Ekstremvær krever politisk handling
Publicerad: 9 september, 2019
Det er situasjoner som dette forsikringsselskapene mener ikke blir fulgt godt nok opp politisk i Norge. Flom ved Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland, høsten 2017. Foto: Fremtind.
Styrtregnet på Østlandet første uka i september har ført til vannskader for over 250 millioner kroner. Nå krever norske forsikringsselskap at det opprettes en klimatilpasningsminister.
NRK siterer kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige Forsikring, som anslår at skadene vil passere en kvart milliard kroner for hele bransjen som følge av intenst nedbør over tre dager
Oversikt fra Finans Norge viser at bransjen normalt betaler ut rundt én milliard kroner årlig i naturskadeerstatninger, og nå toppet dette seg med at en fjerdedel av det anslåtte beløpet for 2019 vil bli utbetalt i løpet av èn uke.
I Oslo kom det 50 millimeter regn på tre timer, mens det i Fredrikstad kom like mye nedbør på to timer. Kjellere over hele byen ble fylt av vann fordi vann- og avløpssystemet ikke taklet vannmengdene. Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If har knapt sett verre, sier han til NRK Østfold.
Eget departement igjen
Forsikringsbransjen ønsker nå at det skal opprettes eget departement, styrt av en klimatilpasningsminister. Norge har allerede en nyopprettet stilling som Samfunnssikkerhetsminister, nemlig Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Hun besøkte Norsk Vanns årskonferanse i Porsgrunn forrige uke, og slo kategorisk fast at det ikke blir flere statsrådsposter i denne regjeringsperioden. Dermed er det henne finansnæringen i så fall må henvende seg til i tillegg til klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Administrerende direktør Turid Grotmoll i Fremtind, som er en sammenslåing av Sparebank1 Forsikring og DNB Forsikring, mener det er manglende politisk forståelse for klimutfordringene.
- Vi er bekymret for at folk flest blir skadelidende som følge av at ingen tar tydelig politisk lederskap for å ruste Norge for klimaendringer. Vi etterlyser en nasjonal plan for klimatilpasning, og vi mener det overordnet ansvaret må plasseres hos et medlem av regjeringskollegiet. Norge trenger en klimatilpasningsminister, sier administrerende direktør Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Lav tillit
I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Fremtind svarer 38 prosent at de har ingen eller liten tillit til at kommunepolitikerne har nok kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning til å ivareta deres sikkerhet. Kun 7 prosent av de spurte uttrykker stor tillit. Lavest tillit finner vi blant de som bor i Agderfylkene, Rogaland og i Nord-Norge, og blant de mellom 25 og 44 år.
- Små kommuner har i mye mindre grad integrert hensynet til klimatilpasning i sine planer. Kommuner lar seg fortsatt friste til å tillate utbygging på attraktive, men risikoutsatte, tomter nær sjø og elver, sier samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen ved By- og regionforskningsinstituttet, OsloMet i en pressemelding fra Fremtind.
Ikke godt nok rigget
Undersøkelsen viser også store variasjoner når det kommer til hvem nordmenn mener har ansvaret for deres sikkerhet ved ekstremvær. Syv av ti mener de selv har ansvaret. I tillegg mener 62 prosent at kommunen har dette ansvaret, 54 prosent mener regjeringen ved samfunnssikkerhetsministeren har ansvaret, og 30 prosent mener forsikringsselskapene har ansvaret.
- Klimatilpasning innebærer store investeringer, som kommer på toppen av mange andre viktige oppgaver i kommunene. Den billigste forsikringen mot klimarelaterte skader og katastrofer er forebygging. Kommunene har i dag et særskilt ansvar for sikring og forebygging, men alt kan ikke overlates til kommunene, sier Grotmoll.
Drastisk økning i naturskader
- Forsikringsbransjen har fakta og kunnskap om både risiko og hvor skadene inntreffer. Dette er verdifull innsikt som må nyttes i en nasjonal satsning på klimatilpasning og forebygging, sier Grotmoll i pressemeldingen.
Klimarelaterte naturskader blir stadig flere og skadekostnadene øker for hvert tiår. Forsikringsbransjen har i perioden 2010 til 30. juni 2019 utbetalt betydelig større summer i erstatning, enn det vi gjorde i hele perioden 1990 til 2009:
I perioden 1990 til 1999 ble det registrert 89 555 naturskader – da hadde vi også 200-årsflommen i 1995 – til en samlet kostnad på drøye 3,7 milliarder kroner.
I perioden 2000 til 2009 ble det registrert nær 53 000 naturskader, til en samlet kostnad på drøye 2,7 milliarder kroner.
Fra 2010 til 30. juni 2019 er det registrert over 131 000 naturskader, til en samlet kostnad på over 9 milliarder kroner.
- Dette er kun direkte skadekostnader utbetalt fra forsikringsselskapene. Ingen sitter med en samlet oversikt over hvor mye klimarelaterte skader koster oss som samfunn totalt. Uten en helhetlig oversikt over hva klimarelaterte skader koster samfunnet, blir det også vanskelig for politikerne å prioritere tilstrekkelige tiltak, sier Grotmoll i pressemeldingen.
Manglende samordning
Direktør Thomas Breen i Norsk Vann slår også fast at styrtregn med oversvømmelser skaper problemer, særlig i byene, og ras gir økt risiko for infrastrukturen i distriktene.
Han er også bekymret over manglende politisk samordning.
-Vi har i dag om lag 40 lover og forskrifter som regulerer vann- og avløpstjenestene. Om lag 10 departementer er i mer eller mindre grad involvert inn mot tjenestene, og staten har i dag ingen som ivaretar helheten i regelverket. Norsk Vann ba allerede tilbake i 2004 om at man fikk på plass en helhetlig lov om vanntjenester, og Stortinget har ved en rekke anledninger siden pekt på det samme. Sittende regjering satte ned et offentlig utvalg, Overvannsutvalget, som leverte sin utredning i 2015 hvor de enstemmig gjentok dette. Norsk Vann krever nå at lovforslaget bringes inn til behandling i Stortinget snarest mulig, slik at vi enklere kan møte de utfordringene nasjonen står overfor, sier en utålmodig leder for norsk vannbransje, Thomas Breen.
Turid Grotmol, administrerende direktør i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB etterlyser politisk handling etter som ekstremvær blir en gjentakende utfordring for det norske samfunnet. Foto: Fremtind