SSTT 2024: Innsats for økt, direkte påvirkning
Publicerad: 24 januari, 2024
Grøftefrie løsninger belaster så å si aldri tredjepart. Handelsstanden i byene forblir uberørt, gater og innkjørsler forblir intakte, folk kan fortsatt komme frem, også med rullator og barnevogner. Grøftefrie løsninger gir langt lavere CO2-utslipp, og er som regel langt rimeligere. Likevel benyttes metodene fortsatt i svært liten grad. I år må vi få frem dette overfor de som ikke kjenner SSTT og NoDig, mener Jan Stenersen.
Synliggjøring av miljøfordelene og god samfunnsøkonomi ved grøftefrie metoder, samt økt samarbeid, er viktige områder for SSTT å arbeide for i året som så vidt har startet. Det mener Jan Stenersen, som er leder i den norske arbeidsgruppen for SSTT og nestleder i SSTTs styre.
Fra årsskiftet skal klima og miljø vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser i Norge. Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023). De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.
Grøftefrie løsninger for helhetlig miljø
– Vannsektoren som en helhet må bli flinkere til å handle samfunnsøkonomisk og ta hensyn til miljøet, totalt sett. Det graves unødig og altfor mye. Jevnt over tas det ikke hensyn til hvordan vi påvirker livene til folk når ledninger skal legges. Nå er kravene om miljøhensyn i offentlige anskaffelser skjerpet. Jeg mener vi i tillegg må utvide bærekraftbegrepet til også å omhandle sosial og økonomisk bærekraft. Vannbransjen må bli flinkere til å tilpasse oss samfunnet rundt oss, mener Jan Stenersen.
– Hva må vi gjøre for å respektere andres aktiviteter?
– Løsningen er grøftefrie metoder. Hadde samfunnsøkonomiske hensyn hatt større betydning, ville NoDig vært førstevalget oftere, understreker han.
Unødig bruk av energi
I miljøsammenheng har debatten i all hovedsak dreid seg om miljødiesel og maskiner på el.drift. Stenersen mener at vi må over til å snakke om nødvendig og unødig energibruk for å utføre oppgavene.
– All grøftegraving har et energibruk som langt overstiger NoDig. Nå blir det mer vekt på miljøkriteriene i anskaffelsene. Da må NoDig inn, fordi metoden løser kriteriene. Hadde entreprenørene innen anleggsbransjen satt seg inn i hva vi innen NoDig driver på med, så hadde de tatt grøftefrie metoder med i pristilbudene sine, sier han bestemt.
Samtidig håper nordlendingen at miljødiskusjonene som nå må komme også vil gi positive resultater.
Etterlyser innspill til kunnskapsdeling
En høyaktuell utfordring er at det for offentlige anskaffelser beskrives at alternative løsninger/leveranser ikke er lov. Det betyr at leverandører må prise det som står beskrevet i anbudsbeskrivelsene, selv om det finnes bedre metoder.
– For å utløse bedre miljøtiltak må byggherrer bli flinkere til å beskrive grøftefrie metoder i anbudene. Generelt mangler både byggherrer og konsulenter tilstrekkelig kompetanse. Derfor er det viktig at vi i SSTT bidra til å opplyse. Hvordan vi skal nå gjennom er jeg åpen for innspill på, forklarer Stenersen.
Samarbeidspartnere for bærekraftig samfunnsutvikling
Lederen av den norske arbeidsgruppen er opptatt av å samarbeide med andre, for å nå felles mål.
– Jeg tror Kommunens Sentralforbund (KS) kan bli en samarbeidspartner i arbeidet for å få kommunen, som skal bruke NoDig-løsningene, til å forstå fordelene og mulighetene. KS kan snakke med kommunene og spørre: Hvordan har dere planlagt å svare på miljøkravet som er innført? For å dele kunnskapen om teknologi og kompetanse må vi også snakke med skolene og undervisningssektoren. Det ønsker jeg fortsatt å prioritere også i år. SSTT har et solid fundament i Norge. Vi har startet å kommunisere med studentene på universitetene, og vi arbeider også med fagskolene, for å få lært opp de som er under utdanning. Da vil kommunene etter hvert både få trykket ovenfra, fra KS som kan bidra til å påvirke for anskaffelser som er bedre og billigere, og nedenfra – fra de nyansatte.
– Hvem er det SSTT skal snakke til i kommunene?
– I denne sammenhengen må vi nå ut til toppen i kommunene. Vi må også formidle innholdet til konsulentene. Jeg er bekymret over mangelen på kompetanse i rådgiversektoren.
– Er det noe du gleder deg til i år?
– Testriggen for NoDig, som Oslo kommune fikk utviklet for å forske på hvordan vannstrømper oppfører seg i bend ved rørfornying av drikkevannsledninger, skal tas i bruk på Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Det blir spennende. Og byggetrinn én av Vannsenteret er klart. Vannsenteret vil være en viktig samarbeidspartner for oss i SSTT.