NoDig: Verdien av tapt tid
Publicerad: 7 februari, 2023
Jeg savner at en primært vektlegger de store sammenhengene, sier Christen Ræstad.
– Det har vært for mye svada i miljøkrav. Generelle krav om å være "grønn" og så videre. Men så koker det ned til at betalingsviljen ikke følger med. Sånn kan vi ikke ha det, om vi skal fortsette å snakke om grønt skifte og miljøregnskap, mener Christen Ræstad. Nestoren etterlyser evnen og viljen til å se på helheten.
Christen Ræstad har vært aktiv i VA-bransjen siden han gikk ut av NTH i 1973, med vann og avløp som hovedfag. Ræstad har også, som mange vil vite, vært en sentral aktør i faget nesten like lenge.
I et innlegg på Hallingplasts Rør Blogg peker ingeniøren nylig på viktigheten av å sette ting i sammenheng. Han skriver: «Dokumentasjonen er viktig, bevares. Men de siste par årene har fokuset på EPD-dokumentasjon vært sterkt, og man kan fint få inntrykk av at så lenge man har EPD-dokumenter for rørene og delene man bruker, så er miljøregnskapet på prosjektet i orden. Det er ikke tilfelle. Vi må løfte blikket høyere enn som så, og se et større bilde.»
Når pris likevel teller mest
Christen Ræstad mener at det er en økt interesse for miljø. Det er han glad for, samtidig minner han om at det fortsatt er en lang vei å gå for å nå de faktiske målene. Han skriver: «Noe av det mest alvorlige synes jeg er at mange offentlige byggherrer hevder de prioriterer miljøfaktorer høyt. Når det kommer til stykket i form av anskaffelser viser det seg at innkjøp likevel domineres av én faktor: PRIS.»
Innlegget avsluttes med: «Jeg håper inderlig noen mener jeg tar feil, og kommer på banen og sier det. Vi trenger debatten.»
Vi tok ham på ordet og ringte:
– Kan du utdype budskapet ditt?
Vi har granittstein
– Ja gjerne. Jeg savner at ting blir satt i system. Vi er underveis mot noe bra, men veien er fortsatt lang. Det finnes foregangskommuner som sterkt og klart demonstrerer at de tar miljøutfordringene på alvor. Her vil jeg fremholde Oslo kommune som en god ledestjerne. Men at for ofte arbeides det med bruddstykker. Der er noe av min irritasjon i dette; Folk griper fatt i en eller annen brikke i det store spillet. Det er ikke noe galt i den ene brikken, utfordringen er at innsatsen ikke gir resultat i sum, når en glemmer de store sammenhengene, svarer han.
Ræstad fortsetter: – Det gjøres en oppriktig innsats for å stille krav om nullutslippsutstyr. Så får vi høre om gater hvor de benytter nullutslippsutstyr for å legge granittstein fra India. Da går vinningen opp i spinningen. Nå er ikke jeg noen ekspert på verken granitt eller gatestein. Men vi har granittstein i Norge, og det må være lov å bruke fornuft!
Hva koster tid?
– Kan du overføre dette til vannbransjen?
– Ja, vi har et godt eksempel knyttet til NoDig og Mulighetsstudien til Kommunaldepartementet i 2021: Verdien av tid! Blant de største fortrinnene med NoDig, er at du på dager og uker får gjort samme jobben som du med tradisjonell graving bruker uker og år på. For samfunnet er det formidable innsparinger, ved å unngå biler som står i månedsvis i kø på grunn av graving. Men fordi disse timene aldri blir fakturert, blir verdiene aldri en del av det store regnskapet, understreker den erfarne VA-mannen.
Han minner om at Follobanen handler om at reisende skal spare 11 minutter tur-retur Oslo.
Overført på mange nok reisende utgjør 11 minutter mye, også i kroner.
– Tenk på hvilke kostnader grøftefritt rørarbeid sparer samfunnet når en ser på helheten! Hva er den samfunnsøkonomiske verdien knyttet til langvarige gravearbeider på grunn av ineffektivitet og manglende bruk av NoDig? spør han.
Det gjorde Christen Ræstad også i et notat knyttet til Mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren med samfunnsøkonomiske analyser. I mellomtiden har nok lite endret seg.
–Ved graving i Hegdehaugsveien / Bogstadveien i Oslo var det beregnet en anleggstid på under to år for en parsell. Men anleggstiden ble nesten dobbelt så lang, og omsetningen i forretningene gikk ned med omkring 30 prosent på grunn av dårlig tilgjengelighet. Noen mindre forretninger gikk konkurs.
Det må bli bedre
Verdien av å unngå køer, avbrudd i tjenester og hindringer for næringslivet kan være formidabelt. Anleggsarbeid gir brudd i infrastrukturbaserte tjenester og så store svikt i omsetningen for berørte forretninger at det er mange eksempler på konkurser. Trafikkhindringer kan forsinke biltrafikken, kanskje bare i noen få minutter, men det gjelder titusenvis av biler. Gateoppgravingen kan vare i måneder. Likevel fremkommer aldri disse summene, fordi ingen fakturerer for slike hindringer. Vegloven er i ferd med å endres slik at det kan settes grenser og innføres sanksjoner ved vesentlige overskridelser av avtalt anleggstid eller andre eksempler på ineffektivitet. Vi trenger å synliggjøre de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ineffektiv planlegging og gjennomføring av anleggsarbeider i bygatene. Det gjør vi ikke og det er riv ruskende galent! mener Christen Ræstad.
Tar noen debatten?
Les hele Christen Ræstads innlegg på Hallingplasts Rør Blogg her.