Mottatt med åpenhet
De to er svært godt fornøyd med måten de ble tatt imot på. Kommunene responderte med åpenhet, og det kom tydelig fram at VA-landskapet er mangfoldig og variert. I en rekke av de mindre kommunene styres vann- og avløpssektoren av personer med flere oppgaver innen teknisk sektor.
-Heller ikke alle har jobbet med VA hele livet, og sammenlignet med VA-miljøene eksempelvis i Oslo, Bærum eller Bergen kan vi trygt slå fast at det er store kontraster. Vi gir de mindre kommunene ekstra honnør for sin åpenhet, der de var tydelig på at situasjonen lokalt kunne vært betydelig bedre når det gjaldt planlegging og gjennomføring av VA-prosjektene. Det viste seg at flere av kommunene hadde for dårlig oversikt over hvor ledningsnettet befant seg og i hvilken tilstand det var i. De fleste kommunene benytter seg av en digital GIS-database for ledningsnettet. Analyser som bearbeider innhentet data for å danne et beslutningsgrunnlag brukes imidlertid i varierende grad.
Liten grad av samarbeid
-Et av funnene i vår undersøkelse er at kommunene i stor grad opererer hver for seg innenfor egne kommunegrenser. Det er liten grad av kompetanseutveksling over kommunegrensene. Vi mener det er mye kompetanse ute i kommunene, og det ligger en stor gevinst i sterkere samarbeid om løsninger og utveksling av erfaringer. Generelt i alt av prosjektgjennomføring ser vi et forbedringspotensial når det kommer til kommunikasjon, sier Andrea Loe Rønvik.
Manglende systematikk
I masteroppgaven konkluderer de to med at vanlig praksis for beslutningsprosesser ved fornyelsesplanlegging av offentlig ledningsnett i norske kommuner har til dels manglende systematikk. Beslutningsprosessene er ikke standardiserte på tvers av kommunene, og rutiner for nedfelt systematikk er varierende. Innledende faser har i flere tilfeller for lite fokus på krav til dokumentasjon og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag for videreføring av prosessen.
Ressurser i form av bemanning og tid er en knapphet, og påvirker gjennomføringsevnen til kommunene. Utfordringer i form av koordinering med andre etater i kommunen og andre eiere av infrastruktur bruker i mange tilfeller unødvendig mye ressurser med liten gevinst. Beslutningsgrunnlaget er avhengig av korrekt data både fra egen sektor og annen infrastruktur. Dette blir svært sårbart dersom det mangler klare rutiner og retningslinjer for lagring og håndtering.
-Mulighetsrommet legger føringer for vanlig praksis i form av grunnforhold, vær og klimaendringer. Det finnes dog teknologiutvikling som er med på å møte fornyelsesbehovet ved å utvide mulighetsrommet med nye ressursbesparende metoder, mener de to.
-Norsk Vann står bak en rekke gode rapporter om ledningsfornyelse, men vi ser at rapportene har et innhold og et akademisk språk som ikke alltid når fram. Derfor er det så viktig å komme i direkte kontakt med de som kjenner på utfordringene hver eneste dag og som nødvendigvis ikke har en akademisk tilnærming til planverktøy og gjennomføring, mener Fjelle.
Kompetanse og bemanning
I en rekke fora i norsk vannbransje blir det hevdet at selvkostprinsippet er et hinder for innovasjon og nytenkning. Svært få av kommunene tok opp temaet økonomi som et hinder for beslutningsprosesser og fornyelsesplanlegging. Dog gikk lav bemanning og knapphet på tid igjen som årsaker til lav gjennomføringsevne når det gjaldt ledningsfornyelse
-Vi mener det er viktig at både ledningseiere og konsulenter tar innledende runder for sammen å komme fram til de beste løsningene i plan- og gjennomføringsprosesser. Jobber vi ut fra gammel vane eller fra oppdaterte data? Vi som rådgivere ønsker å bidra ved at vi kan involveres på et så tidlig tidspunkt som mulig, sier Fjelle.
-Vi håper norske ledningseiere blir mer åpen for mindre konvensjonelle løsninger for å redusere det store etterslepet og bli mer effektive. Vi er overbevist om at ulike NoDig metoder bør være et attraktivt alternativ. Dessuten er det viktig å bevisstgjøre kommunene på veien fram mot de gode og bærekraftige beslutningene. Noen er gode på dette i dag, mens andre har en lang vei å gå.
Kanskje har vårt arbeid ute blant kommunene vært med å øke bevisstheten om viktigheten av planlegging og bruk av beslutningsstøtteverktøy i det videre arbeid med ledningsfornyelse.
Det er mye litteratur om hvordan kommunene bør jobbe, men vi har gjort et forsøk på å gi et bilde av hvordan det faktisk jobbes ute i kommunene. Åpenheten som kommunene har vist oss er derfor et viktig bidrag for hele bransjen, og vi ønsker igjen å takke alle som bidro med erfaringer og refleksjoner, konkluderer Fjelle og Loe Rønvik.