Lønnsomt å redusere vannlekkasjer

Publicerad: 12 juni, 2018

Lekkasjetap på vannledninger i Norge ligger på 31 prosent i snitt, et tall som har vært nærmest uendret de siste 10 årene, til tross for et sterkt fokus på ledningsfornyelse. Nå kommer en ny rapport fra Norsk Vann som viser at reduksjon av vanntap er en god investering.

 

Rapporten tar for seg det som betegnes som et bærekraftig lekkasjenivå, og vil foreligge før sommerferien. Den bygger på arbeid utført det siste året av det svenske rådgiverselskapet Rise i samarbeid med norske Powel. Under Nordisk Drikkevannskonferanse i Oslo presenterte forsker Annika Malm fra Rise noen av konklusjonene. Hun står også bak rapporten sammen med kollega Gilbert Svensson i Rise og sjefstrateg Jon Røstum fra Powel.

Ny teknologi, - nye muligheter
Forsker Annika Malm tror digitaliseringen av vannbransjen også vil bety en raskere bedring av lekkasjeproblematikken i Norge.
- Ny teknologi gir oss bedre innsikt i tilstanden på rørene og når vi bør fornye eller skifte ut ledningsstrekk. Digitaliseringen øker også interessen for å jobbe i vannbransjen. Dette er et spennende fagfelt som vil trekke til seg godt kvalifiserte mennesker, tror hun.
- Det koster mye penger å vedlikeholde ledningsnettet, og derfor er det viktig at vi finner metoder som gjør rørfornying lønnsomt og til riktig tid. Det betyr at vi må utarbeide bedre planer for dette. Det krever en kompetanseheving ute i kommunene, både i Norge og Sverige mener Malm.

Må kartlegge lokale behov
Norske helsemyndigheter har ønsket en fordobling i volum på ledningsfornyelse, men har møtt argumenter fra ledningseiere om at de ikke har den nødvendige kapasiteten, verken på prosjektering eller gjennomføring. Malm mener det ikke handler om prosenter og antall meter, men om å kartlegge behovet i den enkelte kommune så godt som mulig. Ut fra denne kartleggingen skal kommunen gjennomføre det som er nødvendig for å sikre en god og trygg tjeneste til sine innbyggere.

Norge har nok vann
- Er det et minus for Norge at vi har mer enn nok vann?
- Det kan aldri være et minus å ha mye vann, men selvfølgelig er det en økonomisk vurdering av hvor stor lekkasjeprosent man kan tillate seg sammenlignet med kostnadene for rørfornying.  Med smart teknologi og bedre bemanning er det mulig å gjøre mer for å sikre et framtidig ledningsnett. Det er også et moralsk spørsmål om hvor mye renset vann som skal gå til spille. Det må inn i vurderingen av en bærekraftig samfunnsøkonomi, mener Malm.

- Det er viktig å skifte ledninger, men det er like viktig å få flere folk til «pumpene». Det vil si medarbeidere som driver aktiv lekkasjelytting og foretar utbedring der det er størst behov, legger Jon Røstum til.
Vi kan ikke risikere at ledningene kollapser. Et scenario der hovedledningen i Oslo springer lekk vil få store konsekvenser for mange mennesker. Det er nok vann til å tåle lekkasjer på 30 prosent, men rørene må likevel være i en slik forfatning at det er trygg vannforsyning, understreker Røstum.

Tjener på færre lekkasjer
Målet med prosjektet har vært å utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder fra IWA tilpasset norske forhold.  Det er i rapporten gitt verktøy for at hver enkelt kommune kan finne sin vannbalanse, og ut fra det beregne sitt bærekraftige lekkasjenivå.
Rapporten viser at det er mulig å tjene penger på å redusere lekkasjene i en rekke norske kommuner, og Malm håper rapporten vil bli et nyttig dokument for ledningseiere som ønsker å ta tak i dette.  Nå går hun i gang med samme forskningsarbeid for Svenskt Vatten.

Hun kommer selv med denne oppsummeringen:

  • Förnyelse är viktigt och förnyelsetakten är för låg i Norge och Sverige för att vi ska hållbar status på näten även i framtiden. Vi behöver göra mer förnyelse.
  • Förnyelse är inte en lönsam strategi för att minska vanntap, då är det bättre att använda teknologi, mätare och personal som letar och lagar de tap de finner (se figur).

 Så för långsiktigt hållbar vattendistribution: Förnya där ledningarna har många fel. För att reducera  vanntap: Leta läckager och gör det helst på ett smart sätt.

Av Odd Borgestrand tekst og foto