Ledningsrenovering i 100-års-perspektiv

Publicerad: 11 november, 2024

Inntil videre er Bodøs leder for Vann og avløp, Svein Ove Moen, avmålt i forhold til de nye rensekravene. – Det blir en betydelig økning av vann- og avløpsgebyrene, og samtidig vil innsats for å innfri disse gi unødige utslipp av klimagasser, argumenterer han.

Bodø er Europeisk kulturhovedstad i år, og Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere. Hit la Norsk Vann årskonferansen sin nettopp i år. Hvordan står det så til med kommunens vann- og avløpssystem, hvordan vedlikeholdes det og hva er utfordringene?

Spørsmålene gikk til kommunens leder for Vann og avløp Svein Ove Moen, som velvillig inviterte til intervju i kommunens nye rådhus. I artikkelen beskrives status og arbeidsinnsats i Bodø, hvor et stort mål er å separere ut overvann fra fellesledningene.

Kommunen har 32 prosent avløpsledninger som fellessystem. De siste tre årene har Bodø fornyet 0,54 prosent av avløpsnettet i snitt. Fortsetter fornyelsesprosenten i samme takt, er 100 prosent av fellesledningene fornyet om 185 år. 

Problematikk 

Bodø løser utfordringen med å separere overvannet ut fra fellesledningene ved å legge nye ledninger for spillvann og overvann, i dype grøfter. Samtidig renoveres vannledningene, fordi det er riktig å gjøre mest mulig når grøftene er gravde og veien uansett må reetableres.

Norsk Vann anbefalte fornyelsestakt for avløpsledninger er 1 prosent årlig fornyelse. Få av landets kommuner lykkes i dette, og et så lavt resultat som 0,54 prosent er langt fra uvanlig. 

Fremtidens vann- og avløpssystemer

Bodøs årlige investering/saneringsbudsjett de kommende fire årene er ca. 168 millioner kroner i snitt, totalt ca. 670 millioner kroner. Av dette går ca. 100 millioner kroner til nyinvesteringer, resten til sanering av eksisterende anlegg. Dette er betydelige beløp. 

Spørsmålet er om behovene kan nås ved å prioritere på andre måter og å benytte en kombinasjon av metoder for ledningsrenovering. Det vil være i tråd med anbefalingene i Norsk Vanns rapport om fremtidens vann- og avløpssystemer, som ble publisert i september 2023. https://norskvann.no/fremtidens-vann-og-avlopssystemer-ny-norsk-vann-rapport/

I fremtidige artikler vil SSTT synliggjøre mulighetene for bedre resultat ved å utvide verktøykassen. Først tilbake til Bodø.

Liter, meter og kroner først, Bodø har: 

• 483028.56 meter vannledninger
• 298360.87 meter spillvannsledninger
• 231660.68 meter overvannsledninger 

Bodø benytter ca. 10 millioner kroner av årlig driftsbudsjett for vann og avløp til vedlikeholdsarbeid på ledningsnett, bygg og el/automasjon. Vann- og avløp har også 5 millioner kroner årlig tilgjengelig til oppgradering av fortau, ved arbeid i gate.

Gjennomsnittlige vannforbruket i Norge er omtrent 150 til 200 liter per person per døgn. Innrapporterte kostratall for vannlekkasje i Bodø i 2023 er 37 prosent, mens innrapportert lekkasje i snittet de siste 3 årene er 33 prosent. Totalt nattforbruk per 10.10.2024 er 257 m3/time for Heggmoen, som er kommunenes hovedvannverk og forsyner over 90 prosent av abonnentene i kommunen.

Sone for sone

Bodø er kjent for å ha mye fremmedvann på avløpsnettet. Innenfor byområdet har kommunen seks større primærrensaanlegg for avløpsrensing (silanlegg).

– I mange år har det vært viktig for oss å få vekk fremmedvannet. Bekkelukkinger fra 1950-tallet gir også utfordringer. Men det er nok et problem i mange kommuner. Så sammenlignet med mange andre er vi heldige, fordi vi har kort veg til sjø. 

– Hva prioriterer dere innen vann- og avløp?  

– Å få overvann ut fra avløpssystemene ved å separere fellesledninger. I den forbindelse tar vi for oss sone for sone, og renoverer alt i én sone om gangen. Slik vet vi at når vi er ferdige med en sone, har vi fått mye overvann ut fra systemet, innleder Svein Ove Moen svarene sine. 

Arbeidet på ledningsnettet gjennomføres med tradisjonell graving, ved at kommunen erstatter alle kommunale ledninger med nye, og separerer avløp og spillvann. De siste 30 årene har Bodø også oppfordret og tilrettelagt for at huseiere skal oppgradere sine ledninger samtidig som den kommunale renoveringen gjennomføres. 

Også opptatt av de private ledningene

– Arbeidet på privat grunn betales av den enkelte boligeier. Entreprenørene inngår direkte avtaler med dem, og fakturerer dem direkte. Men i anbudspapirene de konkurrerer om, legger vi inn prising av dette. I tillegg tilbyr vi et kommunalt lån med gunstig nedbetalingsavtale, til boligeiere som ønsker å benytte seg av avtalen. De får lånet rentefritt i tre år. Dette tas over driftsbudsjettet, og det er flere som velger å ta denne nedbetalingsløsningen, beskriver Bodøs leder innen VA.  

Kommunen har tidligere hatt andre ordninger. Målet har vært å bidra til at de private stikkledningene byttes ut samtidig som de kommunale erstattes, noe de aller fleste ønsker å gjøre. 

– De private ledningene er som regel av like dårlig kvalitet som de offentlige, og når huseierne tar sin del får vi også separert helt frem til husveggene. Vi mener det er viktig å få separeringen gjennomført. Derfor har vi brukt mye tid på dette opp gjennom årene, forklarer han.

Mener full oppgraving må til

Fordi kommunen vektlegger å separere avløpsnettet, er det meste arbeidet gjennomført i sentrum, med full oppgraving.

– Hva med grøftefrie løsninger?

– Mange av veiene i sentrum nyrenoveres og vi er opptatt av å gjennomføre flere prosjekt samtidig, derfor kombinerer vi ledningsfornying med oppgraderte fortau og ny-asfaltering. Fordi vi vil separere og montere nye overvannsledninger, er vi avhengige av å grave. Da mener vi det er riktig å gjøre alt på en gang. Hadde vi kunnet bruke grøftefri rørfornying, ville vi ha gjort det. Vi vurderer alltid NoDig, men er nesten nødt til å grave, fordi det er så mye i gata som må fornyes. Da tar vi samtidig med el. og teleinfrastruktur, samtidig så langt det er mulig. 

– Når det er besluttet full separering av fellesledninger og full oppgraving er det selvfølgelig optimalt å legge alle ledninger som nye. Men har dere vurdert separering light i kombinasjon med NoDig? Hvis du fikk velge på vegne av «bare» VA, ville du ha valgt NoDig? Eventuelt: Er det samfunnsøkonomisk riktig å gjennomføre full oppgraving nå, når det er alternativ? 

– Dette har blitt vurdert i mindre områder der graving ikke er mulig. Et stort mål er å separere ut overvann. Derfor er nok ordinær graving foretrukket og nødvendig der det er fellesledninger, mener Bodøs leder for Vann og avløp. 

Avmålt til krav i avløpsdirektivet

– Hvilke konsekvenser får det nye avløpsdirektivet for Bodø?

­­– Kortversjonen på svaret er at resipienten vår er god. Vi synes det er litt rart at en resipient ikke blir tatt med i vurderingen for rensekravene, for det viktige er tåleevnen til resipienten. Like utenfor Bodø er Saltstraumen, som sørger for god utskiftning. Frem mot midten av 2000-tallet gjorde vi resipientundersøkelser. I det siste har vi hatt en pause i det, men de skal vi gjenoppta nå. Vi gjennomfører primærensing, og jeg tror utslippene har liten påvirkning på utslippsstedene. Men dette skal vi finne ut av i resipientundersøkelsene.

– Men de kommende kravene blir strengere enn det dere oppfyller i dag?

– Ja. Men for å sette dette på spissen, så er det ikke bestandig fornuftig å bruke store ressurser for å bygge nye anlegg, med tanke på at det i seg selv gir betydelig klimafotavtrykk. Fordelen ved gjennomføringen bør ha en veldig stor kost – nytteeffekt. Spesielt nå klimagassutslippene må ned, bør vi ikke gjøre ting unødig. Så må vi få lov til å ha en mening ut fra et faglig ståsted, om hva vi må gjennomføre. 

– Hva er planen deres for å håndtere det nye regelverket? 

– Først må vi vite hvordan regelverket blir, så må vi arbeide for å finne ut hvordan vi kan innfri kravene best mulig teknisk og økonomisk. Det er mye vi må vurdere, inkludert tiltak på avløpsledningene, i tillegg til å oppgradere renseanleggene. 

Drikkevannslekkasje

– Hva med lekkasjesøk og lekkasje av drikkevann som årsak til fremmedvann. Er det vektlagt i saneringsplanen og når ble den oppdatert sist?

– Ja og nei. Vi har en saneringsplan, men den er vanskelig å følge fordi det kommer inn ting fra sidelinjen, som fjernvarmeutbygging og annet. Slike tiltak gjør at vi er nødt til å delta i samarbeidsprosjekt. Dette kan også være knytte til at Vegvesenet skal gjøre tiltak. Da er det lurt at vi er med og fornyer ledningsnettet i fylkes- eller riksvegene samtidig. Vi skal i gang med å revidere hovedplanen vår for vann og avløp, overvann og sanering, for vi ser at planen vi har ikke blir fulgt.

– Hvis dere ikke følger en plan, hvordan vet dere at dere gjør de riktige investeringene? 

– Vi gjennomfører en årlig prioritering i forbindelse med budsjettarbeidet, hvor vi avgjør hva vi skal prioritere og ikke prioritere. Overordnet planlegging er vi nok litt «short» på, men vi er flinke til prosjektering og gjennomføring. På planleggingssiden mangler vi ressurser.

Billig vannproduksjon

Bodø bygde nytt anlegg for drikkevannsforsyning i 2007, og har god forsyningskapasitet. Kommunens kostnad for drikkevannsproduksjon forholdsvis lav. Rensingen gjennomføres ved marmorfiltrering og CO-2 behandling, og drikkevannet leveres til byen via selvfall. Med hensyn til drikkevannskvaliteten, er VA-avdelingen oppmerksomme på faren for innsug ved trykkløst nett.

– Dere har relativt høy lekkasjeprosent på drikkevannet. Hvordan arbeider dere med å tette lekkasjer?

– Når det kommer til lekkasje er det vanskelig å gi et prosentsvar med to streker under. Vi vet hvor mye vann som produseres, men å gi tall på forbruk er vanskelig. For næringsaktører har vi krav om vannmåler, og vi vet ca. hvor mye som går til husholdningene. Men så er det en del forhold vi ikke har full oversikt over. På det jevne har vi høyt nattforbruk, svarer han. 

Kommunen søker aktivt etter lekkasjer på drikkevannsnettet og har to mann som utfører dette i 60 prosent av sin arbeidstid. De arbeider opp mot alle de små lekkasjene, som er vanskelig å finne. Det krever kompetanse, moderne utstyr og tid for å lokalisere disse.
Store vannlekkasjer oppstår brått, disse blir som regel lokalisert og utbedret innen kort tid- alt etter størrelse på lekkasjen og lokasjonen. Små vannlekkasjer oppdages oftest på private stikkledninger. Når disse oppdages, får ledningseier pålegg om å utbedre dette i henhold til KS administrative bestemmelser, abonnentsvilkårene. 

Avløpfornying vektes tyngst

– Ledningsnettet for drikkevann i Bodø blir for øvrig fornyet i forbindelse med separering av avløpsnettet, minner Svein Ove Moen om. 

– Hvordan ivaretar dere behovet for å ikke fornye drikkevannsledningene unødig, når det gjøre ut fra rutine, og ikke etter kartlagt behov? Ledninger som kan ligge litt lenger før fornying er god bærekraft.

– Å vente med å fornye vannledningene, når vi graver opp og legger nye avløpsledninger, er ikke bærekraftig. 

–  Stiller dere krav til bærekraft og miljø i prosjektene?

– Ja. Vi har 30 prosent klimakrav i nye prosjekt. 

– Vurderer dere klimakonsekvenser når dere velger hvilke prosjekt dere skal gjennomføre?

– Alle prosjektene våre er miljøprosjekt, fordi saneringsprosjektene reduserer mengden fremmedvann på anleggene. 

– Hvordan måler eller evaluerer dere dette?

– Vi har ennå ikke sluttført prosjekt der vi har satt miljø- og klimakrav. Derfor har vi ikke fått evaluert kravene vi har stilt i konkurransene, svarer Moen. 

Økonomi i NoDig

Bodø strømperenoverte en spillvannsledning på 80 meter med vellykket resultat, for en tid siden.

– Det var økonomisk lurt. Hele jobben kostet like mye som bare reasfalteringen ville kommet på, med tradisjonell graving. Nylig gjennomførte vi også en tilsvarende ledningsrenovering med strømpe. Det var kun 30 meter. Men i løpet av høsten håper vi å lyse ut et prosjekt på flere hundre meter styrt boring. Til den har Olimb Rørfornying bistått med en mulighetsstudie. Vi har også gjennomført boringer under riksveg og jernbane, men da kun kortere strekk. I tilfeller hvor det har ligget til rette for å gjøre det, har vi trukket nye PE-ledning inn i vannlegninger av støypejern. 

– Er kortere byggetid interessant på VA-arbeid generelt? Og hvis svaret er ja, hvorfor benytter dere ikke NoDig i større grad?

– Det handler nok om behov for mer kompetanse både hos rådgivere og oss selv. Samt at når vi fornyer, tar vi både det som er under bakken og over samtidig. Dette for å sikre at når jobben er gjort, skal anlegget vare i 100 år, minimum.

Vurdering uten verktøy

– Dere vurderer NoDig ved alle saneringsprosjekt, men benytter grøftefrie metoder i liten grad. Har dere noe verktøy for å vurdere metode før prosjekteringen starter?

– Nei, ikke meg bekjent. 

– Hvis det var et verktøy for å vurdere metode før prosjektering starter, for eksempel en kalkulator / et beregningsprogram, er det noe du kunne tenkt deg å benytte for å vurdere metoder?

– Det kan hende.

– Har dere rammeavtaler, for eksempel innen NoDig, og kjenner du til hvordan Bergen kommune jobber med å søke etter fremmedvann? 

Oppdaterer kart ved sandfangtømming

– Jeg kjenner ikke til hvordan dette gjøres i Bergen, men vi «pusher» på kommunal vegmyndighet for å få tømt sandfang. Det gjør VA-avdelingen på bestilling av vegmyndighetene og sandfangene har ikke blitt tømt på årevis. Når vi tømmer sandfangene får vi litt kontroll på området hvor disse tømmes, og får oppdatert ledningskartet. Vi har også et spyleprogram med risikoledninger som spyles jevnlig av de på avløp, for å unngå tilstopping.

– Hva med innsig av fremmedvann i kummer og ledningsnettet.

– Det har vi ikke fokus på. Mye av avløpet går på selvfall og renseanleggene våre er relativt enkle, så i driftskostnader utgjør ikke dette mye. 

Opptatt av læring

– Hva gjør dere for å få mer kompetanse innen NoDig og effektiv ledningsrenovering?

– Jeg er med i komiteen for Vanndammen (et nordnorsk samarbeidsorgan og en årlig møteplass for vann- og avløpssektoren i Nord-Norge, red. anm.). Vanndammen kan være en innfallsport til å få ny kunnskap om NoDig, for oss som tradisjonelt renoverer med grøfter. Også i driftsassistanse i Nordre Nordland er det to – tre årlige fagsamlinger for ansatte. Der kan det være aktuelt å få inn mer kunnskap om mulighetene og fornying uten full oppgraving. 

– Kjenner du til at SSTT årlig inviterer til introkurs om muligheter ved de ulike NoDig metodene?

– Jeg kjenner til at det gjennomføres kurs, men så vidt jeg vet har ingen fra oss deltatt. Samtidig er vi opptatt av læring. Ser vi at vi finner et prosjekt hvor det er lurt å bruke NoDig, vil det være viktig for oss å sette oss inn i hvordan det skal løses. Og etter NoDig-prosjekt lager vi rapporter for å lære mer om hvordan dette ble gjort, med tanke på å benytte metoden mer. Når vi nå har et prosjekt med langhullsboring, jobber vi for å lære mer om teknikken, sier til kommunens leder for Vann og avløp Svein Ove Moen.

Senere beskriver en representant for Bodøs VA-avdeling at deres seksjon Plan- og prosjekt deltar i «prosjektlederskola», som er et samarbeid mellom kommunene Bodø, Tromsø og Narvik. Flere mindre kommuner blir også invitert med. Årets tema var NoDig-løsninger. Da deltok to aktører i bransjen med foredrag om tilgjengelige løsninger for rehabilitering av vann- og avløpsrør, samt metoder for å unngå graving.

Rekruttering og økonomi

VA avdelingen i Bodø har 10 ansatte i avdelingen for plan /prosjekt, 11 i seksjonen for kundeservice og 41 på drift.  

– Hvordan forholder det seg med rekruttering og kompetanse?

Innen plan- og prosjekt er det alltid utfordrende å få tak i erfarne folk med VA-kompetanse. Innen drift er det litt bedre. For driftsoperatører på vann og avløp er forholdene bedre nå, men det har vært vanskelig å få tak i spesielt rørleggere.  Men vi bor i en by. Det er mulig å få tak i folk, og staben har vært ganske stabil en stund nå. 

– Er det tilstrekkelig finansiering for prosjektene, og hvordan har renteøkning påvirket investeringene?

– Vi har klart å opprettholde nivået på investeringene, selv om rentene har steget. For noen år siden økte vi gebyret med 30 prosent, for å veie opp for rentehevingen. Så den økningen er tatt. Nå ser det ut som om vi er på et nivå hvor vi takler renteøkningen som har vært. Samtidig har vi betydelige kapitalkostnader på grunn av investeringene vi har gjort

Bodø løser utfordringen med å separere overvannet ut fra fellesledningene ved å legge nye ledninger for spillvann og overvann, i dype grøfter. Samtidig renoveres vannledningene. En får fine sentrumsgater av slikt.