Gravefrie metoder er et viktig klimatiltak

Publicerad: 22 mars, 2023

Michal Gryczon Gjerde, seniorrådgiver Energi og miljø fra Asplan Viak, kom med viktige innspill til temaet under Norsk Vanns fagdager forrige uke.

Michal Gryczon Gjerde, seniorrådgiver Energi og miljø fra Asplan Viak, kom med viktige innspill til temaet under Norsk Vanns fagdager forrige uke.

Norsk Vanns fagtreff: Hvordan kan vi redusere klimaavtrykket ved ledningsfornyelsen? Svar: Grøftefri fornyelse har lavest utslipp av klimagasser, men også der er det faktorer som spiller inn.

RIFs State of the Nation forteller at vedlikeholdsetterslepet på ledningsnettet, i 2021, er 250 000 000 000 kroner knyttet til vannforsyningen og 320 000 000 000 for å tette etterslepet på avløpssiden. Hva vil klimafotavtrykket for å tette etterslepet bli? Det blir formidabelt. Derfor er det riktig å legge inn innsats for å analysere hvordan avtrykket kan bli så lavt som mulig.

Bærum kommune har bestilt et klimaregnskap knyttet til hva som gir den største belastningen. Michal Gryczon Gjerde, seniorrådgiver Energi og miljø fra Asplan Viak, har gjennomført analysen på oppdrag av Bærum. Han beskrev resultatene på Norsk Vanns fagdager i mars i år, under bolken «Det grønne skiftet» ved ledningsfornyelse og investeringer.

Resultatene

Det mest effektive utslippstaket er å ikke gjøre noe. Det nest beste er ikke overaskende fornying ved NoDig, fordi selve grøftearbeidet knyttet til graving og massehåndtering utgjør en betydelig klimabelastning. 

Tallene tilsier at klimagassutslippene halveres når det benyttes grøftefrie løsninger. Ved tradisjonelt grøftearbeid representerer selve gravearbeidene 50 prosent av utslippene. Tradisjonelle grøfte-prosjekt er gjennomgående også mer komplekse. Som regel fornyes en gate samtidig og det oppstår fort andre komplikasjoner. Eksempler han viste til var behov for spunting, stabilisering av grunnen i areal med kvikkleire og det blir fort en hage eller flere som må settes i stand i etterkant.

Mer å hente

Ved tradisjonelt grøftearbeid kommer det største utslippet fra løsmassehåndteringen. Ved 

NoDig er det størst klimagassutslipp knyttet til rigg-og anleggsdrift. Derfor er det riktig å utføre mest mulig når en først går i gang, og å velge rigg/utstyr med omhu. I tillegg kommer utslippene knyttet til materialene som inngår i produktene og selve produktene. Analysen viser at små dimensjoner kommer best ut i klimaregnskapet. Derfor er det viktig å dimensjonere riktig. Samtidig er det avgjørende å ikke underdimensjonere. Banalt nok; verst kommer en ut om grøften må graves opp igjen. 

– Vi vet omtrent hvor skoen trykker, men enda ikke nøyaktig nok. Det er avgjørende å benytte riktig rør med riktig dimensjon til rett tid. Etter hvert vil krav til materialvalget og riktig dimensjon ha større betydning for fotavtrykket. Alt vi skaper og gjør krever energi. Det er viktig at byggherrene / kommunene tenker på alternativer, gjerne i dialog med entreprenør. Still spørsmål. Kan arbeidet gjøres på en annen måte? Se på prosjektet og røret i et livsløpsperspektiv, anbefalte han en lydhør forsamling.

Forarbeid med åpne kort

Andre tiltak Michal Gryczon Gjerde anbefaler for å optimalisere arbeidet med ledningsfornyelsen er at alle involverte, de prosjekterende, entreprenør og byggherre, har samme virkelighetsforståelse. Forutsetningen for dette mener han blant annet er at alle spiler med åpne kort.

– Nasjonal standardisering er en vei å gå. Hvordan vi bygger og hvordan vi håndterer VA-anleggene våre bør være tilnærmet lik og digital transformasjon bør være et ledd i arbeidet, for eksempel BIM-løsninger. Klimaberegningene ut fra mengdebeskrivelser vil være unøyaktige. Men i en BIM-modell har vi et håp om at det kommer til et punkt hvor det er mulig å bruke modellen for å få oversikt over energi som er gått inn og belastningene arbeidet påfører, beskrev seniorrådgiveren fra Asplan Viak.

Behov for økt kunnskap 

Borghild T. Folkedal, styreleder i SSTT, var bland deltakerne som lyttet oppmerksomt til budskapet hans.

– I tillegg til at grøfter og masseforflytning er kjente «klimaverstinger» når man setter opp CO2- regnskap, er det vesentlig å ta hensyn til det enorme CO2-bidraget som utløses ved kalkstabilisering og spunt. Det viser at i et miljøperspektiv blir NoDig-tiltak ekstra viktige, når vi har utfordrende grunnforhold, ettersom grøftefrie tiltak reduserer behovet for spunt og kalkstabilisering betraktelig, understreker hun. 

Ofte vil forutsetningene være til stede for å benytte NoDig i utfordrende grunnforhold, eksempelvis i kvikkleireområder. Det kan gi anlegg som både er tryggere og mindre energikrevende, samtidig som det gir en kraftig reduksjon i kostnadene.

– Bransjen har behov for økt kunnskap om hvilke muligheter som finnes når utfordrende grunnforhold blir en begrensende faktor, mener Borghild T. Folkedal.

Nummer to fra v. Borghild T. Folkedal, som er styreleder i SSTT, var bland deltakerne som lyttet oppmerksomt til budskapet.

Nummer to fra v. Borghild T. Folkedal, som er styreleder i SSTT, var bland deltakerne som lyttet oppmerksomt til budskapet.

Tekst og bilder: Inger Anita Merkesdal.