-Mulighetsstudien burde vært bedre kvalitetssikret
Publicerad: 2 februari, 2022
Mulighetsstudien vier stor oppmerksomhet til NoDig, men innholdet burde vært kvalitetssikret før utsendelse, sier NoDig-leder i Kjeldaas AS, Hendrik Panman.
-Det er veldig positivt at 10 prosent av mulighetsstudien er viet til NoDig. Jeg kjenner likevel på at jeg må komme med en del kritiske merknader, selv om det gjør litt vondt.
Det sier NoDig leder i Kjeldaas AS og styremedlem i SSTT, Hendrik Panman.
-Innholdet i studien er lite revolusjonerende og jeg hadde forventet litt mer ny tenking og fokus på funksjonskrav, framfor at det defineres hvilke metoder som bør benyttes. Fornyelse av vann- / trykkavløpsledninger blir omtalt med noe få setninger under avløpstrømpe (strømpeforing). Denne burde hatt et separat avsnitt/kapittel med eksempler på utførte prosjekter. Det er nettopp innenfor dette området med fornyelse av vann- og trykkavløpsledninger at det er mye ukjent hos ledningseiere og beslutningstakerne. I dokumentet er det også brukt en del gamle bilder fra tidligere utgitte bøker og brosjyrer. Derfor etterlyser jeg bilder og omtale av utfordrende prosjekter som er utført både i Norge og i utlandet de siste årene. Det illustrerer på en enkel måte mulighetene, sier Panman.
Kjepphest om ringstivhet
-Flere i SSTT-miljøet er kjent med at jeg har en kjepphest i forhold til det generelle kravet som stilles med at strømper skal ha ringstivhet kort 5000 MPa og lang 2000MPa. Etter min vurdering er dette et krav som har gått ut på dato og det oppfordrer i hvert fall ikke til innovativ og bærekraftig tankegang. Det gjør meg derfor ekstra vondt at dette kravet blir gjentatt i et såpass viktig dokument, der man skal rette blikket framover, fortsetter NoDig-lederen i entreprenørselskapet i Sande i Vestfold.
Bærekraft og miljø
-Jeg hadde forventet meg et avsnitt som stiller spørsmål til dette kravet der samfunnet har et stadig sterkere fokus på bærekraft og miljø. Vi opplever stadig å få spørsmål fra strømpeleverandørene om vi har angitt riktig veggtykkelse på bestillingen. Veggtykkelsen som vi har bestilt, i henhold til byggherrens krav, ligger i noen tilfeller til og med utfor tabellen til strømpeleverandøren. Leverandøren jeg her har i tankene er blant de aller største på verdensbasis. Jeg mener det her handler om manglende bestillerkompetanse, og mulighetsstudien bør bidra til nettopp økt bestillerkompetanse også innen NoDig.
Vi kan ikke fortsette med å installere strømper med mye tykkere veggtykkelse enn nødvendig, bare for å være 200 prosent sikker at den er sterk nok i hvert enkelt tilfelle eller fordi kravet ble definert langt før dagens kompositt materialer har sett dagens lys. Dette tar jeg med glede en debatt om både internt og eksternt, sier en meget bestemt NoDig-leder.
Nye produkter på markedet
Panman mener det dessuten burde vært mer fokus på at ledningseiere må ta nye produkter i bruk. Det er viktig at de nye produktene testes ut for å sikre seg erfaring, som igjen fører til innovasjon. -Da begynner vi å snakke om mulighetsstudie, legger han til.
Han trekker fram at Swageling / DieDraw blir omtalt som en ny metode, men faktum er at denne metoden har eksistert i en årrekke, men som i norsk sammenheng er tatt fram igjen.
Lite om fjellboring
-Installasjon med strømpe i borehull ikke nevnt. Etter min mening er dette en nyvinning og kan åpne opp for nye bærekraftige løsninger. Generelt er fjellboring omtalt i begrenset omfang. I studien nevnes det at det kan bores opp til ca. 1 km. I Norge er det utført boringer opptil 1,3 km og i utlandet bores det opptil 4 km. Dersom det handler om «mulighetstudie», skal det ses fremover og vise hva som er mulig nasjonalt og internasjonalt.
Panman er også kritisk at levetids-estimatene i studien.
-Det gis inntrykk av at 100 års levetid ikke kan oppnås med fornyelse av vannledninger, men de fleste «strømpe-produktene» benytter samme internasjonale standard (ISO 9080) som andre kjente rørmaterialer og kan dermed oppnå 100 års levetid. Men begrepet 100 års levetid må defineres og kobles opp mot internasjonale standarder.
Positivt om stikkledninger
-At stikkledninger bør fjernes fra hovedledninger og kobles i kum er tatt med som en anbefaling og det er god lesing. Fordelene ved å gjøre dette burde vært enda mer utdypet med hensyn til fordelen dette gir med hensyn til drift og vedlikehold og ikke minst lekkasjekontroll. Jeg mener at det åpnes opp for mange flere metoder og mulighet ved å føre stikkledninger til kum. I vedlegg til studien er det utarbeidet prosjekteksempler. Dette er veldig bra og viser kreativitet og mulighetene som kan oppnås med NoDig.
Likevel burde nok dokumentet vært sendt ut for kvalitetssikring før lansering. Jeg frykter at dette dokumentet vil bli brukt som et «oppslagsverk» og da er det viktig at det som står skrevet er relatert til både nåtid og fremtid, avslutter Panman.