Min arbeidshverdag - Frode Berteig
Publicerad: 27 maj, 2024
Den siste arbeidsdagen i mai går Frode Berteig av med pensjon, og forlater sin stilling som
overingeniør i Bærum kommune. Han har viet et langt arbeidsliv til innsats for gode løsninger innen
vann- og avløp, var med på å ta i bruk grøftefrie løsninger innen rehabilitering av vannledninger i
1999 og har vært aktiv i SSTTs norske arbeidsgruppe.
Den siste måneden satt han av til å rydde etter seg og avslutte noen prosjekt. Samt følge opp noen
hasteprosjekt, som han har startet i siste liten. Det er blant annet et ledningsrenoveringsprosjekt,
som skal gjennomføres i mai - juni. Arbeidene består i rehabilitering av en 350 mm vannledning og en
mindre spillvannsledning. Arbeidene skal utføres ute i E18. Vegen er hovedferdselsåren fra vest inn
mot Oslo og har en årsdøgntrafikk på ca. 90.000 biler. Siden det er uaktuelt å grave i vegbanen, er
det søkt etter gravefrie metoder.
– Beskrivelsen er 100 prosent NoDig. Vi har invitert inn entreprenører, som har beskrevet løsninger
og gitt pris, forteller den erfarne VA-mannen.
Han rekker å bli med på deler av prosjektet, så overlater han oppfølgingen til etterkommeren sin.
– Du har arbeidet med vann og avløp et langt liv. Hva har vært den viktigste inspirasjonsfaktoren
din?
– Jobben er usedvanlig samfunnsnyttig. Det oppleves givende og gøy å få bli med på å bidra til
innsats som har stor samfunnsmessig betydning. Jeg har også jobbet mye med tunge
avløpsutfordringer. Det gjør godt å vite at det en driver med har effekt knyttet til redusert
forurensing. Vann- og avløp er et viktig fagområde. I Bergen har VA-avdelingen mottoet: «Rent vann
til folk og fjord». Beskrivelsen er fornuftig. Det vi arbeider med er folkehelse i begge ender, svarer
han.
Frode Berteig utdannet seg som ingeniør på Østfold ingeniørhøgskole. Han har også tatt
bedriftslederskolen, delstudium i juss for planleggere ved Landbruksskolen på Ås, samt studert
prosjektledelse ved Høyskolen i Oslo. Den første ingeniørstillingen sin hadde han i ingeniørfirmaet
Elliot Strømme AS, hvor Berteig arbeidet fra 1979 til 1986. Så var han i Prosjektas AS i to år, før han
gikk tilbake til det som da hadde byttet navn til Berdal Strømme AS, forgjengerne til Norconsult. Fra
1996 har Berteig arbeidet i Bærum kommune, hvor han nå går av fra stillingen som overingeniør.
I Bærum begynte de å renovere vannledninger grøftefritt i 1999.
– Vi knyttet da kontakt med Olimb AS, som sammen med sin samarbeidspartner Aarsløff fra Danmark
startet med installasjon av Compact pipe i Bærum. Problemet var at trykk-klassen var noe svak på de
første rørene. Dette er bedret de siste årene. Nå leveres rørene med en noe høyere trykklasse og
dermed en bedre sikkerhetsfaktor. Foruten Compact Pipe, har vi gjennomført en rekke
utblokkingsprosjekter. Felles for disse metodene er at de ikke er fullstendig gravefrie, siden det må
graves for anboringer og innføringsgroper. Tidlig på 2000-tallet begynte vi også å renovere
vannledningene med belegg. Først med epoxy-belegg i 2004 – 2005, senere gikk vi over til PU-belegg, beskriver han.
På vannledningene er anboringsklammerne fortsatt en «missing link» for grøftefri renovering, som han sier. Men Bærum har med stor suksess renovert flerfoldige kilometer vannledning.
Da innsatsen startet leverte kommunen 565 liter vann per person per døgn. Nå er tilsvarende tall nede i ca. 240 liter vann per person per døgn.
– Renovering av vannledninger via grøftefrie løsninger var i sin spede oppstart da dere startet i
Bærum. Hvorfor valgte dere likevel grøftefri metode?
– Med så høye lekkasjetall, måtte vi bare komme i gang og gjøre noe. Enten kunne vi søke etter lekkasjene og rehabilitere punktvis, eller rehabilitere de lange strekkene. Tatt i betraktning
ledningenes alder, var det riktig å renovere, svarer Berteig.
Arbeidet startet med en saneringsplan, med statistikk over ledningsalder og brudd. Dette dannet utgangspunkt for en prioriteringsplan, som ble retningsgivende for ledningsrenoveringen.
– Med så mye som skulle renoveres, måtte vi ta i bruk nye løsninger. Vi valgte å gi Olimb, som var eneste leverandør da, en avtale om direkte anskaffelser. Slik fikk de en sikkerhet for leveranse og kunne investere, forklarer han.
Den engasjerte VA-ingeniøren var aktiv i SSTTs norske arbeidsgruppe i mange år, og har også bidratt ved å lede konferanser. Fra den tiden minnes han blant annet et godt samarbeid med Norsk Vann.
– Etter et langt liv med innsats for samfunnet gjennom gode løsninger for vann- og avløpsnettet, hva tenker du er viktig i NoDig, eventuelt for SSTT, nå?
– SSTT har i alle år arbeidet for å profilere NoDig, blant annet ved å reise på konferanser og
publiserte innlegg i aktuelle sammenhenger. Jeg er forbauset over at folk fortsatt kan omtale NoDig som nytt. Spesielt innen avløpsrenovering, hvor strømpekjøring har blitt brukt siden 1970-tallet. Innen vannledninger er det selvfølgelig vanskeligere, knyttet til alle anboringene. Men hadde vi klart å knekke den koden, så hadde også ledningsrenovering av vannledninger blitt gravefritt i realiteten. Det ville virkelig vært noe!