Godt i gang med doktorgrad på NoDig

Publicerad: 29 maj, 2020

Møte i referansegruppa for doktorgrad i NoDig. Fra venstre Peer Christian Nordby fra Olimb, RIN og SSTT,Reidar Kveine fra Bærum kommune, RIN og SSTT, Eivind Åsnes fra Oslo VAV, Bjørn Solnes Skaar, NMBU, Karin Ryssdalsnes, Asker kommune og Tor Kristian Stevik, NMBU. Arkivfoto

Møte i referansegruppa for doktorgrad i NoDig. Fra venstre Peer Christian Nordby fra Olimb, RIN og SSTT,Reidar Kveine fra Bærum kommune, RIN og SSTT, Eivind Åsnes fra Oslo VAV, Bjørn Solnes Skaar, NMBU, Karin Ryssdalsnes, Asker kommune og Tor Kristian Stevik, NMBU. Arkivfoto

Stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, Bjørn Solnes Skaar, ga en statusrapport om sin doktorgradsavhandling om strategiske beslutningsmodeller for valg av NoDig-metoder under webinaret til SSTT i forbindelse med det digitale årsmøtet.  

Bjørn Solnes Skaar har i lengre tid arbeidet med denne problemstillingen. Allerede i 2013 presenterte han en masteroppgave over temaet «Fornyingsstrategi for vann- og avløpsnett og bærekraftanalyse for rehabilitering av vannledninger". Nå er han altså godt i gang med sin doktogradsavhandling om NoDig-metoder.

-Målet med arbeidet
er å utvikle en modell som verktøy for beslutningstaking på overordnet nivå ved nyanlegg og rehabilitering av ledningsnett. Fokus vil i første omgang være på strategisk og taktisk nivå i planlegging og input til en modell for valg av metode. Modellen utformes slik at den kan utvides til å dekke operasjonell planlegging i en senere fase av prosjektet, innledet Solnes Skaar.

-En beslutningsmodell
kan brukes som et verktøy i planlegging, for effektivisering av beslutningsprosesser og for å redusere behov for personalressurser. Dette kan bidra til å redusere etterslepet på fornying av ledninger i Norge og danne et grunnlag for bærekraftig og kostnadseffektiv fornying, mente han.
Solnes Skaar startet sitt PhD-arbeid i september 2018, og håper å være i mål våren 2022. Høsten 2018 gjennomførte han en rekke innledende intervjuer i tillegg til litteraturstudier. Gjennom våren  og høsten 2019 fortsatte han med ulike emner i statistikk, datainnhenting, spørreundersøkelse og intervjurunder om beslutningsstøtteverktøy. Litteraturstudiene fortsatte og han arbeidet også med to artikler. Hittil i år har han gjennomført nye intervjurunder om beslutningsprosesser og interessenter.

God respons
Solnes Skaar har lite eksisterende litteratur å bygge på, og må derfor i stor grad arbeide fram egne referansepunkter. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført våren 2019 deltok totalt 61 kommuner og interkommunale selskaper. Det ga en svarprosent på imponerende 87 prosent. Det ble i tillegg gjennomført dybdeintervjuer med 16 kommuner. Ut fra svarene kunne Solnes Skaar slå fast at det er lite bruk av planverktøy uten GIS.
– En del verktøy krever mye og detaljert inndata, og derfor er tilstrekkelig informasjon en utfordring for mange ledningseiere, mente Solnes Skaar.

Prosesser og interessenter
-Arbeidet med artikler høsten 2019 viste at vi trengte mer data for å beskrive praksis i norske kommuner og kunne publisere arbeidet.  Det var to temaer som skilte seg ut, forklarte Solnes Skaar:
– Hvordan foregår prosessene i prosjektene? Er det forskjeller og hva er forskjellene?
– Hvor stor innvirkning har eksterne interessenter på konseptvalg og dermed metodevalg?
Dette medførte en ny runde med intervjuer. 16 kommuner ble intervjuet om prosesser, mens 12 intervjuer ble gjennomført om interesseanalyser.

Sårbarhet
Blant funnene fra den siste intervjurunden kan man trekke en foreløpig konklusjon om at de fleste kommunene er generelt fornøyd med måten de gjennomfører prosjekter på, men ser også rom for forbedring. Få nøkkelpersoner i prosjekter er en sårbarhet. Dersom en medarbeider forsvinner kan viktig informasjon gå tapt.
– Kommunene er bevisst betydelige interessenter som Statens vegvesen, Bane Nor og andre kommunale etater, men gjennomfører kun i varierende grad interessentanalyser. Slike analyser gjennomføres kun på store prosjekter, sa Solnes Skaar.
– Flere opplever at interessenter blir involvert svært sent i prosjektene, og det kan endre forutsetninger for metodevalg. Kabelaktører blir generelt trukket fram som utfordrende å koordinere med. Her blir ulikt tidsperspektiv og finansieringsmodell oppgitt som begrunnelse. Ofte er det også ujevn kvalitet på kartgrunnlaget, slo Solnes Skaar fast i sitt foredrag.

Av Odd Borgestrand