Derfor er vi med på laget
Publicerad: 29 mars, 2023
I bolken om Vannsenteret deltok Yngve Wold fra Norsk Vann, Eivind Omarhaug fra Krohne AS, Kim H. Paus fra NMBU, Finn Bangsund fra MEF, Sigurd Grande styreleder, Mads Aulie fra Bærum kommune og Sjur Tveite som er daglig leder i vannsenteret.
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur får stor betydning for aktørene i vannbransjen, for kommune Norge og landets innbyggere. Senteret har en bred forankring på eiersiden, og solide støttespillere.
Senteret er et spleiselag mellom stat, kommuner og private aktører. Det har en tett kobling til utdanning, spesielt til NMBU. I tillegg er vannbransjens verdikjede godt representert. Første halvdel av dag 1 av Norsk Vanns fagdager i mars var dedikert vannsenteret.
«Derfor er vi med» var temaet for innleggene til fire menn denne formiddagen. De representerte henholdsvis entreprenørene, leverandørene, ledningseierne og universitetet. I korte foredrag beskrev de både hvorfor organisasjonen de representerte/ de selv ville være med på laget og forventninger til senteret. Først ut var Finn Bangsund fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Derfor er MEF med
– Da vi ble kontaktet om dette, var svaret: Vi skal være med! Innledet Finn Bangsund.
Via MEF representerer han litt over 2300 små, mellomstore og store bedrifter, med over 40 000 ansatte og en samlet årlig omsetning på over 90 milliarder kroner. En gjennomsnittlig MEF-bedrift har 17 ansatte.
MEF er opptatt av utførelseskompetansen. Kunnskapen som gir grunnlaget for å bygge et anlegg kommer fra yrkesutdanningen. MEF har også egen undervisning, i tillegg kommer ADK-utdanningen. Den fungerer, men er ikke god nok, beskrev han. Derfor har MEF lenge arbeidet for en offentlig bred VA-utdanning.
MEF ønsker at Vannsenteret skal være et supplement til lærlinger (VG3) i anleggsrørleggerfaget, tilby kurs for å oppdatere lærere i VA-faget (lærere fra VG og ADK1-læresteder), et sted for å samle elever (fra VG2) og lærere, og samarbeide med Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene.
Vannsenteret bør
– Nasjonalt senter for vanninfrastruktur bør være et nasjonalt senter for kompetanse og utvikling, hvor målet er å heve kompetansen i VA-Norge, samt et synlig og tydelig senter som samler hele VA-næringen.
Vannsenteret bør ikke utvikle seg til å bli et politisk senter. Det skal heller ikke konkurrere med andre utdanninginstitusjoner eller læresteder, men fungere i et samarbeid med og supplere disse, mente Finn Bangsund fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Sterkt ønske om å bidra til kompetanseløftet
Eivind Omarhaug representerte leverandør-leddet. Han er leder av instrumentasjonsavdelingen i Krohne AS i Moss. Den norske avdelingen har et betydelig selskap i ryggen. Krohne ble grunnlagt i 1921, har 16 produksjonsselskaper i 11 land og er representert i 100 land. Fra Krohnes leverandørkontor i Moss bidrar firmaet med utstyr for målinger i enn rekke kommuner, blant annet med utstyr for overløpsmåling, som er utviklet i Norge.
– Jeg bor selv på Ås, og har vært en pådriver for at vi skal bidra inn i Vannsenteret, understrekte Eivind Omarhaug.
Det blir installert utstyr fra Krohne for en halv million kroner i Vannsenteret, i første omgang. Utstyret forblir i firmaets eie. Planen er at det skal erstattes og fornyes fortløpende.
De bidrar av flere gode grunner: Ut fra ønsket om å bli kjent med de andre leverandørene, og ønsket om samarbeid med anleggseiere og leverandører. De ønsker å benytte senteret til å vise og å test ut gode produkter for å finne optimale løsninger. Videre ønsker bedriften å bruke senteret som en kursarena for hele bransjen, blant annet for å møte VA-bransjen på hjemmebane.
– Vi ønsker å møte lærere for å bidra til å løfte kompetansen deres. Vi ser at lærerne gjennom mange år blir akterutseilte, når det gjelder ny teknologi. Andre målgrupper er konsulenter og rådgivere, samt offentlige og private ansatte i vann- og avløpsbransjen, forklarte Eivind Omarhaug.
Kommunenes kompetansebehov
Assisterende avdelingsleder i Drift og beredskap i Bærum kommune, Mads Aulie, beskrev kommunenes krav til kompetanse og knyttet det til viktigheten av at vannsenteret etableres.
– I avdelingen vår er vi ca. 30 driftsoperatører og ti fagansvarlige ingeniører. Vi skal drifte vann og avløp for 130 000 innbyggere, kontinuerlig. Det er ingen pause. For å nå målene er vi avhengig av at folkene har riktig og tilstrekkelig kompetanse, innledet han, og viste bilder fra avdelingens daglige drift.
Det handler om kloakkstopp, TV-spylebil og drikkevann, HMS og uendlig mye mer.
– Vi jobber med ting som er farlige, i høyder og trange rom. Vi arbeider med høyspent, lavspent, gass og åpne avløp. Vi skal også ha kompetanse til å håndtere den neste store krisen. Den kommer og kan komme når som helst. Det kan være ledningsbrudd, forurensing av drikkevannet eller stort strømutfall. Også knyttet til nødvann, beredskapsplaner, ros-analyser og reservevann er kompetansen avgjørende. I krisehåndtering skal krisen håndteres på lavest mulig nivå. Det er også oss, og også det må vi være klare for, beskrev Mads Aulie for den lydhøre forsamlingen.
Forventningene og innspillene fra driftsoperatørene i Bærum sammenfattet han i ni punkt:
- Trygg entring av kummer - forståelse for virkning av krefter som opptrer
- Se-glass i ventiler for å få en forståelse av kavitasjon
- Møteplass på tvers av kommuner i Norge
- Systematisk kompetanseheving
- Testing av nytt utstyr
- Opplæring i lekkasjesøk
- Interessant å se nyvinninger fra leverandører
- Testrigg – Biofilm
- Hvordan jobbe hygienisk trygt på vannledningsnettet
Få studenter ut i felten!
Kim H. Paus, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), var mann fire av fire som svarte på forventninger til vannsenteret og hvorfor «vi er med» denne formiddagen.
– Mitt mål for 2023 er å få Vannsenteret inn i min undervisning, innledet han med utropstegn.
Senteret etableres vegg i vegg med NMBU.
– Som student tilbragte jeg 99.99 prosent av tiden min foran en PC eller i en foredragssal, fremfor i felt, utdypet han.
Førsteamanuensisen beskrev fire forventninger til Vannsenteret.
Multisensorisk undervisning
Det foregår undervisning på anlegg, men det meste er stillesittende. VA er vanskelig å kommunisere. Det meste ligger skjult under bakken og ekstremvær oppstår ikke når han og studentene er på befaring.
– Vannsenteret gjør det mulig å synliggjøre elementene i VA systemet. Her kan vi både ta på, gjøre, røre, høre, bygge og se alt. På senteret kan vi ta alle sanser i bruk. Det er veldig positivt for undervisningen.
Styrke overgangene fra planlegging og prosjektering til utførelse
Kim Paus tok tak i temaet byggefeil, som det er alt for mange av. Feilene går på banale forhold, småfeil og detaljer.
– 80 prosent av nyetablerte overvannsanlegg inneholder små og store feil. Deler av problemet er at de som planlegger og prosjekterer ikke har kunnskapen om hvordan dette skal gjøres i praksis. Jeg ønsker en sandkasse hvor studentene kan prosjektere inne først, så gå ut og teste løsningene. Forhåpentligvis gjør de masse feil! Feil de kan gjøre i sandkassen og ikke i virkeligheten, sa Paus, delvis med humor, samtidig i fullt alvor.
EVU-kursing og masteroppgaver
Universitetet har behov for senteret knyttet til bedre undervisning, utvikling og kompetanseheving, samt som arena for å gjennomføre mer forskning.
Samlingspunkt!
De som utdanner seg fra NMBU har god kontakt med konsulentbransjen, og tilsvarende liten kontakt med entreprenører og leverandører. Det er noen kommuner som bidrar, men bidragene kommer i hovedsak fra konsulentbransjen. Vannsenteret kan bli en felles plattform.
Dette poenget ble gjentatt av flere. Vannbransjen trenger et samlingspunkt.
Etter foredragene ble det gjennomført et arbeidsseminar for å gi innspill knyttet til temaene: Slik utvikler vi et nytt samlingspunkt for vannbransjen. Forventninger, ideer og motforestillinger.
Bildet er fra arbeidsseminaret i etterkant.