Min arbeidshverdag - Kristian Sandum

Publicerad: 19 december, 2024

Utrolig spennende fag og utvikling!


Månedens profil i SSTTs faste spalte «Min arbeidshverdag» er Stegs prosjektleder
Kristian Sandum. Han kan faktisk si at han har drevet med grøftefrie løsninger hele
livet, han ivrer for kunnskapsdeling og samspillsprosjekter, og har mye å fortelle!
Kristian Sandum startet arbeidslivet som grøftemann i firmaet Sandum AS, i 1997.
Bedriften leverte grøftefrie løsninger, og unge Kristian jobbet med utblokking,
rørpressing og retningsstyrt boring. Etter hvert avanserte han til å bli formann,
anleggsleder og prosjektleder, før firmaet i 2010 ble solgt til firmaet Oslo Veg, det
gamle Oslo Vegvesen.
To år senere startet Kristian Sandum og Nils Skretteberg bedriften Steg Entreprenør
AS.

Vokste opp i faget

Det er mange som sier at de har jobbet med rør hele livet. For Kristian er det helt
sant. Han har endatil arbeidet med grøftefrie løsninger hele livet. Sandum AS ble
etablert av Kristians far. Som innehavers sønn fikk han både muligheter og oppgaver

– Jeg vokste opp med boring og rør-rehabilitering ja. Det er klart at når en har vokst
opp med NoDig, så vekkes den interessen tidlig. Og fordi jeg var ganske liten, kunne
de be meg om å krabbe inn i rørene om det var nødvendig.
– Hender det at du møter på folk som forteller at de ikke har tatt i bruk «de nye
metodene, NoDig»?
– Ja, det skjer nok fortsatt.
– Føler du deg ung da?
Han ler, og bekrefter at ja, NoDig er ikke så nytt lenger.
– På den annen siden er faget i rivende utvikling. Det skjer mye innen metoder, utstyr
og ikke minst kompetanse. Jeg synes det er utrolig spennende å få være med på
dette, understreker prosjektlederen.

Vellykket pilotrørboring under Gardermobanen

I disse dager er Kristian Sandum spesielt opptatt av siste brikke i STEGs prosjekt
hvor de har krysset under Gardermobanen med fire stålrør, ved hjelp av
pilotrørsboring. Arbeidet ble utført på oppdrag av Nedre Romerike vann- og
avløpsselskap IKS (NRV), som følge av pålegg om å øke kapasiteten og økt
beredskap.
– Prosjektet har vært spennende og krevende. Vi startet med samspillsarbeidet i mai
2022, og sluttfører prosjektet nå i desember 2024. Dette har vi lært mye av. Ikke alt
har gått på skinner, men resultatet har blitt bra, oppsummerer han.
(Legg inn denne lenken: https://www.sstt.se/?cid=5353)

Fulle arbeidsdager

Sandum er gift, og trebarnsfar. Når han ikke jobber med rør, går tiden med til å følge
opp barna på fritidsaktiviteter, til jakt og skogbruk.
– Det beste etter en lang arbeidsdag er å få på hjelmen og øreklokker, og starte
motorsaga. Da får en virkelig tømt hodet!, anbefaler han.
For arbeidsdagene er innholdsrike og travle.

Da de etablerte STEG, var spisskompetansen innen grøftefrie løsninger. Nå er
selskapet totalleverandør innen VA-anlegg. På jobb går tiden med til oppfølging av
prosjekter, både innad og overfor konsulenter og byggherrer, i deres prosjekt.

Kunnskapsdeling i alles interesse

– Hver dag deler jeg erfaringer, både fra det som går bra og fra det som ikke har gått
så bra. Etter 25 år i bransjen har jeg prøvd mange ting. Det er viktig å dra med seg
positive erfaringer og dele av disse med andre. Den neste samtalen min i dag er et
møte med en konsulent i Trondheim. Han skal prosjektere tunnelering og
pilotrørsboring, og jeg skal komme med innspill på hvordan dette kan gjøres på best
mulig måte, forteller Kristian.
– Du er opptatt av kunnskapsdeling, men er det ikke slik at du da gir fra deg det som
kunne vært forretningshemmeligheter?
Han smiler, og svarer uten å nøle.
–Ja, det kan så være. Men vi har alle god nytte av at prosjektene går bra. Om en
konkurrent gjør feil på et anlegg, eller anlegg prosjekteres med feil, vil det påvirker
hele bransjen. Intensjonen må være å få best mulig nytte av fellesskapets penger, og
at prosjekteringen gir et konkurransegrunnlag som er mulig å gjennomføre. For å
løse dette, må vi dele erfaringer med hverandre.
– Både på godt og på vondt?
– Ja. Uansett hvor gode intensjoner en har, så gjøres det feil. Vår oppfatning er at
den beste måten å komme videre på, er å ta inn over seg hva som har skjedd, å lære
av feilene og å bruke disse for å gjøre en enda bedre jobb neste gang.

Kutter CO2-utslipp

– Hvis du kan se bort fra at du vokste opp med NoDig og lever av det, hvorfor
opplever du grøftefrie metoder som så viktige?
– NoDig er ikke en løsning hvor det ikke graves, i det heletatt. Vi må ofte sette
kummer, og grave groper for å komme til med utstyret. Den store fordelen er at
prosjektene gjennomføres raskere, som regel til en lavere pris, og samtidig er
besparende for miljøet. I disse tider er det viktig å ta inn over seg at uavhengig av
energikilden på anleggsmaskinene, så er bare det at en benytter grøftefrie løsninger i
seg selv med på å redusere klimafotavtrykket, svarer han.

Det går (sakte) i riktig retning

– Hvordan opplever du at bruken av grøftefrie metoder er nå, sammenlignet med før?
– I sum gjør vi mye mer nå, enn for bare ti år siden. Antall meter rehabiliterte rør går i
riktig vei, samtidig er entreprenørene blitt flinkere, utstyret mer effektivt og prisene
lavere. Sammenlignet med prisene for utblokking i 2010 er prisene nå 40 prosent
lavere. Årsaken er effektivisering og at vi har flere prosjekter. Men samtidig som noen
kommuner er veldig flinke og har tatt i bruk NoDig, holder andre fast på de samme
gamle metodene som de alltid har brukt.
– Hvordan kan vi nå dem som ennå ikke har sett fordelene med grøftefrie metoder?
– Vi har god erfaring med å invitere kommuner inn til befaring på relevante NoDig-
prosjekter, og vi benytter gjerne gode eksempler fra andre kommuner, for å vise
hvordan de har gjennomført anlegg NoDig. Dette er den mest tidkrevende formen for
kommunikasjon, men vår erfaring er at personlig dialog virker best. Det er mye å
hente på å vise frem prosjekter som er under gjennomføring. Når en står der på
anlegget, hører boring og knekking av rør, får en et helt annet inntrykk av metodene
enn ved å lese om dem i en brosjyre, understreker prosjektlederen.

Å spille hverandre gode

Han har også stor tro på nytten av samspillskontrakter. De bidrar etter Stegs erfaring
til bedre prosjekt og riktigere bruk av samfunnets fellesressurser.
– Vi arbeider etter hvert mye med denne entrepriseformen. Når vi får komme inn
tidlig, og bli med på å forme løsningene, kan vi dele mye av vår erfaring. Det hever
kvaliteten totalt. Investeringene er uansett store, og når ledningene skal etableres i et
100-årssperspektiv, er det viktig å vektlegge kvalitet, fremfor lavest mulig pris.

Dette motiverer

– Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din? 
– Å finne gode løsninger og å gjennomføre gode prosjekt er veldig tilfredsstillende i
seg selv. Det å kunne levere et anlegg slik det ble avtalt på forhånd og til avtalt pris,
er veldig hyggelig. Spesielt når en har en fornøyd ledningseier som bekrefter at dette
ble bra, dette kan vi gjøre flere ganger. Det gjør godt.
– Har det hendt at dere har feiret med kake på grøftekanten?
Han svarer igjen med en liten latter.
– Ja! Og der har jeg en fin historie. Det var tilbake til 2008, vi gjorde en jobb i
Danmark, for firmaet Østergaard. De hadde leid inn en underentreprenør, som hadde
kjørt fast en boreledning i et vernet området. Vi ble leid inn og dro ned med
utblokkingsutstyr, for å løsne boreledningen uten å påvirke det vernede området. Da
den jobben var gjort kom anleggslederen med både champagne og kake på
grøftekanten!

Å treffes for å dele kunnskap

– Hvordan kan SSTT bidra til utviklingen for grøftefrie løsninger?
– SSTT påvirker i riktig retning, slik bransjeorganisasjonen jobber i dag. Samtidig er
SSTT kanskje fortsatt en ganske smal organisasjon, som kan jobbe bredere for å nå
ut til og få med flere. Så er fagtreffene, som Hallingtreff og andre, viktige arenaer for
å nå entreprenører, leverandører, rådgivere og ledningseiere. På fagtreffene får en
med seg hva som skjer, det er viktig for å holde seg oppdatert. Den som ikke følger
med, men holder seg til det en alltid har gjort, blir fort akterutseilt, svarer erfarne
Kristian Sandum.

Vil du møte mannen, så treffer du ham på Hallingtreff!

Inger Anita Merkesdal