Tom A.s hilsen til VA-bransjen
Publicerad: 6 oktober, 2022
– Det er ALLTID en løsning på utfordringer. Still spørsmål, vær nysgjerrig. Ikke tro at det er riktig bare fordi noen har sagt det. Vær ydmyk og vi er ikke flere i denne VA-bransjen enn at vi kan samarbeide. Når noen i Asplan Viak kan mer enn meg, så ringer jeg dem.
Disse rådene var blant Tom A. Karlsens anbefalinger til den norske VA-bransjen, i foredraget han gav i forbindelse med tildelingen av Vannprisen, i slutten av september.
Seniorrådgiveren i Cowi tok tilhørerne med på en reise gjennom livet sitt, fra vuggen til Vannprisen. Det hele startet ved Seutelva, som er en del av Glomma-systemet nede ved Fredrikstad. Det var her han vokste opp. Elva var en nerve i lokalsamfunnet, og har gjennom hele livet hans hatt stor betydning for mannen, som ble en bauta i Norsk vannbransje. Først ble han kjent med elva da han som liten gutt gikk på skøyter og pilket på isen vinterstid. Sommerstid badet han på Sandbanken og fisket gjedde, mens han sto på avløpsrøret som ledet kloakk rett i elven. Fisken var langt fra menneskemat, den gikk til gårdskatten hos bonden like ved.
Fra trerør til PE-ledning
I foredraget beskrev Tom A. et liv preget av endring. Oppveksten i spredt bebyggelse var ved et skogholt ideelt for lek, nå er skogen erstattet av tett bebyggelse. I studietiden på NTH var regnestav et verktøy, og da han etter endt utdanning begynte å jobbe, var det fortsatt produksjon av trerør på Greåker i Fredrikstad.
– Trerørene ble benyttet til inntaksledninger på vann. De trutnet fint og fungerte greit, men de holdt ikke tett, forklarte han.
Dokumentasjon var et vakkert vinterbilde av et trerør, fullstendig dekket av is og likevel i full drift. Det aktuelle røret ble erstattet med en ny PE1000 ledning 2004.
Veien til VA-faget
Den eneste som hadde tatt høyere utdanning i Tom A. Karlsens familie, var en onkel som ble lærer. Også Tom A. tenkte på den muligheten, men til alt hell var han vikarlærer i tre uker, for en som var på repetisjonsøvelse i Forsvaret. Etter dette bestemte VA-mannen seg for at lærer ville han ikke bli. Da gikk veien til NTH i Trondheim. Prisvinneren begynte med orienteringsløp som 11 åring, i 1963. Vi kan takke det gode orienteringsmiljøet i Trondheim for at valget ble NTH.
Der studerte han ved linjen for Bygg og anlegg fra 1972 – 1976. Underveis valgte Tom A. Vann og Avløpsteknikk som spesialisering. Hvorfor?
– Jeg hadde jo vokst opp langs elva. Når jeg løp orientering, hadde jeg mange fine opplevelser av natur og vann. Spesielt blanke tjern i skogen og skogen som speilet seg så idyllisk i vannet. Jeg hadde en forkjærlighet for vann, beskrev han i foredraget.
Tilbake til Seutelva
Som ferdig ansatt kom Tom A. Karlsen tilbake til Fredrikstad og ble ansatt i Østlandskonsult i hjembyen. Det ble en livslang ansettelse, i selskapet som byttet navn til både Interconsult, ICG og COWI. Grunnleggeren av Østlandskonsult, Roar Finsrud, er nå 91 år gammel. Han er den eneste i firmaet som har fått Vannprisen før Tom.
– Finsruds motto var «hver dag gøy på jobb». Det prøvde vi å leve etter, fortalte Karlsen.
Hans barndoms elv, Seutelva, var ikke i god forfatning da den nyutdannede VA-mannen kom tilbake til hjemtraktene sine. Derfor ønsket han å arbeide for å bedre elvas tilstand. Elva hadde to store utfordringer: Stor tilførsel av forurensning fra jordbruk, boliger og industri, samt liten vanngjennomstrømning på grunn av et leirras.
I foredraget beskrev Tom A. Karlsen hvordan bedriften Norsk Fett og Limindustri (NO-FE-LIM) slapp alt avløpet rett i elva. Selskapets avdeling for industri- og avløpsvann var gode på undersjøiske ledninger. Lang historie kort. Det ble etablerte en 17 kilometer lang undervannsledning fra fabrikken til renseanlegget FREVAR på Øra i Fredrikstad.
Fortsatt i drift
– Terskelen i Seutelva ved Onsøy stasjon ble gravd opp, og elven ble utvidet på en strekning på ca. 4 kilometer. Da sank vannstanden i øvre del av vassdraget ca. 1 meter. Det ble god gjennomstrømning i elva og miljøtilstanden ble forbedret, beskrev Fredrikstad-mannen.
Fortsatt fiskes det i Seutelva, og nå kan fisken spises av mennesker. Seutelva har også verdier som rekreasjonsområde.
Senere førte luktforurensing til at NO-FE-LIM ble nedlagt. Men avløpsledningene og pumpestasjonene leverer fortsatt kommunalt spillvann til avløpsrenseanlegget FREVAR.
Trykkavløp tar over
Undervannslendinger har VA-mannen arbeidet mye med gjennom hele yrkeslivet sitt. Andre forhold han har vært opptatt av, er materialvalg og riktig material til det enkelte prosjekt. Karlsen er også grunnleggende opptatt av rørstatikk og rør generelt.
At rør kan gå i stykker når de blir belastet, har han også vært veldig opptatt av. I tillegg til hydraulikk og trykkavløp, som senioringeniøren er overbevist om at blir fremtidens løsning.
– Etter hver som vi får mye spagetti i bakken, med rør her og der, må vi fjerne oss fra gravitasjonskraften. Det fremfor å grave ned tunge løsninger til 50 000 kroner meteren i byer og slikt, understrekte han.
Tom A. Karlsen er også tydelig på at NoDig er fremtiden. Det temaet mener han er så godt belyst i andre situasjoner, at han ikke brukte mer av foredragstiden sin på gjennom gravefrie løsninger.
Imponerende innsats
Prisvinneren, som har arbeidet i alle landets fylker, har også arbeidet innen teknisk økonomi, deltatt i forskningsprosjekter i regi av NTNF, PTV, SFT og NBI, arbeidet med avløp fra gruveindustri, bidratt med kurs og opplæring, vært veileder på mastergradsoppgaver, jobbet med fjernvarme, distribusjon av naturgass, gass og sigevann på avfallsdeponier, samt luktfjerning.
Tilbake til start
Seutelva, der alt startet, har fortsatt betydning for VA-systemet i Fredrikstad og livet til Karlsen. Fra 2015 har Seutelva blitt benyttet som resipient for overvann fra Veumbekken, for å hindre oversvømmelser i Fredrikstad sentrum. Det er bygget en fjelltunnel på 800 meters lengde. Det er også boret vertikale fjellhull ned på tunnelen, for å ta hånd om overvann fra området. De hullene er boret av firmaet sønnen hans, Kjell Arild Karlsen, jobber i Råde Graveservice AS. Det gjør at ringen på en måte er sluttet.
– Nå er det sønnen min som arbeider med Seutelva. Den går igjen i vår familie, sa Tom A. Karlsen.
Både konen hans og sønnen deres var for øvrig i salen.
Hvor går VA-strømmen videre?
Avslutningsvis rettet prisvinneren oppmerksomheten fremover, mot det han mener blir endringer i faget.
– Man trenger ikke lenger å ta hensyn til telefrie installasjoner av VA-ledninger. For det første har det blitt varmere, men vi kan også styre vannstrømmen slik at de ikke fryser.
VA-ledninger må ligge på et annet grøftedyp enn i dag. Vi graver rørene ned fire-fem meter. Det gjør at det blir like vanskelig for de som kommer etter oss, som det har vært for oss, for det er ikke alt som kan fornyes med NoDig. Grøftene vil bli grunnere og spillvannsledninger vil bli satt under trykk. Det er så lite plass i grøftene at vi må bli fleksible. Sensorer ute på ledningsnettet kommer det til å bli mye, mye mer av. De vil kontinuerlig sjekke «helsetilstanden» og styre trafikk-strømmene for å få optimal løsning i et forurensningsperspektiv. Overvann skal ikke ned i rør i dype grøfter, og så videre, sa den engasjerte fagmannen.
Tom A.s råd til bransjen
- Foredraget avsluttet den erfarne rådgiveren med følgende råd til bransjen:
- Det er alltid en løsning på utfordringer.
- Still spørsmål om det er andre mulige løsninger på den oppgaven du har fått.
- Vær kreativ (den som går seg vilsen, hittar nya väger).
- Vær ydmyk (det er alltid noen andre som kan mer enn deg selv).
- Søk råd fra andre der du selv ikke strekker til (også fra konkurrenter).
- Respekter alle i verdiskapningskjeden (viktigheten av arbeidet for 100-års levetid på VA-ledninger er omvendt proporsjonal med sosial status).
- Unngå stress, det er ikke verdt prisen.
- Ikke plag andre og ellers være snill og grei! (ref. Thorbjørn Egner).