Min hverdag Reidar Kveine: Ferskvannsøkolog med fokus på kompetansedeling
Publicerad: 23 november, 2021
Reidar Kveine er senioringeniør i Bærum kommune der han jobber i kommunens planavdeling innenfor vann og avløp. Utenfor kommunen er han mest kjent som en aktiv leder av Rørinspeksjon Norge. Reidar betegnes som en framoverlent og nysgjerrig «vannmann» som har sterkt fokus på kompetansedeling.
Som leder i RIN er han opptatt av at vi skal ha et trygt og godt ledningsnett i Norge. Derfor er det viktig å utdanne fagfolk til å ta seg av ledningsnettet.
Reidar har en mastergrad innenfor ferskvannsøkologi fra dagens NMBU på Ås, der han studerte i perioden 1995-2000.
-At jeg havnet i den jobben jeg nå har i Bærum kommune er litt tilfeldig. Det er også tilfeldig at jeg endte opp i vannbransjen. Temaet for min hovedoppgave var rensing av avrenning fra landbruksarealer ved hjelp av fangdammer. Dette syntes heldigvis Oslo VAV var såpass interessant at de ansatte meg der høsten 2000. Der jobbet jeg i fem år, hovedsakelig med avløpsmodellering i tillegg til en del spørsmål knyttet til overvannshåndtering. Har helt siden 2000 bodd i Bærum så Etter fem flotte år i Oslo VAV var jeg heldig å få tilbud om en jobb i vann og avløp planavdelingen i Bærum hvor jeg nå i november har vært ansatt i 16 år. Jeg har også vært bosatt i denne kommunen siden årtusenskiftet.
Hvorfor takket du ja til å lede RIN?
Min hovedmotivasjon for å engasjere meg i RIN var i utgangspunktet å få mer innblikk i hverdagen til operatørene som jobber ute. For en «innemann» mener jeg dette er svært viktig. I min tid i RIN har jeg fått et helt annet innblikk i viktigheten av å prosjektere og ikke minst bygge anlegg som er tilrettelagt på en måte som muliggjør drift og vedlikehold på en god måte i hele anleggets levetid. Samtidig tenker jeg at jeg som ledningseier kan ha ett og annet å bidra med i samhandling med operatørene.
Da tenker jeg blant annet på økt forståelse hos operatørene på hva vi «innefolk» eksempelvis bruker rørinspeksjoner til og hva som er viktig for at vi skal få benyttet det slik vi ønsker. Vi har alle noe å lære av hverandre og samarbeid er nøkkelen!
Jeg hadde absolutt ingen ambisjon om å bli styreleder, men i foreningen var det et ønske om at styreledervervet skulle alternere mellom en ledningseier og en privat aktør. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg dette vervet syntes jeg det var spennende og takket derfor ja. Nå har foreningen gjenvalgt meg for to nye år og dermed er jeg inne i min andre periode som leder. Jeg tar det som en tillitserklæring og trives veldig godt i en super forening, som jeg absolutt anbefaler alle å melde seg inn i!
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
Ingen dager er like, men dersom jeg skal gjøre et forsøk på å beskrive en «normaldag» starter den som regel med en kaffekopp rundt kl 6. Etter et drøyt år med mye hjemmekontor på grunn av korona er vi nå heldigvis tilbake på kontoret. Sammen med kaffekoppen tar jeg gjerne en sjekk på e-poster som har kommet inn i løpet av natten og svarer ut det som måtte være kommet inn av spørsmål. Så er det å gå i gang med dagens gjøremål som nok til tider i litt for stor grad består av møter. Avhengig av i hvilken fase ulike prosjekter er i, er jeg med på prosjekterings- og eller byggemøter. Møter er viktig, men skulle nok ønske det hadde vært litt mer ledig tid i kalenderen til å faktisk kunne sitte og grave seg litt mer ned i detaljer og jobbe fram nye prosjekter.
Fortell litt om de ulike oppgavene du jobber med.
Jeg jobber med et bredt spekter av ulike oppgaver. Det jeg bruker mest tid på er planlegging av nye, og oppfølging av igangsatte prosjekter på vann- og avløpsnettet i Bærum kommune. Planavdelingen i vann og avløp, som jeg er en del av, har ansvaret for overordnet planlegging, fornyelse og effektivisering av kommunens VA-anlegg. I tillegg følger vi tett opp all fornyelse og utvidelse av ledningsnettet som utføres av private aktører, - men som skal overtas av kommunen. Jeg er også så heldig at jeg er involvert i et spennende innovasjonsprosjekt som Bærum kommune har igangsatt. Her er målet å utvikle et nytt verktøy som skal hjelpe oss til bedre håndtering av overvann i framtida.
I tillegg har vår avdeling blitt tildelt kommunens sektoransvar for overvann. I den forbindelse leder jeg også et overvannsforum i kommunen som består av fagpersoner fra ulike avdelinger/tjenestesteder. Det er med andre ord mer enn nok å henge fingrene i!
Si litt om miljøet på jobben.
Miljøet på jobben er veldig bra! I vår avdeling er vi en fin blanding av unge og litt eldre, kvinner og menn. Jeg setter stor pris på den fine delingskulturen vi alltid har hatt i avdelingen. Her er alle veldig positive til å samarbeide, hjelpe hverandre og dele av sin kunnskap. På den måten kan vi sammen kan jobbe fram de gode løsningene. Jeg synes også samarbeidet på tvers av avdelingene i kommunen er veldig bra! Derfor kan jeg absolutt anbefale Bærum kommune som arbeidsgiver!
Hva er den viktigste inspirasjonsfaktoren i jobben din?
Det var et vanskelig spørsmål. Tror at det som inspirerer meg aller mest er å løse utfordringer sammen med gode kollegaer. Det er ingen tvil om at det med jevne mellomrom dukker opp uventede utfordringer i løpet av gjennomføringen av et anlegg. Dessuten er det hyggelig å kjenne på at man er en liten del av det å sørge for at kommunens innbyggere har godt og nok drikkevann, samtidig som vi sørger for sikker transport og rensing av avløpsvann.
RIN har et tett samarbeid med SSTT, og du sitter også i den norske arbeidsgruppa i SSTT. Hva mener du er den viktigste oppgaven SSTT står overfor i 2022, og klarer RIN og SSTT å nå ut med sitt budskap på en effektiv måte?
Jeg mener det er viktig å få flere kommuner til å få øynene opp for NoDig og fordelene med disse metodene. Det mener jeg er den viktigste oppgaven for SSTT også i 2022. Jeg har dessverre et inntrykk av at det fremdeles er mange kommuner som ikke har så mye kjennskap til NoDig-metodene.
Grøftefrie metoder er ikke noe som kun egner seg for de store kommunene. Det er ikke alltid NoDig isolert sett er beste løsning, men hvis vi hadde kommet dit at flere hadde tenkt NoDig først, da tror jeg vi hadde kommet et godt stykke videre. Det er veldig bra at vi nå har utarbeidet et to-dagers innføringskurs i gravefrie metoder og i tillegg har utarbeidet et eget undervisningsopplegg for ulike studiesteder rundt om i Norge.
Er det sterkt nok fokus på miljø i norsk anleggsbransje når andelen NoDig prosjekter fortsatt er en liten nisje i det totale bildet innen VA?
For meg blir det feil å svare ja på det spørsmålet men jeg føler vi er på rett vei og at det er økende fokus på dette. Jeg registrerer at flere entreprenører nå går til anskaffelse av mer miljøvennlig utstyr og anleggsmaskiner, og det er veldig bra. Men det er også avgjørende at landets ledningseiere blir enda flinkere til å vektlegge miljøhensynet i våre anskaffelser. Flere kommuner har nå begynt å sette miljøhensyn som ett tildelingskriteria og det er et viktig skritt på veien i klima- og miljøkampen.
Så må jeg også få med at det 10.-12. januar igjen er klart for et nytt Hallingtreff på Ål og Geilo. Forventningene er som vanlig store og jeg er rimelig sikker på at de også kommer til å bli innfridd. Jeg har vært heldig og fått lov til å delta på en god del Hallingtreff opp gjennom årene. Det har alltid vært veldig flotte samlinger, både faglig og sosialt! RIN og SSTT har grunn til å være stolte medarrangører sammen med lokomotivet Hallingplast.