Sluttkontroll må ikke være et nødvendig onde
Publicerad: 13 januari, 2021
HALLINGTREFF 2021: Det er en kjent sak i norsk vannbransje at 30 prosent av alt drikkevann som produseres i norske vannverk aldri kommer fram til abonnentene. Under Hallingtreff kom det også fram at rørinspektører tilknyttet Rørinspeksjon Norge avdekker feil på nærmere 60 prosent av alle nyanlegg.
Fem erfarne rørinspektører fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med totalt 105 års erfaring, var under Hallingtreff klokkeklare på at sluttkontroll av nyanlegg ikke må bli et nødvendig onde i entreprenørenes eller ledningseiernes øyne.
Lekkasjer på nyanlegg
De fleste lekkasjene oppdages i nye kummer, og det er egentlig elementære slurvefeil som utgjør majoriteten av lekkasjene, fortalte Stein Linholt i Norva24 Flagstad på Løten. Linholt er også leder i Rørinspeksjon Norge sin faggruppe for Desinfisering og Tetthetsprøving. I denne faggruppa er også Per Sigve Henriksen fra Norva24 Sørmiljø i Kristiansand med. Henriksen er spesielt opptatt av at rørinspektører må inviteres til oppstartsmøte på de ulike prosjektene.
-Vi kan bidra med vår spesialkompetanse og dermed sørge for at antallet lekkasjer reduseres og dermed vil vi også spare både entreprenører og ledningseiere for unødige kostnader.
Kontrollen må være mer enn et nødvendig onde, understreket Per Sigve Henriksen, som i sin lange karriere aldri har opplevd å bli invitert inn til et oppstartsmøte.
Slurv i grøft og kummer
Rørinspektør Kåre Aabye, som har jobbet som selvstendig i en årrekke, har samme erfaring som Stein Linholt og Per Sigve Henriksen. Fredrik Schou Bones i firmaet Avavi mente det ofte går for fort både i grøft og kum. Spesielt på skrudde deler er det en fordel å vente en dag eller to med trykkprøving, mente rørinspektørene. Det samme budskapet ble understreket av Trond Havnnes i Høytrykksvakta i Tromsø.
Rådgiver Tom A. Karlsen i COWI mener det er viktig at det ikke er flenseskjøter for PE-rør i grøft. Han mener ettertrekking er vanskelig i slike situasjoner. Man må forvente å ettertrekke også èn uke etter at anlegget er satt i drift, sier han i en kommentar.
-Vi har en viktig rolle i å drive voksenopplæring slik at jobben blir utført riktig med èn gang.
Entreprenørene må bli enda bevisst på at de skal levere en godkjent ledning. Da vil vi få ned lekkasjeprosenten spesielt i kummer, sa Stein Linholt i Norva24 Flagstad.
Per Sigve Henriksen bekreftet fra sin arbeidshverdag på Sørlandet at det i de fleste tilfeller er entreprenøren selv som utfører kontroll.
-Det er merkelig at jobben vår ikke blir mer verdsatt. Vi kan spare både entreprenører og ledningseiere for store ekstrakostnader, sa han under det digitale Hallingtreffet, som samlet 250 unike brukere via plattformen Zoom.
Sparer penger på uavhengig kontroll
Uavhengig tredjepartskontroll er et stadig tilbakevendende tema i norsk vannbransje. Det er ingen tvil om hva medlemmene i Rørinspeksjon Norge mener om dette.
Rørinspektør Trond Havnnes er glad for at Tromsø kommune og flere av nabokommunene
krever uavhengig tredjepartskontroll i sin VA-norm. Det samme er tilfelle i flere andre kommuner rundt om i landet. Lillehammer kommune har praktisert dette i flere år. Dette gjelder også for rammeavtaler opplyste driftsleder i kommunen, Knut A. Myklebust-Vårvang.
Bærum kommune har i mange år praktisert uavhengig tredjepartskontroll. Dette har vært helt avgjørende for å sikre kvaliteten på de mange prosjektene vi har i vår kommune, sa spesialingeniør Frode Berteig i Bærum kommune.
-Vi så at enkelte entreprenører stilte opp med utstyr som ikke holder mål i en sluttkontroll, og derfor er det helt avgjørende at ledningseiere krever uavhengig sluttkontroll, sa Berteig.
I den kommende Norsk Vannstandard fra Norsk Vann er også prosedyrer og metoder for trykkprøving og tetthetsprøving videreutviklet og kvalitetssikret.
Rørinspeksjon Norge har også utviklet et nytt kurs i trykkprøving, og håper å få gjennomført et fysisk kurs så snart Covid-19 situasjonen tillater det.
Drikkevannet forsvinner
Rørinspeksjon Norge har fortsatt sterkt fokus på å bidra til reduksjon av lekkasjer i ledningsnettet. Under Hallingtreff kunne lekkasjelytteren Jon Henning Haugnæs ved Glitrevannverket fortelle at Drammensregionen har totalt 3900 kilometer ledningsnett. På det kommunale og det private ledningsnettet er det totalt 200 lekkasjer som oppdages hvert år.
På landsbasis produseres det hvert år 770 millioner kubikk med drikkevann. Av dette forsvinner
210 millioner kubikk med rent drikkevann rett ut i grøfta.
Glitrevannverket har klart å redusere vanntapet med fire millioner liter i året. Personforbruket er redusert med over 100 liter, men det er fortsatt et stykke vei å gå, mener Haugnæs. Han er glad det stadig utvikles nye og bedre søkemetoder for å finne lekkasjene.