Borghilds drivkrefter for NoDig

Publicerad: 27 september, 2022

NoDig fascinerte Borghild T. Folkedal første gang hun hørte om det. Sivilingeniøren begynte som rådgiver innen vann og avløp i 2007. I mai 2022 ble hun gjenvalgt til sin andre periode som styreleder for SSTT. Her får du vite hva som driver henne i innsatsen hun gjør. I tillegg deler Borghild tre grunner til at grøftefrie NoDig-metoder er viktig for norsk VA.

Orginalversjonen av artikkelen er opprinnelig skrevet av Borghild T. Folkedal på oppdrag av Hallingplast, for Rørbloggen.

– Det var først da jeg starta i Asplan Viak i 2011 at NoDig-reisen min for alvor begynte. Her ble grøftefrie metoder raskt hoveddelen av arbeidsområdet mitt. Jeg kom inn i et miljø der grøftefrie metoder sto sterkt. Det engasjerte meg, og jeg fikk helt fra start anledning til personlig utvikling og til å lære mye om NoDig-metodene, innleder hun.

Jeg fikk møte dyktige NoDig-entreprenører og ivrige og kunnskapsrike ledningseiere. Vi diskuterte livlig på kontoret om spennende prosjekter og delte erfaringer.

Entreprenører og ledningseiere

Min daværende kollega Arve Hansen underviste ofte både hos kommuner og på skoler, og jeg fikk være med som elev. Det er ikke alle rådgivere som får en slik anledning i opplæringssituasjon, og det er jeg evig takknemlig for.

I møtet med så mange flotte folk var det umulig å ikke bli engasjert. Jeg fikk se med egne øyne hvor effektive metodene var, hvor mye som kunne utrettes på kort tid, til lite sjenanse for miljø og omgivelser, og for langt lavere summer enn store anlegg med lange grøfter med mye masseforflytting og -utskifting.

Ble med på Hallingtreff

Jeg lærte samtidig at kunnskapen om metodene i bransjen var altfor lav.

Det opplevdes frustrerende at så mange visste så lite om noe som var så fantastisk! Kanskje var det det som for alvor tente lyset i meg. Jeg ble kjent med Rørinspeksjon Norge og SSTT, og ved første anledning fikk jeg være med til Hallingtreff.

I møte med så mange andre viktige funksjoner i bransjen fant jeg etter hvert min egen rolle.

Lære om grøftefrie metoder

Det ble en bratt lærekurve, som trigget nysgjerrigheten og skapte et sterkt engasjement. Det var lett å bli engasjert, lett å bygge opp interessen. Jeg ble fort bitt av basillen da jeg begynte å lære om de grøftefrie metodene.

I 2014 ble jeg også involvert i det faglige fellesskapet i Scandinavian Society for Trenchless Technology – SSTT. Jeg ville bidra til at flere skulle lære mer om grøftefrie metoder.

En god del har skjedd i faget siden det. Aktiviteten har økt, og det har kommet inn flere aktuelle metoder og flere aktører. Det er et fagområde med mye liv og røre, der kunnskapen vokser dag for dag, i både bredde og dybde.

Mange måter å renovere ledninger

Selv om det gjenstår mye arbeid for virkelig å få integrert metodene som en like naturlig del av bransjen som de tradisjonelle grøftene er, så føler jeg at det har skjedd mye de siste årene, på mange plan.

Det gjenstår mye arbeid, men det virker til at flere har fått forståelsen for at dette er fornuftige og bærekraftige metoder å renovere ledninger på. Det er mange aktører som kan takkes for at denne positive utviklingen!

NoDig - gravefri eller grøftefri

En liten begrepsoppklaring, før vi går videre: NoDig har ofte blitt omtalt som gravefrie metoder. Men det er et fåtall av metode som er helt gravefrie.

Noen ganger må man må grave groper for å få jobben gjort. Metodene er grøftefrie, ikke gravefrie.

Derfor forsøker vi å oversette begrepet NoDig til grøftefrie metoder på norsk.

Kostnader, miljø og klima i VA

Gjennom SSTT får vi anledning til å være med å påvirke til bruk av fornuftige og bærekraftige metoder for ledningsfornyelse og etablering av nye ledninger. Metoder som sparer kostnader, miljø og klima.

Det er givende å jobbe med, og gir en sterk fornemmelse av at vi får bidra med noe viktig til samfunnet. Hele samfunnet blir mindre berørt av VA-arbeidet når man slipper å grave grøfter. Man kan blant annet unngå stengte veier, og sterkt redusere behovet for transport av masser til og fra anleggsplassen.

Vannstrømpe – og annen teknologisk utvikling

Det har skjedd mye interessant av teknologisk utvikling siden jeg begynte med dette. Det mest gledelige har likevel vært den generelle utviklingen og veksten i bruk av grøftefrie metoder. At flere tar teknologien i bruk, og at metodene og produktene stadig forbedres.

God kvalitet i vann og avløp

Her er vi inne i en høna-og-egget-situasjon: Ledningseiere vil ikke bestille før produktet blir bedre, og leverandørene kan ikke utelukkende investere mer i teknologien før bestillingene kommer. Det er lett å forstå begge sider.

Ledningseierne må sørge for god kvalitet på ledningsnettet, og leverandørene må sørge for å gjøre de riktige investeringene for å kunne drive en lønnsom bedrift. Heldigvis finnes det ledningseiere som går i bresjen for å bistå utviklingen. Utviklingen tar naturligvis tid, og utålmodigheten er til å ta og føle på.

Men det er da egentlig godt tegn, er det ikke?

Renovering av kum

Kumrenovering er også et spennende utviklingsområde i Norge nå. Kummen er en sentral del av ledningsnettet her til lands.

Om man ønsker å utbedre ledningsnettet, er det viktig å ta med kummen, siden den er en sentral del av ledningsnettet. Det er vår tilkomst til nettet, som en arbeidsplass. Vi ser at flere og flere ledningseiere setter fokus på dette nå, og heller renoverer kummer fremfor å skifte de ut.

Det satses stadig mer på kumrenovering, og det blir veldig interessant å se hva som skjer på den fronten framover.

Tre årsaker til grøftefri VA

Så til de tre faktorene nevnt innledningsvis. Det er MANGE gode grunner til at grøftefrie metoder blir enda viktigere framover.

Tre av de sterkeste er disse:

• Bærekraft
• Fornyelsestakt
• Økonomi

1. Grøftefrie metoder er godt for bærekraftig VA

Fokuset på bærekraft er stadig økende. Alle må ta i et tak i det grønne skiftet.

Her kommer grøftefrie metoder virkelig til sin rett. De er utvilsomt bærekraftige. Flere og flere ledningseiere bestiller klimabudsjett for å finne de mest bærekraftige måtene å bygge/fornye ledningsnett på.

Resultatene levner ingen tvil om at de grøftefrie metodene kommer godt ut med tanke på bærekraft. De er skånsomme mot miljøet og klimaet. Disse budsjettene tallfester ikke like metodens innvirkning på tredjepart.

Men også her har NoDig-metodene er klar fordel, og er en viktig det av bærekraftsprinsippet.

Metodene er mindre til sjenanse for omgivelsene i anleggsfasen.

2. Grøftefrie metoder kan øke fornyelsestakten i vann og avløp

Store deler av den norske VA-infrastrukturen har gått ut på dato. Behovet for utskifting/fornyelse av ledningsnettet er enormt.

Bransjen har snakket om det lenge nå. Det haster.

For å gjøre handling av ordene i rapportene kreves effektive verktøy. Bruk av grøftefrie metoder fører til flere meter renovert ledning på mindre tid – og for mindre penger. Bruk av NoDig-metoder vil bidra til å få opp fornyelsestakten. Vi ser at de ledningseierne som bruker mest NoDig også har langt høyere fornyelsestakt enn andre.

3. Grøftefrie metoder er godt for økonomien

Det er skattebetalernes penger som brukes på å renovere ledningsnettet.

NoDig metodene ofte gir flere meter ledning pr krone investert.

Øke kunnskap og spre informasjon gjennom SSTT
SSTT – Scandinavian Society for Trenchless Technologies – er et faglig nettverk ble etablert i 1989 av Danmark, Sverige og Norge.

SSTT jobber for å spre kunnskap og informasjon om grøftefrie metoder. Danmark har nå etablert sin egen forening, NoDig Infra, mens Norge og Sverige fremdeles driver foreningen på tvers av sine landegrenser.

Det gir oss merverdi å kunne følge hverandre og utveksle erfaringer, forskning og utvikling på tvers av landegrensene. I tillegg til det tette svensk-norske samarbeidet har vi i SSTT god kontakt med våre danske og finske kollegaer, samt internasjonal kontakt gjennom den internasjonale mororganisasjonen ISTT.

Kurs sammen med Norsk Vann

I SSTT jobber vi kontinuerlig for å få informasjon ut til flere. Et viktig mål er at bransjen skal bli mer oppmerksomme på at grøftefrie metoder er en del av verktøykassen.

Vi jobber bredt, blant annet med kurs i samarbeid med Norsk Vann, der vi har mange deltakere fra ledningseiere, rådgivere og noen entreprenører.

Det har blitt gjort godt mediearbeid av redaksjonen i SSTT, og det er veldig hyggelig å se at spredningen virker og at stoffet blir mer og mer lest. Vi har også hatt mange tematreff med anleggsbesøk.

Ingenting er bedre for kunnskapsspredning enn at folk kan komme ut, møtes og få mer informasjon. I tillegg har vi årlig konferanse, webinarer og kontakt med utdanningsinstitusjoner og andre aktører i bransjen.

Hallingtreff - Norges beste VAmøteplass

Hallingtreff er en svært viktig møteplass for alle innen VA, og et viktig sted å vise at grøftefrie metoder er en naturlig del av verktøykassa i VA-faget.

Hallingtreff er uten sidestykke den beste konferansen i VA-Norge, med kunnskapsheving og informasjonsspredning i konsentrert form.

At aktører fra flere ledd møtes på samme sted, gir Hallingtreff en ekstra dimensjon og en fordel over andre arrangement. Grøftefrie metoder har stått sterkt på Hallingtreff i alle år. Men der blir det også nyansert og diskutert.

Det viser at NoDig ikke er svaret på alt, men en del av verktøykassa.