Mye NoDig i mulighetsstudien for VA-sektoren i Norge

Publicerad: 29 januari, 2022

Utblokking bør brukes  ved renovering av trykkledninger i tettbebygde strøk, ved renovering av større overføringsledninger og bør også vurderes ved separering, står det i mulighetsstudien. Her fra utblokking i Drammen.

Utblokking bør brukes ved renovering av trykkledninger i tettbebygde strøk, ved renovering av større overføringsledninger og bør også vurderes ved separering, står det i mulighetsstudien. Her fra utblokking i Drammen.

Mulighetsstudien for VA sektoren, som ble lagt fram denne uka, vier NoDig stor oppmerksomhet. For aktive SSTT-medlemmer er det imidlertid lite nytt, og det som presenteres vil trolig føre til debatt både blant rådgivere, entreprenører, ledningseiere og leverandører.

Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics i samarbeid med rådigverselskapene COWI og Kinei og har en bred historisk gjennomgang av gravefrie teknologier, men framtidsrettede muligheter er nærmest fraværende.
Det blir slått fast at grøftefri rørlegging i Norge har pågått siden 1960-tallet, med rørpressing under jernbane og vei. De første avløpsledningene ble renovert med strømpeforing på begynnelsen av 1970-tallet, i forbindelse med Mjøsaksjonen. Siden dette har metodene blitt flere og bedre, og det ernå et betydelig antall teknikker og metoder tilgjengelig.
Gjennom mer enn 50 års erfaring har gravefrie metoder (NoDig) fått sin plass i VA-teknologien, men det er hevet over enhver tvil at potensialet for bruk av NoDig på langt nær er fullt utnyttet. Der graving ofte vil være førstevalget ved etablering av helt nye ledningstraseer, vil NoDig ha sitt fortrinn ved ledningsfornyelse, heter det i rapporten.

-I flere sammenhenger vil en kombinasjon av graving og gravefrie metoder være mest bærekraftig når man ser på helhetsresultatet. NoDig-metoder deles inn i strukturelle, semistrukturelle og ikke-strukturelle metoder. Rapporte tar for seg seks ulike teknikker: 1) utblokking, 2) styrt boring i løsmasser, 3) strømpeforing/strømperenovering, 4) in-line / tettilsluttede rør, 5) renovering av stikkledning og 6) kumfornyelse. Til slutt beskrives kort det rådgiverne betegner som nyere utvikling innen gravefrie metoder, der de også trekker fram hindre for bruk.

Lite nytt utenfor Norge?
Rådgiverne skriver at de har vært  i kontakt med SSTT for å gjøre det de kaller en grundigere sjekk på hvorvidt det finnes nye metoder eller trender innen NoDig utenfor Norges grenser. Her er det styremedlem Hendrik Panman i Kjeldaas som blir sitert på at han ikke kjenner til nye metoder, men Pandman forteller at "rørproduktene" blir stadig bedre og sterkere. Spesielt gjelder dette strømpeforinger hvor trykkapasiteten stadig øker. Det kan  for ekempel nå leveres strømper som tåler trykk på 30 bar.
-Dette er en av utfordringene i Norge, hvor trykket i vannledningsnettet er forholdsvis høyt. Disse strømpeforingene er allerede i bruk i Norge. I England benytter man mye PU-coating  på stål- og støpejernsrør. Disse coatingene er i den senere tid blitt forsterket med karbonfilter for å bedre de mekaniske egenskapene og tåle høyere trykk. Denne metoden er lite benyttet i Norge, men enkelte større kommuner har benyttet metoden på støpejernsrør for vannledninger. Det er en trend i markedet med å gjennomføre tester av bend og T-rør for å finne ut hvor mye disse må forsterkes for å oppnå samme styrke som røret på rettstrekker, blir Pandman sitert på.

Kort introduksjon av de nevnte metodene

Utblokking omtaltes som en gravefri metode som erstatter en gammel ledning med et helt nytt rør med tilstrekkelig styrke for å oppnå en levetid på 100 år. Utblokking er den eneste NoDig-metoden for å oppdimensjonere eksisterende ledning og få et helt nytt rør i samme trasé uten graving.

Rådgiverne  mener utblokking bør brukes  ved renovering av trykkledninger i tettbebygde strøk, ved renovering av større overføringsledninger og bør også vurderes ved separering.

Styrt boring i løsmasser går ut på å styre en borestang (pilot) fra boremaskin ned i bakken gjennom prosjektert boretrase. Når pilot er boret frem til inntrekkingsgrop, monteres rømmekrone og medierør som trekkes tilbake til trekkegropa. Styrt boring kan benyttes på vannledninger, avløpsledninger/pumpeledninger, overvannsledninger, trekkerør for kabler fjernvarme, kjølerør m.m. Styrt boring er en strukturell metode. Rådgiverne mener styrt boring bør brukes ved etablering av nyanlegg, ved kryssinger under jernbane/vei og områder ved vanskelige grunnforhold.  Metoden kan benyttes ved erstatning for eksisterende anlegg, eventuelt ved «separering light», som det står i rapporten.

Strømpeforing/strømperenovering er den mest utbredte NoDig-metoden for fornyelse av eksisterende trykkløse selvfallsledninger. Dette er en velprøvd løsning for fornyelse av eksisterende trykkløse selvfallsledninger, heter det.

In-line / tettilsluttede rør omtales slik:  Et tettilsluttet rør er å betrakte som et strukturelt rør, hvilket innebærer at det ikke trenger styrke fra opprinnelig rør.Bruk av tettilsluttede rør har ikke hatt stor anvendelse i Norge, hovedsakelig grunnet vannledningsnettets høye trykk, sammenlignet med andre land. Da gir ikke rør SDR17 tilstrekkelig sikkerhetsfaktor, så fremt ikke røret har betydelig reststyrke. Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette vil kunne øke nytten av teknikken. For Swaglining har vi ikke denne begrensningen. Metoden gir en reduksjon i diameter, noe som oppfattes som negativt spesielt med tanke på brannvannsdekning. Ved å gjøre en hydraulisk analyse av nettet, kan man vurdere hvorvidt en mindre reduksjon i diameter vil ha konsekvens for tilstrekkelig brannvannsdekning. Vi mener in-line / tettilsluttede rør bør vurderes brukt på vannledninger der vanntrykket er maksimalt 6 bar, og eksisterende ledningsdimensjon har tilstrekkelig kapasitet.

Stikkledninger
Rapporten tar også for seg NoDig-metoder for renovering av ulike typer stikkledninger. Ved bruk av NoDig har man bedre mulighet for å benytte gravefri metode på stikkledninger for vann i fremtiden. På den måten unngås anboringer på hovedledninger mellom vannkummer. I stedet for å etablere stikkledning for vann med tilknytning til hovedledning med T-rør eller anboring, tilknytes alle stikkledninger i vannkummen. Stikkledningene legges da i varerør mellom vannkummen og eiendomsgrensen til boligtomt. Det medfører at en i fremtiden kan trekke stikkledningen ut og erstatte den med en ny ledning fra vannkum til eiendomsgrense eller annet valgt avslutningspunkt for varerøret. Alternativet til denne er en kombinasjonsløsning der stikkledningene etableres i hovedkummen.

Kumfornyelse  har også fått et eget avsnitt under NoDig i mulighetsstudien. Her forklares det at et VA-nett er en systemleveranse hvor alle komponenter må fungere sammen, og ved en renovering bør tilstanden til alle komponentene vurderes. En del av de eldre vann- og avløpskummene i Norge er av dårlig kvalitet. Kummene lekker, og mange vannkummer står fulle av grunnvann med neddykket armatur med betydelige korrosjonsangrep på metalliske deler. Det anbefales derfor at kommuner vurderer økt avstand mellom avløpskummer i nye anlegg; med ny og oppdatert teknologi (TV-kjøring, spyling/rengjøring) vil det ikke være nødvendig med visuell kontroll via kum som tidligere. Ved renovering av eksisterende anlegg bør det vurderes hvorvidt kummen har en funksjon, eller kan fjernes.

Hindre for bruk av gravefrie metoder
Rådgiverne kommer med flere argumenter som taler mot bruke av gravefrie metoder. Første argument av for liten kapasitet til å gjennomføre alle tiltak og arbeidsoppgaver rundt om i kommunene. Det handler om ressursmangel eller for få ansatte, mener rådgiverne.
Rekrutteringen til bransjen er ikke stor nok i dag til å dekke behovene i alle landets kommuner. Større og mer kompetente oppdragsgivere vil være positivt for økt bruk av NoDig og for å øke gjennomføringshastigheten. Større enheter vil kunne fremme økt bruk av gravefrie metoder, står det i rapporten.

Opplæring/kompetanse
Det blir videre understreket nødvendigheten av opplæring og informasjonstiltak innenfor NoDig for å øke kompetansen hos kommuner, rådgivere og entreprenører. Her bør Norsk Vann, SSTT og andre fagorganisasjonen være mer på banen. Økt kunnskap om gravefrie metoder bør også være pensum både på fagopplæring, bachelor og master.

Bedre kartlegging
God kartlegging av «tingenes tilstand» er en mangel i mange kommuner. God oversikt gir muligheter til å optimalisere løsninger og redusere risiko for endringer og kostnadsøkning. Dette omfatter også oversikt knyttet til det totale vannregnskapet, der gode målinger av mengder er en svært viktig del. Det er viktig at rammebetingelser med lover, forskrifter og tilsyn er organisert slik at dette ikke medfører ekstrabelastning for de som gjennomfører tiltak. Mange kommuner har fremdeles egen VA-norm, som inneholder særbestemmelser. Dette gjør det utfordrende både for entreprenører og rådgivere å «bevege seg» mellom kommuner.

Samfunnsøkonomiske kostnader
-Dersom kostnader i forbindelse med stengte gater, dårlig fremkommelighet med videre også var en del av vurderingene når man skal velge graving eller NoDig, er sjansen for at NoDig vinner frem i flere prosjekter større, heter det i rapporten, og rådgiverne skriver videre:
- Vanligvis vil anlegg med NoDig ha raskere gjennomføringstid/anleggstid, og kan således være et godt alternativ dersom tid er essensielt.
NoDig-løsninger kommer nesten alltid bedre ut miljømessig (lavere CO₂-utslipp) enn konvensjonell graving. Ved å stille krav til å gjennomføre denne type vurderinger ved valg av løsning, vil også dette være en pådriver for økt bruk av NoDig.

Det blir slått fast at mange små prosjekter favoriserer graving, og for å få fart på fornyelsen bør oppdrag ha et omfang på 20 – 30 millioner kroner. Ved for små prosjekter kan riggkostnadene fort bli for store.

NoDig-kapittelet tar til slutt for seg temaet teknologiutvikling. Her skriver rådgiverne at det «ville vært positivt med ytterligere teknologiutvikling i forbindelse med NoDig. Slik det er nå så er det spesielt behov for graving av stikkledninger/tilkoblinger som gjør at NoDig velges bort til fordel for tradisjonell graving. Det er likevel viktig å prioritere å ta i bruk teknologien som finnes i dag, heller enn å først intensivere teknologiutviklingen. Innovasjon/hverdagsinnovasjon gjennom økt bruk mener vi er mer riktig nå.», står det i rapporten, som ikke nevner noe av de store innovasjonsprosjektene som er i gang både i Trondheim og Oslo.

Utfordringer og anbefalinger
Rådgiverne mener bransjen har kapasitet til økt bruk av NoDig. Løsningen kan ofte være billigere og raskere å installere, samt gi mindre ulemper for tredjepart og lavere klimautslipp. Utfordringen for å øke bruken er kunnskap og kompetanse både hos byggherre og rådgiver, tilgjengelighet på utstyr og kapasitet i deler av landet, skepsis mot «nye» løsninger samt behov for graving av tilkoblinger.
Alle NoDig-metodene har sine fordeler og ulemper. Det er derfor vanskelig å trekke frem en spesifikk eller rangere disse internt. Kombinasjoner av flere NoDig-teknologier innenfor et planområde har også i enkelte tilfeller vist seg å være en fordel. Den ene trenger ikke utelukke den andre. Det er fremdeles noen «mangler» innenfor teknikkene, noe som medfører at en alltid må grave noe.
Dette gjør at noen kommuner kvier seg for å ta i bruk teknologien, og heller avvente til det finnes et «perfekt» og «gjennomprøvd» produkt. Dette hemmer utviklingen, gir mindre omfang av NoDig-entreprenører og færre muligheter til å drive utvikling i samarbeid med oppdragsgivere.

Best samfunnsøkonomisk lønnsomhet oppnås ved optimal bruk av teknologiene og kombinasjoner av disse. Forprosjekt eller andre tidligfasevurderinger er viktig for å vise hva som er kartlagt, eventuelt hva som mangler av data om eksisterende ledninger i grunnen. I tillegg er forprosjekt viktig for å vise hvilke vurderinger og anbefalinger som legges til grunn om hvilke metoder en bør benytte ved videre detaljplanlegging. I den forbindelse bør også miljø og bærekraft vektlegges. Vi ser ofte at mangler på opplysninger om ledninger, kabler og stikkledninger medfører store ekstrakostnader under utførelse, står det til slutt.

SSTT-redaksjonen vil innhente  tilbakemeldinger på den delen av rapporten som omhandler NoDig både fra representanter fra SSTT-styret og entreprenører som benytter seg av de ulike metodene.  

Vi tar selvsagt også i mot tilbakemeldinger fra andre med interesse av NoDig. 

 

Odd Borgestrand