Finnmark: Null respons på mini-kurs om NoDig

Publicerad: 17 oktober, 2022

Illustrasjonsbilde Jan Stenersen. Noen ganger må det graves, men grøftefrie metoder har betydelige fordeler. De må læres.

Grøftefrie metoder, kjent som NoDig, er som regel den rimeligste løsningen og har en rekke andre fordeler. Likevel er det knapt tatt i bruk i Finnmark. 

Hva er årsaken? Og hva er årsaken til at ingen viste interesse da SSTT utlyste et lavterskel innføringskurs om arbeidsmåten som kan gi kommunene mer for pengene? 

 – NoDig er lite kjent i Finnmark. Som aktiv i SSTT (Scandinavian Society for Trenchless Technology, altså gravefrie løsninger, red.anm.) er jeg opptatt av at vi må gi litt mer av oss selv, for å gjøre grøftefrie metoder mer kjent, forklarer Jan Stenersen fra TroVA AS.  

Ville dele kunnskap

For kommunene er grøftefrie metoder i utgangspunktet billigere og bedre. Men SSTT har ingen medlemmer i Finnmark, og det er ikke noe marked som etterspør NoDig. Da blir metoden ikke tatt i bruk. Erfaringsmessig må kommunene, ledningseierne, først etterspørre metoden, så følger rådgiverne og entreprenørene etter. 

 – Vi ønsket å gjøre vårt for å få kommunene mer engasjert. En kan ikke engasjere seg i noe en ikke kjenner til. Derfor satte vi opp et mini innføringskurs hvor temaet var «hva er det vi snakker om når vi snakker NoDig». Dette er ikke vårt ordinære kurs, men en kompaktversjon, i håp om at det skulle gjøre det enklere å melde seg på. Det var også bevisst å arrangere dette digitalt, for å unngå reiseproblematikken, beskriver Stenersen.

Han, som arbeider ut fra Tromsø, ble satt opp som kontaktperson. Likevel var det ingen respons.

Dyrt å være fattig

Grøftefrie NoDig-metoder er en effektiv måte å øke levetiden på eksisterende anlegg. 

Fordi en konsentrerer innsatsen om det området på rørstrekket hvor det er et problem, og ikke på hele strekket, er det presist og effektivt. Å grave er som regel en langt mer kostbar løsning. Det er også kostnadseffektivt fordi en fortsatt bruker det som kan brukes, og begrenser seg til å utbedre det som må fikses. I tillegg kommer de negative konsekvensene ved stengte veier og CO2-belastning ved konvensjonelt rørarbeid.

I Sør-Norge er NoDig utbredt og etablert som tankesett for rehabilitering av ledningsnettet. Fordi det er billigere og bedre, må dette tas i bruk i nord også, mener Tromsøværingen. Som minner om at det kan bli dyrt å være fattig.

– Ledningsnettet nord i Norge er relativt nytt. Det er i hovedsak bygget etter krigen, og har i liten grad trengt vedlikehold. Men en kan ikke holde på slik lengre. Vi må begynne med vedlikehold hvis vi skal få bevare det. Blant problemene i små kommuner, er at en har så mange oppgaver og så mye å gjøre at en ikke klarer å sette av tid til å lære seg om nye og mer rasjonelle måter å løse arbeidet på, sier Stenersen. 

Konkret anbefaling

En mulighetsstudie, utarbeidet av rådgivere i Oslo Economics, Kinei og COWI, på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet adresserer muligheter og utfordringer for bedre bruk av pengene i VA-Norge. 

Den peker på akkurat det Jan Stenersen beskriver; manglende kompetanse, spesielt i små kommuner. 

Fra Mulighetsstudiet 

Rapporten ble ferdigstilt i januar 2022. Følgende er hentet fra den: 

«Bransjen har kapasitet til økt bruk av NoDig. Løsningen kan ofte være billigere og raskere å installere, samt gi mindre ulemper for tredjepart og lavere klimautslipp. Utfordringen for å øke bruken er kunnskap og kompetanse (både hos byggherre og rådgiver), tilgjengelighet på utstyr og kapasitet i deler av landet, skepsis mot «nye» løsninger samt behov for graving av tilkoblinger. En kombinasjon av ulike NoDig-løsninger samt graving er i mange tilfeller den beste løsningen.

Det er et betydelig forbedringspotensial for bruk av riktige teknikker og arbeidsmetoder i VA-sektoren i Norge. Dette forbedringspotensialet knytter seg i hovedsak til bruk av løsninger og kunnskap som allerede er utviklet. Dette kan utnyttes ved at norske kommuner blir kjent med, og tar i bruk, eksisterende teknologi og arbeidsmetoder, og anvender disse der de er egnet. Et viktig hinder for dette er mangel på kompetanse og fagmiljø i mange norske kommuner.» 

Nettopp dette var det SSTT gjennom sitt kurstilbud ønsket å bidra til å endre. 

Fikk du ikke med deg kurstilbudet? Ønsker du å lære mer om grøftefrie NoDig-metoder? Ta kontakt!