Om NoDig selvfølgelig, og SSTTs innsats
Publicerad: 20 mars, 2025
Liv Beate Stormyhr, fagleder i Lillestrøm kommune er nytt medlem i SSTTs norske arbeidsgruppe. Her sammen med en gjeng fra Steg på et NoDig-prosjekt.
Et spørsmål som naturlig dukker opp i en samtale med Liv Beate Stormyhr er: Hvorfor bruker ikke alle kommunene NoDig på 80 prosent av rehabiliteringsjobbene innen VA? Hun er fagleder i Lillestrøm kommune og nytt medlem i SSTTs norske arbeidsgruppe.
Lillestrøm kommune rehabiliterer 80 prosent av ledningsnettet sitt grøftefritt.
– Tradisjonell graving benytter vi kun når det ikke finnes noen muligheter for å benytte noen former for NoDig, og det aller meste lar seg løse grøftefritt. Vi har prosjekterende på rammeavtale og bruker mye blokking, boring og strømping, beskriver Stormyhr.
Hele tittelen hennes er fagleder prosjektgjennomføring kommunalteknikk og uteområder i Lillestrøm kommune. I disse dager jobber hun blant annet med å finne frem til tall knyttet til rehabiliteringen av ledningsnettet. Tallene skal sammenlignes med tilsvarende tall fra Oslo. Målet er å tallfeste kostnadene ved de ulike rehabiliteringsmetodene, for å kunne sammenligne NoDig med tradisjonell graving.
Å dele kunnskap og tips
– Dere graver minst mulig. Hva tror du er årsaken til at ikke alle kommunene benytter NoDig til 80 prosent av rehabiliteringsjobbene innen VA?
– Jeg tror det enkle svaret er at det er lett å bli værende i det man alltid har gjort. Man benytter de metodene man er kjent med, og løser ting slik man alltid har gjort. Det er for eksempel en oppfatning om at blokking er en metode for vannledninger. Hvorfor det? Hvorfor skal man ikke kunne blokke en avløpsledning? Jeg forstår ikke hvorfor det er slik, men nettopp derfor er SSTT viktig. SSTT synliggjør mulighetene. Mange kan trenge et sted hvor de kan få høre er dette mulig å gjennomføre. Vi trenger å dele kunnskap om løsningene, beskriver hun.
Alle gode grunner
Det kan være vanskelig å gjøre ting på en måte man ikke har benyttet før. Selv har hun bare hatt ansvar i ett 100-prosent graveprosjekt, det var tilbake i 2017 – 2018. Men grøftefri rehabilitering og kombiprosjekt kjenner hun godt, og faglederen ivrer for metodene av alle gode grunner.
– NoDig blir billigere. Når vi ødelegger noe, for eksempel ved å grave i vei for å komme til ledningene, så må vi reparere det vi har ødelagt. Det er som regel totalt unødige kostnader. Og bare tenk på all massen vi slipper å transportere! Tenk hva det gjør for miljøet, utslipp, kostnad og tredjepart!
Betydelige besparelser
Hun deler villig fra et ferskt eksempel.
– Nå har vi nylig rehabilitert 1700 meter vannledning i Nittedalstangen. Vannledningen under Nitelva røk i 2023. Da renoverte Steg 800 meter i løpet av 46 dager. Det var en ekstrem innsats. Det er helt vilt hva de lyktes i, og det gikk veldig bra. Nå er vi i mål med hele rehabiliteringen, og vi har gravd minimalt. Tenk deg alle trailerlassene med jord og nye masser vi skulle ha fraktet ved tradisjonell graving. NoDig gjør ubeskrivelig få inngrep, sammenlignet med tradisjonell graving.
Lære av hverandre
– Du er nytt medlem i den norske arbeidsgruppen i SSTT. Hvorfor har du påtatt deg dette vervet?
– Jeg håper å kunne bli med på å bidra konkret, blant annet ved å dele erfaringer fra hvordan vi velger å løse ting i Lillestrøm. Det finnes flere samarbeidsfora, men ingen innen NoDig. Derfor blir SSTT også et sted vi kan dele erfaringer og lære av hverandre. Selv kommuner som allerede bruke NoDig kan ha nytte av kunnskapsdeling, tenker jeg.
En viktig faktor ved SSTT er at blant de som deltar aktivt er hele kompetanserekken: entreprenørene, rådgiverne og kommunene samlet. Hvis det da er noe du lurer på, så får du fort et svar!
Kommunalfaglig bakgrunn
Liv Beate Stormyhr er ikke utdannet innen VA, men har avgjort en kobling til miljø og vann fra tidlig av. Hun har en bachelorgrad i naturfag og den opprinnelige planen var å bli glasiolog, men så skjedde livet, som det gjerne gjør. På bakgrunn av bacheloren sin begynte hun å jobbe med vassdragsovervåkning i Nittedal. Det er derfra hun har den kommunalfaglige bakgrunnen sin.
– Et viktig tema i Nittedal var tiltak for å bedre vannkvaliteten i Nitelva. Der var det gjort mye arbeid allerede da jeg startet. Men i en mindre kommune får man et bredt ansvar. Du blir fort potet, sier hun med et smil.
I Nittedal fikk hun oversikt over hele systemet fra å skrive saker til politiske behandlinger, gjennom hele prosessene og frem til store renseanlegg. Hun arbeidet med spredt avløp, driftsavtaler og anskaffelser – alt mulig. Senere arbeidet Stormyhr i Oslo VAV knyttet til private stikkledninger. I den stillingen møtte hun blant annet på hyggelige folk i Skedsmo kommune. Da det i 2017 ble en ledig stilling der som prosjektleder, søkte hun på den. Skedsmo ble en del av Lillestrøm kommune fra 2020, og hun har vært prosjektleder frem til ganske nylig, før hun gikk over til stillingen som fagleder.
NoDig-kurs nyttig uansett
I SSTT sammenheng har hun deltatt både på innføringskurs i NoDig og konferanse.
– Innføringskursene passer nok best for de som ikke har jobbet med NoDig før, men de jo også målgruppen. Både rådgivere og kommunalt ansette trenger inspirasjon og innsikt i de grøftefrie mulighetene som finnes. Men også folk som har jobbet med NoDig en stund kan ha utbytte av kursene. Vi har alltid noe å lære, om ikke annet kan det være godt å få bekreftet at vi benytter de riktige metodene. Kursene er også viktige for å bygge kontaktnett. Alle trenger noen å diskutere faglige løsninger med. Den faktoren skal en ikke undervurdere.
Ring en venn
– Hvordan opplevde du konferansen?
– Konferansene er viktige, og jeg gleder meg til å delta igjen i august. Den faglige biten går jo rett inn i det vi jobber med. I tillegg er konferansen et godt sted å møte folk vi har møtt før, og bli kjent med nye. Nettverksbygging er uvurderlig. Å ta kontakt med andre som er i eller har vært i samme problemstilling, når vi trenger litt hjelp til å komme videre, er alfa og omega.
