Ledningsrenoveringen kan skje betydelig fortere
Publicerad: 2 mars, 2023
Tv. SSTTs styreleder Borghild T. Folkedal mens hun beskriver løsninger på NoDig-kurset i Sandvika i februar.
Riksrevisjonens rapport: «Myndighetenes arbeide med trygt drikkevann,» presentert 21. februar i år, beskriver blant annet at de nasjonale målene fra 2014, om å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann, ikke er nådd. Undersøkelsen viser tvert imot at det nasjonalt sett ikke har skjedd noen bedring i oppnåelsen av de norske målene i perioden.
Noen klarer det
– Det er ikke noe nytt i Riksrevisjonens rapport. Men det er interessant å få fastslått at ingenting har skjedd siden 2014. Utfordringen er sammensatt og det er flere forhold som må til for å løse problemet. Fra SSTTs ståsted kan ledningsrenovering skje betydelig fortere med grøftefrie metoder. Kommuner som Oslo og Porsgrunn, som legger vekt på å benytte muligheten for å renovere grøftefritt, har et formidabelt tempo sammenlignet med andre kommuner, sier Borghild T. Folkedal.
Hun er styreleder i SSTT og sivilingeniør i Asplan Viak
Riksrevisjonen konkluderer med at det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet. Høy lekkasjegrad i vannledningene øker risikoen for sykdom og er en lite økonomisk og miljømessig bruk av drikkevannsressursene. Etter Riksrevisjonens vurderinger vil kommunene få et stadig mindre tidsvindu for å fornye ledningsnettet, slik det er forutsatt i det nasjonale målet. Blant utfordringene er mangel på kompetanse og ressurser.
Innsats virker
Porsgrunn kommune begynte sin innsats for å tette hullene, bokstavelig talt, nettopp rundt 2014. Da var lekkasjegraden på 42 – 43 prosent. De startet innsatsen med å utforme et planverk. Via registrering og logging, og senere alle verktøyene som er tilgjengelig, er lekkasjegraden redusert til det nasjonale målet på 25 prosent. Der var Porsgrunn kommune allerede få år etter at innsatsen startet.
Av fornying av vannledninger ble 41 prosent gjennomført som NoDig i fjor, mens 78 prosent av avløpsledningene ble fornyet grøftefritt. For 2021 var tallene henholdsvis 68 og 89 prosent. Les gjerne mer om Porsgrunns NoDig-innsats i denne SSTT-artikkelen.
Kommuner må tørre
– Strømperenovering er godt egnet på avløpsledninger. Grøftefri renovering av vannledninger kan være vanskeligere. Hva er ditt svar til det?
– Det finnes gode renoveringsmuligheter også for vannledninger. Det kan være litt mer utfordrende enn ved avløp, men vi har likevel mange gode NoDig-verktøy i kassen. Dette handler i tillegg om teknologiutvikling. Noen må sette inn støtet for å få en teknologiutvikling også innen renovering av vannrørene. Kommuner må våge å ta i bruk og teste ut ting som ikke er testet ut før. Det kan være utfordrende når en har små ressurser, jeg ser det. Men løsningene kommer først når etterspørselen er der. Derfor er det viktig å bruke de verktøyene som finnes og bidra i arbeidet med å utvikle flere, beskriver Folkedal.
Kunnskap må deles
Rapporten legger blant annet vekt på nødvendigheten av større enheter og mer samarbeid.
– Det finnes eksempel på suksessfulle samarbeid det flere ledningseiere går sammen om felles anskaffelse. Det tror jeg er mer effektiv enn at velfungerende enheter skal slås sammen og omlokaliseres. Omstrukturering og omlokalisering kan også ha negative konsekvenser, spesielt i mer grisgrendte strøk. Jeg tenker derfor at det i mange tilfeller vil være en bedre løsning om man samarbeider om de sakene som er vanskelige å følge opp. Da kan man dele kompetanse og ressurser, uten å bruke tid og ressurser på omstrukturering av organisasjonen. Noen steder vil nok omstrukturering være fornuftig, men ikke alle steder. Kompetanse blir større av å deles, og kan fint deles på tvers av kommunegrensene.
NoDig-anskaffelser kan være et typisk eksempel der det kan være fornuftig med en fellesanskaffelse. Volumet øker, og man kan bruke færre ressurser på å få gjort mer ledningsfornyelse på kortere tid, og til lavere (delte) kostnader, forklarer styrelederen i SSTT og sivilingeniøren i Asplan Viak
– Hvor går veien videre?
– Som sagt er dette et sammensatt problem, men fra SSTTs side: Vi kan bidra med grøftefrie metoder som bidrar til å øke fornyelsestakten betraktelig. Jeg håper konsekvensen av rapporten også er at kommunene får finansiell støtte og midler til å håndtere de utfordringene som finnes, svarer SSTTs styreleder Borghild T. Folkedal.
Bildet viser lekkasjesøker Sander Henry Johnson i vann og avløpsetaten i Oslo (VAV), som fikk full klaff på lekkasjejakt. Målrettet innsats nytter.