Min arbeidshverdag: Det er mye gøy i jobben ja!
Publicerad: 29 oktober, 2023
Asplan Viak-rådgiver Siri Gamst Bøysen ute i feltet. Der er der hun trives best! Foto: Privat.
Siri Gamst Bøysen er rådgiver i infrastruktur ved Asplan Viaks Drammen-avdeling.
– Og der arbeider du med prosjekter knyttet til grøftefri rørfornying?
– Ja, når en arbeider på drammenskontoret, er det vanskelig å ikke bli innlemmet i NoDig! Hun svarer med en liten latter.
Rådgiveren begynte å studere miljøfysikk og fornybar energi på NMBU på Ås. Så valgte hun å ta emnet Hydrologic design under et studieår i USA. Det var så artig, at da Siri var tilbake på NMBU, gikk hun over til vann- og miljøteknikk. Masteroppgaven hennes var knyttet til overvannsproblematikk, og nå er det fem år siden Siri Gamst Bøysen startet hos Asplan Viak.
– Kjente du til NoDig da du begynte i stillingen din?
– Vi var innom det i ett fag i studiet. Så jeg kjente for så vidt til begrepet, men jeg kan ikke skryte på meg at jeg hadde noe særlig kunnskap om de ulike metodene.
– Og hva jobber du med nå?
– Jeg er involvert i flere ulike prosjekter, i Drammen, Oslo, Bærum og Tromsø. Alle, foruten ett, er NoDig-prosjekter og flertallet er samspill. Samspill er veldig i vinden nå – og det er kjempegøy! Vi samarbeider blant annet med Kjeldaas og Drammen kommune for å separere et utfordrende område i Drammen, med minimalt med fall, store overvannsmengder, og hyppig busstrafikk. Dette er innovasjonsarbeid, hvor Kjeldaas har foreslått en helt ny metode de kaller Multipipe. Der skal vi benytte en eksisterende AF-ledning til å støpe inn ledninger for spillvann og vann i nederste del av tverrsnittet, før øverste del strømperenoveres og benyttes til overvann. Det vil også etableres trekkerør for kabler i nedre del av tverrsnittet. Det er, så vidt vi vet, ikke gjort før - og et kjempespennende prosjekt, svarer hun entusiastisk.
Og legger til:
– Det er jo en av fordelene med NoDig. En får være med på så mye spennende!
Trives best ute
Rådgiveren er også involvert i et samspillprosjekt med Bærum kommune. Der har en 100 meter lang 180 mm spillvannsledning i et bratt fjellborehull blitt kraftig deformert de nederste 20 meterne, i så stor grad at det ikke går an å komme gjennom med rørinspeksjonskamera. Blant utfordringene med å utbedre den, er at nedstrøms kum (der hvor deformasjonen starter) befinner seg på BaneNORs eiendom, et steinkast unna jernbanelinja. Flere har trodd at det vil bli behov for graving her (noe som krever godkjenning fra BaneNOR), men nå tyder det meste på at prosjektet skal løse seg helt gravefritt.
– Vi har fått med oss dyktige Trond Alm (Tubus AS) på laget, og sammen med han og Pål W.H. Larsen fra Marinetech, har vi pigget hull i nedstrøms kum og fått drenert ut vannet, som vi antok forårsaket deformasjonen. Etter en ny runde i kummen fikk vi fjernet røtter som hadde vokst inn mellom varerør og medierør. Da kom vi oss helt fram til borehullet med stakekamera - som var rent, helt og fint. På siste runde ble det terset i nedstrøms kum før røret ble fylt med varmt vann. Etter dette har ledningen utvidet seg, så nå kommer vi hele veien gjennom med inspeksjonskamera, beskriver hun levende.
– Du sier vi, var du selv med på å kappe røtter?
– Nei, det var det ikke jeg som gjorde. Det var super-Trond!
– Men du er både inne og ute i arbeidet ditt?
– Ja! Det er jo rådgiveres store drøm, i hvert fall på vårt kontor, å få komme seg mer ut. Vi har vært veldig heldige. Spesielt når vi jobber sammen med entreprenører, har vi fått større mulighet til å dra ut. Det er så mye læring i det. Man opplever utfordringene på en helt annen måte der, enn via kartet på PCen. Det er virkelig viktig å komme seg ut i felt, sier hun bestemt.
Bør alltid vurdere grøftefritt
For tiden er Siri Gamst Bøysen også engasjert i et samspill mellom Oslo kommune VAV og Steg Entreprenør, på Ryen i Oslo. I utgangspunktet skulle traseen gå langs E6, krysse like sør for Ryenlokket under tunnelløpene og gå via Sporveiens eiendom før tilknytning til eksisterende kum. Undervegs har de funnet løsning for en annen trasé. Denne fordrer 300 meter styrt fjellboring, i tillegg skal det benyttes pilotrørsboring og rørpressing.
– Vi skal prøve å gjennomføre dette uten å grave ut i E6!
– Det høres ut som du har et brennende engasjement for NoDig, etter at du begynte å jobbe med metodene.
– Ja, det har jeg jo, og jeg får være med på mye gøy. Men jeg mener ikke at det skal være NoDig for enhver pris. Løsningene må være fornuftige. Det er jo abonnentene, altså vi selv, som til slutt skal betale dette. Samtidig er det veldig givende å få være med på prosjekt hvor en først så for seg graving, og ender opp med gode, grøftefrie løsninger.
Oppsøk studenter
– Fortsatt er det mange som ikke har tilstrekkelig kjennskap til grøftefrie løsninger. Hvordan mener du at organisasjoner, som SSTT, kan bidra til økt synlighet og bruk av grøftefrie metoder?
– Da jeg studerte fikk vi noen ganger besøk av eksterne foredragsholdere, som leverandører, entreprenører og andre, som beskrev hva de arbeidet med. Den type besøk, gjerne med beskrivelser fra spennende prosjekt, tror jeg det ville vært inspirerende å få oppleve. Det skjer jo også en rivende faglig utvikling innen grøftefrie metoder. For de som ikke driver med dette kan det være vanskelig å følge med i utviklingen. Der kan SSTT bidra med å dele kunnskap. Før tenkte man (iallfall jeg) at fjellboringer i hovedsak gikk rett frem, mens nå er styrt fjellboring mer og mer aktuelt. Da kan det plutselig åpne seg noen helt nye prosjekter. Og denne nye, elektriske miniboreriggen Olimb har utviklet for stikkledninger, som kan bore seg gjennom det meste, virker jo helt formidabel!, hun svarer entusiastisk igjen.
Til alle som skal delta på SSTTs NoDig-konferanse i Drammen i november; det skal Siri Gamst Bøysen også. Dit kommer hun sammen med Øystein Bjørløw fra Kjeldaas og Johanne Stake fra Drammen kommune for å fortelle om blant annet multipipe og samspill. Så det er bare å glede seg!