Gårdbrukeren som ble «NoDig-misjonær»
Publicerad: 8 mars, 2021
Ola Sandem kaller seg «NoDig-misjonær», og bakgrunnen er at han var blant de første som la mye energi i å selge inn grøftefrie metoder til norske kommuner, lenge før begrepet NoDig ble lansert i Skandinavia og 10 år før den skandinaviske foreningen for grøftefrie metoder, SSTT, ble stiftet.
Fødselsattesten viser at tidligere daglig leder i Sandum AS, Ola Sandum, er født et par år etter 2.verdenskrig, men i kropp og sinn er han fortsatt en ungdom. Daglig trening, en stor familie og livsglede holder ham ung. Verdens største hoppbakke ligger bare et steinkast unna i Vikersund, men her nøyer han seg med å se på luftige svev. I eget yrkesliv har han tatt mange og viktige sprang for grøftefrie metoder.
Pågangsmot og entusiasme
Ola Sandum var opprinnelig gårdbruker og startet som NoDig entreprenør som en bigeskjeft i 1978. Sakte men sikkert jobbet han fram en virksomhet som i 1985 ble Sandum AS, med kona Anne som økonomiansvarlig og personalsjef. Ola tok seg av salg, markedsføring og den praktiske utførelsen av oppdragene. Det manglet ikke på entusiasme. De første årene var den større enn evnen til å tjene penger, men vi var bevisst på å tjene pengene før vi brukte dem, understreker Ola.
Sandum gikk ikke i ferdiglagte gjerninger. Han måtte kjempe mot konservative VA-sjefer landet rundt. Interessen for grøftefrie metoder var svært lav, og det var ikke så mange som hadde tro på løsningene Ola lanserte. I dag mener han det først og fremst skyldes uvitenhet og ikke vrang vilje.
Selv kom han nærmest ved en tilfeldighet over de ulike metodene gjennom den norske salgsrepresentanten for tyske Tracto-Technic. Ola ble fasinert over mulighetene for en nærmest gravefri fornyelse av ledningsnettet, og forsøkte seg først med boring under veier med framføring av kabler, og senere VA-ledninger i små dimensjoner. Han så et marked i å utvide kapasiteten på ledningsnettet både på vann og avløp gjennom utblokking. Denne metoden tok han i bruk på slutten av 80-tallet, og ble på mange måter Sandums fremste varemerke.
Skeptiske VA-ledere
-Jeg begynte i det små med kommuner rundt om på Østlandet. Her ble jeg møtt med mye skepsis, men klarte likevel å få VA-ledere til å overvære demoer med både boring og utblokking. Jeg hørte summingen og de mange kommentarene om at dette neppe ville fungere. Da demoen viste seg faktisk å fungere, da klappet ledningseierne, forteller Ola med sitt lune smil. Han var en person som aldri ga opp, og han var villig å satse noen ekstra kroner på markedsføring.
-Det var de veletablerte «småkongene» i VA-bransjen som var mest skeptisk. Nyutdannede ingeniører og kvinnelige rådgivere hadde imidlertid «trua», og de ble ofte døråpnere inn i kommunene, forteller Ola videre.
Hallingtreff en viktig arena
Det samme sier han om Hallingtreff, som startet med fagsamlinger på Geilo i 1997. Sandum AS var sammen med Olimb de to entreprenørene som ble med fra starten. Under disse treffene kom både Sandum og Olimb i kontakt med en rekke kommuner som viste interesse for NoDig metodene, og det er liten tvil om at både Hallingplast og de to entreprenørselskapene høstet gode frukter av samarbeidet og av de gode samtalene på kveldstid på både Highland og Bardøla hotellene.
Da Hallingplast startet import av elektroutstyr fra Friatec på midten av 90-tallet var det Arne Johansen i Nesodden kommune som viste størst interesse, og samarbeidet mellom Nesodden kommune og Sandum AS var allerede godt i gang. Da Hallingplast-leder Steinar Tragethon og VA-rådgiver Arve Hansen tok turen til Nesodden med sveiseutstyr for å gi Johansen ytterligere drahjelp med fornying av vannledningsnettet, ble dette også en oppsving for Sandum.
-Sammen med Arne Johansen sørget vi i stor grad for at vannforsyningen på Nesodden ble reddet. Kommunen sparte store summer på å si opp avtalen om kjøp av vann fra Bærum kommune, sier Ola.
En livsstil
-Jobben som NoDig entreprenør ble en livsstil. Det var ofte lange dager, men heldigvis var kona en del av arbeidsfellesskapet. Dette var noe vi gjorde sammen, og vi utviklet et selskap som fikk et godt rykte og på det meste var vi 15 fast ansatte. I sesongen hadde vi i tillegg mange innleide.
Sandum mener det ble en rivende utvikling for NoDig-fagene i den perioden han var aktiv, fram til 2010. SSTT kom på banen og arrangerte fagtreff med fokus på de ulike metodene. Stadig flere kommuner så at de kunne få flere meter med ledning for en rimeligere penge enn om de skulle grave grøfter. Det miljømessige aspektet vokste også fram i stadig større grad. Da Asplan Viak i Drammen utarbeidet en miljøkalkulator ble gevinstene enda tydeligere.
-Etter hvert utviklet vi en solid arbeidsplass med oppdrag over hele landet. Vi fikk utblokkingsoppdrag i Danmark og til og med oppdrag med mikrotunelkering i Quatar. Her fikk vi jobben med å føre fram kjølevann til aluminiumsverket som Hydro etablerte i landet. Rørene måtte etableres under motorveier, og da kom vår kompetanse til sin rett, sier Ola.
Oppdrag i Drammen og Oslo
Arbeidene med kloakkrammeplanen for Drammen kommune på midten av 1990-tallet var også en jobb Ola husker godt. Her ble det utført utblokking over hele Strømsø-området, der eksisterende avløpsledning ble utvidet til en 500 mm hovedledning.
-Dette var en stor jobb for oss, og her var Arve Hansen også med som en viktig drivkraft når vi først vant dette oppdraget.
Sandum husker også første gangen selskapet skulle utføre jobb i hovedstaden. Her var avdelingsingeniør John Bjørningstad en ivrig forkjemper for gravefrie metoder. Han mente det ble gravd alt for mye i Oslo sentrum, og innså at byen virkelig hadde en utfordring med aldrende ledningsnett som sprang lekk bare man så på rørene.
-Her er det mange som følger dere med argusøyne, så sørg for å gjøre en skikkelig jobb og pass på HMS-reglementet, var den tydelige beskjeden fra Bjørningstad. Han satte nærmest sin egen stilling på spill for at ledningsfornyelse med minimal graving skulle lykkes.
-Vi ble egentlig litt skremt av denne mannen, men visste at vi her hadde en mann på vår side, sier Ola i dag. Bjørningstad har sammen med Lars Wermskog og flere andre i Oslo VAV betydd mye for NoDig-markedet, mener Sandum.
Porsgrunn en foregangskommune
Han vil gjerne også trekke fram avdelingsleder for kommunalteknikk i Porsgrunn kommune, Ole Helgedagsrud. Han var en av de virkelig store ildsjelene i kommune-Norge. Han sørget for flere fagtreff i SSTT-regi for å vise fram metodene og fortelle byens innbyggere at vann og avløp er viktig del av byens infrastruktur. Her fikk Sandum AS mange oppdrag, blant annet med utblokking av både vann- og avløpsnettet.
Norsk Telegrambyrå skrev følgende etter et av SSTT-treffene i byen:
Helgedagsrud trekker fram tre hovedutfordringer i kommunens vannlednings-satsing: - Først og fremst må vi kvitte oss med asbestsement vannledninger. Vi må rehabilitere en rekke strekk med duktile støpejernsrør fra 70-tallet som nå er utsatt for utvendig korrosjon på grunn av langvarig kontakt med marin leire og humus.
Kommunen skal også skifte ut en hovedledning mellom Skjelsvik og Løvsjø. Dagens ledning med grått støpejern har for liten kapasitet, mener Helgedagsrud, som nå har bestemt 1000 meter med dimensjonsøkning fra 200 til 300 millimeter der det skal benyttes PE-rør med kappe . Utblokkingsfirmaet Sandum AS i Vikersund har fått dette oppdraget.
- Vi skylder befolkningen å benytte de mest miljøvennlige metodene dersom dette er praktisk gjennomførbart, sier Helgedagsrud, som også understreker at kontrollert boring for eksempel, ofte er betydelig rimeligere og mer miljøvennlig enn å skyte grøfter. Av kommunens totale VA-budsjett for ledningsfornyelse i 2008 og 2009 vil nærmere 40 prosent gå til NoDig prosjekter, og Helgedagsrud håper at denne prosentandelen vil øke ytterligere i årene som kommer. En treårig rammeavtale blant annet med Sandum AS er et virkemiddel for å øke denne typen rehabliteringsoppdrag.
I Porsgrunn kommune ble en rekke ledningsstrekk utvidet til større dimensjoner og dermed bedre kapasitet ved å benytte utblokking. Det samme skjedde i Larvik kommune der Sandum totalt fornyet nærmere 30.000 meter med vannledninger.
-Vi oppdaterte alltid ledningene til større dimensjoner og dermed bedre kapasitet, forteller han.
Solgte til Oslo Vei AS
Sønnen Kristian skulle etter hvert bli en nøkkelperson i Sandum AS, men da Ola i 2010 bestemte seg for å runde av sin yrkeskarriere etter over 30 års hardt arbeid, var det ingen selvfølge at Kristian skulle overta selskapet. Kristian ønsket å bygge opp eget selskap sammen med sin gode kollega Nils Kristian Skretteberg, og slik ble det. Ola solgte livsverket sitt til Oslo Vei, mens Kristian og Nils Kristian bygde opp Steg Entreprenør AS, et selskap som i dag har et sterkt merkenavn innen NoDig i Norge.
Sandum AS nådde en omsetning på drøye 50 millioner da Oslo Vei viste interesse og tok over selskapet i 2010. Det skulle imidlertid bare gå to år før de nye eierne klarte å kjøre selskapet i grøfta. For Ola Sandum var det en vond opplevelse, spesielt fordi han ikke hadde vært tydelig på at firmanavnet burde endres etter oppkjøpet. Dermed var det mange som trodde at Ola Sandum selv hadde ført selskapet i uføret.
-Det er ikke alltid like smart å bruke familienavn som firmanavn, og i dag er det faktisk noe jeg vil advare mot, sier Ola Sandum.
De som kjenner bransjen vet at Ola Sandum opptrådte ryddig og etterrettelig. Nå er det gått 11 år siden han startet sin nye epoke i livet. Fortsatt følger han med på NoDig-bransjen, og er imponert over hva sønnen og hans arbeidskolleger utrettet innenfor norsk infrastruktur. Han mener SSTT fortsatt spiller en viktig rolle for å utvikle nye metoder og smarte og miljøvennlig løsninger.
-SSTT var og er en viktig arena. Når fagfolk møtes skjer det alltid noe konstruktiv og innovativt, mener Ola Sandum.
Aktiv pensjonist
Som pensjonist har han og kona Anne stor glede av feriereiser. Sammen elsker de å utforske verden og møte ulike kulturer.
-Hvert kontinent har sine særegenheter som vi har stor glede av å oppleve, sier han. Nå håper han interessen og gleden av reiser kan gjenopptas når Covid-19 pandemien kommer under kontroll.
Hjemme i Vikersund er det hus og hage, barn og barnebarn som sysselsetter den spreke 73-åringen.
-Vi er en familie med godt samhold. Nå har vi totalt 12 barnebarn, og alle skal selvsagt ha litt av oss. Så får vi veldig mye igjen også da, sier NoDig-misjonæren, som tross alt innrømmer at han savner fagtreffene og de gode samtalene med kolleger fra egen generasjon.