-Tror ikke sentralisering løser utfordringene
Publicerad: 8 februari, 2022
-Det er en stor utfordring at de fleste kommunene i Norge ikke har oversikt eller kunnskap om sitt eget ledningsnett, mener leder i den norske arbeidsgruppa i SSTT, Jan Stenersen.
Sentralisering av VA-tjenestene til store regioner eller til nasjonalt nivå vil ikke øke gjennomføringsevnen. Det mener nyvalgt leder i den norske arbeidsgruppa i SSTT, Jan Stenersen i TroVA i Tromsø.
Han er glad for den oppmerksomheten NoDig-metodene får i Mulighetsstudien for VA-sektoren. Studien er utarbeidet på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
Historien tilsier ikke at omorganisering i form av sentralisering øker gjennomføringsevnen. Dette er imidlertid ikke til hinder for at områder med «tynt bemannede kommuner» kan være etablere en felles VA-enhet gjennom et interkommunalt samarbeid. De større kommunene sliter eksempelvis allerede i dag med rekruttering. IKS-modellen som vi har i Norge er da antagelig mer aktuell fordi den lettere kan tilpasses de konkrete områdene.
Ledningssanering
Stenersen mener videre at drivkraften for økt ledningssanering ligger hos Mattilsynet og Statsforvalterne. Utfordringen her er de ikke bruker maktmidlene for å gjennomføre tiltak i kommunene, eksempelvis døgnmulkt/bøter. Det får med andre ord ingen konsekvenser for lokalpolitikerne at ledningsfornyelse ikke blir prioritert.
-En annen utfordring er at de fleste kommunene ikke har oversikt eller kunnskap om sitt eget ledningsnett. En rekke kommuner rundt om i landet mangler ledningskart og de presenterer grove anslag for lekkasjer uten målinger. Her er det også mangel på tilstandskunnskap om ledninger når det gjelder restlevetid og hydraulisk kapasitet. Svært få kommuner har kartlagt rustangrep. Inspeksjon av ledningsnettet er nærmest fraværende. Det er min erfaring etter mange år i bransjen, sier Stenersen.
Bedre tilstandsrapporter
Generelt er god kartlegging av «tingenes tilstand» en mangel i mange kommuner, og det er her hovedutfordringen ligger, mener Stenersen.
-Det er et stort behov for å tilstandsvurdere og kapasitetsvurdere ledningsnettet også. Systematisk filming av avløpsnettet er det ekstremt få som gjennomfører, mener han
Han mener også at kunnskap om mulighetene for å redde ledningsnettet og øke restlevetiden er mangelfull. Når det gjeder anskaffelser er det et paradoks at offentlige innkjøpere krysser av at «Alternative tilbud aksepteres ikke» på Doffin. Tilbydere skal prise beskrevet beskrivelse og kun denne. Da er det ingen åpning for de mest optimale løsningene. Det er da heller ikke lov å levere en «ren NoDig-løsning» fordi denne da avviker fra konkurransegrunnlaget, sier Stenersen videre. Han håper kommunene i langt større grad blir villig til å inngå rammeavtaler slik at framoverlente entreprenører i langt større grad kan bidra til både effektiv og miljøvennlig ledningsfornyelse der både konvensjonell graving og NoDig løsninger tas i bruk.
Opplæring/kompetanse
I mulighetsstudien blir nødvendigheten av opplæring og informasjonstiltak innenfor NoDig understreket for å øke kompetansen hos kommuner, rådgivere og entreprenører.
Stenersen forteller at SSTT har laget et ny kursopplegg sammen med Norsk Vann.
-Nå er det rådgiverne og kommunene som må kjenne sin besøkelsestid. Vi i SSTT gjennomfører også lokale tema-/fagtreff for å øke synligheten.De senere årene er fokus på utdanning økt betydelig i SSTT, og en rekke studiesteder tar i mot tilbudet om økt NoDig-kompetanse med åpne armer, sier han.